Bortemålsregelen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Bortemålsregelen er en regel innen fotball, som brukes for å kåre en vinner av kampen, i de turneringene hvor lagene møter hverandre over to kamper, hjemme og borte. Champions League benytter seg av bortemålsregelen i sine sluttspillkamper. Om resultatet mellom to lag etter to kamper er uavgjort, vil det laget som har scoret flest mål på bortebane være vinner av oppgjøret.

Eksempel: I kvartfinalen i Champions League i 2010, vant Bayern München 2-1 over Manchester United, på hjemmebanen sin, Allianz Arena. I returoppgjøret på Old Trafford, vant Manchester United 3-2. Da var sammenlagtstillingen 4-4. Men i kampen i Tyskland scoret Manchester United bare ett bortemål, mens Bayern München scoret to i England. Dermed gikk Bayern München videre til semifinalen.

Om lagene har scoret like mange mål på bortebane, vil oppgjøret bli avgjort ved ekstraomganger (2x15 minutter), og eventuelt straffesparkkonkurranse i det siste møtet mellom lagene. En lett måte å si om et oppgjør skal avgjøres ved bortemålsregelen eller ved ekstraomganger er om resultatet blir likt til hjemmelaget i begge kampene. Om et lag vinner 2-1 hjemme for å så tape 1-2 borte. Da har begge lagene ett bortemål hver, mens sammenlagtstillingen er 3-3. Da skal det spilles ekstraomganger og eventuelt straffesparkkonkurranse.