Olympiakos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Olympiakos
Ολυμπιακός Σύνδεσμος
Φιλάθλων Πειραιώς
«Olympisk forenig for sportsvenner i Piraeus»
Olympiakos
Stiftet10. mars 1925 (99 år)
Nettsidehttps://www.olympiacos.org/
Idrettsgren(er)Fotball for menn
KallenavnΟ Θρύλος («Legenden»)
HjemmebaneGeorgios Karaiskakis
Kapasitet32 115
LigaSuperligaen (2021–2022)
LandHellas
StedPireus
EierEvangelos Marinakis
Annet1.-plass i Superligaen 2021–2022 (Seriemester)
Administrasjon
StyrelederHellas’ flagg Evangelos Marinakis
HovedtrenerSpanias flagg Míchel
Hjemmedrakt
Bortedrakt

Olympiakos SFP (Olympiakos Syndesmos Filathlon Peiraios) er en gresk idrettsklubb med egne avdelinger for blant annet fotball, basketball, volleyball, friidrett, vannpolo.

Klubbens fotballag spiller på gresk fotballs høyeste nivå i den greske super liga. Klubben ble stiftet i 1925, og spiller hjemmekampene sine på Georgios Karaiskakis Stadion i Pireus. Byen Pireus er en havneby som ligger sør for den greske hovedstaden Athen. Olympiakos var en av initiativtakerne og stifterne av den nye europeiske klubb-unionen (ECA), som overtok etter G-14.[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

Tidlig suksess[rediger | rediger kilde]

Den 10. mars 1925 ble klubben stiftet som følge av en fusjon mellom de to Pireusklubbene Pireus sports- og fotballforening og Pireus klubb for sportsvenner. Klubbens fulle navn betyr «Olympisk forening for sportsvenner i Piraeus» og henspiller på de såkalte olympiske idealer – den atletiske styrke, den noble kappestrid, den rettferdige seier. Klubbens emblem, den laurbærbekransede yngling, viser på samme måte til disse antikke idealene. Klubbens første offisielle fotballkamp ble spilt den 30. april 1925 mot en delegasjon fra det franske krigsskipet "Jeanne d'Arc".

Klubben ble et symbol for arbeiderklassen ikke bare i Athen, men også i hele Hellas. Derfor strømmet fansen til, og allerede tidlig på 1930-tallet hadde velodromen i Pireus (senere Georgios Karaiskakis Stadion) ofte fulle tribuner på kampene.

Olympiakos deltok i det første Pireusmesterskapet, som ble arrangert i 1925, og ble kåret til mester etter å ha gått ubeseiret gjennom turneringen. Med unntak av mesterskapet i 1938 vant Olympiakos alle Pireusmesterskap de deltok i frem til 1959, da en nasjonal liga ble opprettet i stedet for de regionale mesterskapene. Det greske fotballforbundet ble stiftet i 1926 og året etter ble det første offisielle Panhellenske mesterskapet avholdt.[2] [3] Her møttes de regionale mestrene fra henholdsvis Thessaloniki, Athen og Pireus og gjorde opp seg i mellom om å være landets beste fotballag. De tre lagene møttes innbyrdes i vennskapskamper, før de året etter ble med i det opprinnelige mesterskapet igjen. I denne sesongen endte Olympiakos sist etter Panathinaikos og Aris.

Olympiakos vant sitt første seriegull i sesongen 1930/1931, og det skulle vise seg å være starten på en suksessrik æra. Innen 1940 hadde klubben allerede vunnet seks mesterskap. Innen 1960 hadde de vunnet 15 av de 23 seriemesterskapene som hadde blitt arrangert,[3] i tillegg til ni greske cupmesterskap.[4] Det legendariske Olympiakos-laget på 1950-tallet, med storspillere som Andreas Mouratis, Savvas Theodoridis, Ilias Rosidis, Thanasis Bebis, Ilias Yfantis, Kostas Polychronios og Georgios Darivas, vant seks mesterskap på rad fra 1954 til 1960. I tillegg vant de cupen i årene 1957, 1958 og 1959. Dette står fortsatt som eneste gang en gresk klubb har vunnet «The Double» tre år på rad.

Vanskelige tider[rediger | rediger kilde]

For sesongen 1959/1960 besluttet fotballforbundet å danne en nasjonal liga med 16 lag.[3] De første seks sesongene sluttet Olympiakos på 2.- og 3.-plass før de seseongen 1965/1966 omsider ble seriemester. Årene fra 1960 til 1972 var en svakere periode i klubbens historie, med kun to seriemesterskap og seks cupmesterskap. Men med den nye presidenten Nikos Goulandris kom atter suksess til Georgios Karaiskakis. Lakis Petropoulos ble lagets nye trener, og hentet stjernespillere som Giorgos Delikaris, Yves Triantafyllos, Julio Losada, Milton Viera og Dimitris Persidis. Klubben vant deretter ligaen de tre følgende sesongene, inkludert to cupmesterskap. Sesongen 1973/1974 var særdeles suksessrik med rekord både i poengsum (59) og antall mål (102).[5] Goulandris trakk seg imidlertid som president i 1975, og det ble starten på en ny vanskelig periode for Olympiakos.

Innen begynnelsen av 1980-tallet var klubben tilbake på topp igjen, og vant serien fire år på rad (1980-1983).[3] Olympiakos hadde en rekke gode spillere, anført av keeperen Nikos Sarganis, spissen Nikos Anastopoulos og midtbanespilleren Tasos Mitropoulos. Alketas Panagoulias, som tidligere hadde trent både det greske og det amerikanske landslaget, var Olympiakos sin trener fra 1981 til 1983, og igjen i sesongen 1986/1987.

Olympiakos' tyngste periode gjennom tidene kom i perioden fra slutten av 1980-tallet til midten på 1990-tallet, og klubben tok ikke en eneste tittel mellom 1988 og 1996. Sesongen 1987/1988 står som klubbens svakeste gjennom tidene, med kun en 8.-plass på tabellen.

Total dominans[rediger | rediger kilde]

Situasjonen i Olympiakos forbedret seg kraftig da forretningsmannen Sokratis Kokkalis ble president i klubben i 1993. Etter en tøff start med nedbetaling av gjeld, startet Kokkalis lagbyggingen med å ansette tidligere AEK-trener Dušan Bajević i 1996. Siden saumfarte Kokkalis det som var av talenter i Hellas, og signerte blant annet serbiske Predrag Đorđević og grekerne Stelios Giannakopoulos, Grigoris Georgatos, Georgios Anatolakis, Dimitris Mavrogennidis, Alexandros Alexandris, Georgios Amanatidis og Andreas Niniadis. Samtlige av disse ble i klubben i minst fem år.

Olympiakos hadde sin beste sesong i 1998/1999, da de vant både liga- og cupgull, samtidig som de kom seg til kvartfinalen i Champions League. Olympiakos vant i denne perioden syv mesterskap på rad, og slo dermed sin egen rekord.[3] Klubben fikk tak i gode spillere som Giovanni, Rivaldo, Zlatko Zahovic og Christian Karembeau. Men selv ikke det var nok til å gi laget videre suksess i Europa, og dette bidro trolig til at Olympiakos i løpet av en 4-års periode hadde hele elleve trenere.

Til tross for de hyppige trenerskiftene, fortsatte Olympiakos å vinne hjemlige titler. Men både sesongen 2001/2002 og 2002/2003 ble vunnet på målforskjell. Året etter var det derimot slutt på at marginene tippet i Olympiakos sin favør, og det ble hovedrivalen fra «Leoforos», Panathinaikos, som tok hjem seriegullet. Dette gjorde at president Kokkalis måtte på sommerhandel, og det førte til at den tidligere verdenseneren Rivaldo ankom til klubben. Rivaldo skapte et fryktet par sammen med bestekameraten Giovanni, og de to skjøt til sammen Olympiakos til både cup og seriegull. I Champions League var også klubben svært nære på å ta seg videre fra gruppespillet, men tapte 3-1 på Anfield mot Liverpool. Etter sesongen trakk Dusan Bajevic seg igjen som trener for klubben, og det samme gjorde yndlingen Giovanni.

Trond Sollied som trener[rediger | rediger kilde]

Det førte til at nordmannen Trond Sollied ble ny trener i Olympiakos, og ranaværingen gjorde sine saker bra i den hjemlige serien. Like før han kom til klubben, hadde Olympiakos signert Michalis Konstantinou fra Panathinaikos. Dette skapte stor oppstand hos erkerivalen. Olympiakos vant sesongen 2005/2006 samtlige fire derby-kamper mot Panathinaikos og AEK Athen, noe som ikke hadde skjedd siden 1972/1973-sesongen. Målforskjellen i disse kampene ble til sammen 11-3 i Olympiakos' favør, og det hele kronet seg med en 3-0 seier mot AEK i cupfinalen.

Dette fikk Kokkalis til å tro på Sollied ferdigheter, og ga nordmannen frie tøyler på overgangsmarkedet neste sommer. Men da klubben gjorde sin andre katastrofale sesong ute i Europa på rad, ble Sollied sparket på slutten av året 2006.

Takis Lemonis, en tidligere spiller og trener i klubben, tok igjen over. Lemonis førte Olympiakos til seriegull, men klarte ikke å tangere rekorden på tre strake "The Double". I sommeren av 2007 gjorde Olympiakos flere viktige overganger, som på hver sin måte forsterket klubben. I tillegg ble Nery Castillo solgt til Shakhtar Donetsk for 20 millioner euro, noe som står som den dyreste overgangen noensinne i gresk fotball. Dette førte til at klubben kunne hente Fernando Belluschi vinteren 2008.

Olympiakos gjorde en god sesong, selv om det ofte var langt mellom storspillet. Lemonis defensive legning var sannsynligvis avgjørende for at klubben tok seg videre i Champions League på samme poengsum som Real Madrid, og slo ut Lazio og Werder Bremen. I åttendedelsfinalen ble det stopp mot Chelsea etter at klubben tapte 3-0 på Stamford Bridge. Oppgjøret på Georgios Karaiskakis endte 0-0. Til tross for dette, ble Takis Lemonis sparket på våren 2008 etter en variabel vårsesong. Assistenten Jose Segura tok over på midlertidig basis, og førte Olympiakos til nok en "The Double".

I juni 2008 tok spanske Ernesto Valverde over som trener i klubben.

Stadion[rediger | rediger kilde]

Georgios Karaiskakis Stadion (Gresk: Γήπεδο Γεώργιος Καραϊσκάκης) ligger i området Faliron i Pireus, og den gamle metroen i Athen går midt mellom «Karaiskaki» og Olympiakos sin basketstadion, «Fred- og vennskapsstadion» (Στάδιο Ειρήνης και Φιλίας). Georgios Karaiskakis Stadion er oppkalt etter den greske krigshelten med samme navn, som falt i kampen mot tyrkerne omtrent i området der stadionet ligger nå. Olympiakos eier ikke stadionet, men skal spille der ut 2052 i første omgang. Også det greske landslaget spiller sine kamper på dette stadionet som tar 33 344 tilskuere.

Stadionet var opprinnelig bygd for de olympiske leker i 1896, der den for det meste var brukt til banesykling. Først ble den kalt Pireus Velodrom, før den ble oppkalt for å hedre Georgios Karaiskakis etter renoveringen på 60-tallet. Da fotballen for fullt ble innført i Hellas, ble den Olympiakos sin hjemmebane, noe det var helt til starten på 1960-tallet. Da ble den kraftig renovert, før den i 2003 ble revet. Stadionet var blitt av for dårlig kvalitet, og det skulle snus 90 grader og bygges på nytt igjen til de olympiske leker i 2004. Mars 2003 stod byggingen ferdig, men Olympiakos brukte ikke stadionet igjen før august 2004. Olympiakos hadde forlatt stadionet på grunn av dets dårlige kvalitet i 1998, og hadde i mellomtiden brukt Olympiastadion og Rizoupoli Stadion.

Cupvinnercup-finalen mellom Chelsea og Real Madrid i 1971 ble holdt på stadionet. Den første kampen endte uavgjort 1-1 fremfor 42 000 tilskuere, og det ble dermed omkamp to dager senere. 35 000 så denne kampen, som Chelsea til slutt vant 2-1. Georgios Karaiskakis Stadion er blant de 15 stadionene i Europa som er klassifisert til fire-stjerners av UEFA.

Supportere og popularitet[rediger | rediger kilde]

Olympiakos sin offisielle fanbase heter Gate 7 (Θύρα 7), og er oppkalt etter tribunedelen der 21 mennesker mistet livet den 8. februar 1981. Etter en kamp mot AEK Athen, som Olympiakos vant 6-0, stormet folk mot utgangen for å hedre sine helter. Ved utgang nummer syv var imidlertid en dør blitt stengt ved et uhell, og folkene lengst nede i trappen ble regelrett klemt ihjel av folkemassene som fosset på fra ovenfor. Ytterligere 42 ble lettere eller alvorlig skadet. Dette er regnet som den største tragedien i gresk fotball noensinne. Olympiakos-supporterne kalte sin nye supporterklubb Gate 7 for å hedre ofrene fra "Thyra", utgang, nummer syv. Olympiakos mest hardbarkede supportere står nå i området rundt utgang nummer syv. Den 8. februar 2006, 25 år etter tragedien, ble det avholdt en seremoni på Georgios Karaiskakis med et minutts stillhet og et enormt banner fra fansen.

Ifølge galluper som har blitt foretatt jevnlig siden 1988, har Olympiakos i denne perioden vært Hellas' mest populære lag. De røde fra havnen i Pireus representerte arbeiderklassen, og populariteten ble stadig større. I storhetstiden på 50-tallet begynte imidlertid klubben å tiltrekke seg fans fra flere sosiale klasser. Flere undersøkelser har siden blitt tatt i magasiner og aviser, og de aller fleste har vist at Olympiakos er den mest populære klubben i Hellas. Totalt i landet har klubben om lag to millioner supportere. De fleste av supporterne kommer fra Athen, Peloponnes og Thessalia.

Det har opp gjennom tidene etablert seg et sterkt vennskap mellom fanbasene til Olympiakos og den serbiske klubben Røde stjerne Beograd, og nesten til hver eneste kamp er det utveksling av supportere mellom klubbene. Spesielt i kampene nord i landet, er serbere godt representert.

Rivalisering med andre klubber[rediger | rediger kilde]

Fotball er et hett tema i Hellas, og det finnes få eller ingen land i Europa som vier sin fritid så til de grader til fotball som det grekere i de store byene gjør. Olympiakos' hovedrivaler er Panathinaikos, noe det har vært siden slutten av 20-tallet. Olympiakos representerte i starten arbeiderklassen i Athen og Pireus, mens PAO var overklassens klubb. Det sies at hver kamp mellom disse to lagene deler Hellas i to. Lagene er de suverent mest suksessrike både i fotball og basketball i Hellas, og har omtrent like mange supportere. Dessverre har det mildt sagt hatefulle forholdet mellom klubbene ført til mange dødsfall opp gjennom tidene. Senest i mars 2007 ble en politimann, som holdt med Panathinaikos, knivstukket og drept etter en vannpolo-kamp for kvinner lagene i mellom. Også etter at Olympiakos hadde slått Panathinaikos 4-0 i januar 2008, ble en Olympiakos-supporter knivstukket og drept. Det er imidlertid usikkert hvor mye den sistnevnte saken hadde med fotball å gjøre.

Olympiakos' andre store rival er AEK Athen, en klubb som i førstesak ble en rival etter at Dušan Bajević forlot AEK for Olympiakos i 1996. Bajević hadde ført AEK til nye høyder, og det satte sinnene i kok hos supporterne til de gule da serberen forlot klubben til fordel for Olympiakos. Også mellom PAOK Thessaloniki og Olympiakos er det stort rivalisering. Dette kommer først og fremst av at Olympiakos prøvde å lokke PAOK-helten Giorgos Koudas til klubben midt på sekstitallet. Koudas kom til Olympiakos og gjorde sin debut, men det massive presset fra fansen gjorde at PAOK måtte trekke seg fra handelen. Koudas returnerte til Thessalonki, og er den dag i dag regnet som den største spilleren som noensinne har ikledt seg den svart-hvite drakten med sine 504 seriekamper i løpet av 21 år.

Det finnes også et visst rivaleri mellom Olympiakos og Ethnikos Pireus, men siden laget fra Elliniko Stadium de siste årene har holdt til i divisjonen under Olympiakos, har rivalieret avtatt. Også kamper mellom Aris og Olympiakos har en spesiell atmosfære, men dette er mer regnet som vennskapelig rivaleri. Siden OFI Kreta har tjent som et slags hjelpelag for Panathinaikos i mange år, har det også utviklet seg et visst rivaleri mellom Olympiakos og laget fra Kretas hovedstad.

Spillerstall[rediger | rediger kilde]

Oppdatert 11. mai 2022. [6]

Nr. Posisjon Spiller
2 Kroatias flagg F Šime Vrsaljko
4 Guineas flagg MB Μady Camara
5 Portugals flagg MB André Horta (på lån fra Braga)
7 Nigerias flagg MB Henry Onyekuru
8 Spanias flagg MB Vicente Iborra
10 Portugals flagg MB Gelson Martins
11 Marokkos flagg A Youssef El Arabi
14 Hellas’ flagg MB Thanasis Androutsos
15 Hellas’ flagg MB Sotiris Alexandropoulos (på lån fra Sporting CP)
17 Hellas’ flagg MB Marios Vrousai
18 Spanias flagg F Quini
19 Hellas’ flagg MB Giorgos Masouras
20 Portugals flagg MB João Carvalho
22 Guineas flagg MB Aguibou Camara
23 Brasils flagg F Rodinei
24 Senegals flagg F Ousseynou Ba
25 Ecuadors flagg F Jackson Porozo (på lån fra Troyes)
27 Englands flagg F Omar Richards (på lån fra Nottingham Forest)
29 Brasils flagg A Francisco Soares
Nr. Posisjon Spiller
33 Sør-Koreas flagg MB Hwang In-beom
34 Hellas’ flagg F Avraam Papadopoulos
36 Guineas flagg MB Mamadou Kané
40 Hellas’ flagg F Kostas Manolas
41 Frankrikes flagg F Giulian Biancone
44 Hellas’ flagg K Ilias Karargyris
45 Hellas’ flagg F Panagiotis Restos
47 Mauritanias flagg A Aboubakar Kamara
53 Hellas’ flagg MB Kostas Fortounis
56 Portugals flagg A Daniel Podence (på lån fra Wolves)
66 Senegals flagg F Pape Abou Cissé
75 Hellas’ flagg F Fotis Kitsos
77 Kapp Verdes flagg MB Garry Rodrigues
85 Spanias flagg MB Diby Keita
86 Frankrikes flagg MB Abdoulaye Dabo
88 Hellas’ flagg K Konstantinos Tzolakis
91 Hellas’ flagg K Alexandros Paschalakis
Israels flagg F Doron Leidner

Utlånte spillere[rediger | rediger kilde]

Nr. Posisjon Spiller
8 Kameruns flagg MB Pierre Kunde (hos Atromitos til 30. juni 2024)
9 Egypts flagg A Hassan (hos Konyaspor til 30. juni 2022)
10 Portugals flagg MB Pêpê (hos Ankaragücü til 30. juni 2023)
21 Spanias flagg MB Pep Biel (hos Augsburg til 30. juni 2024)
Nr. Posisjon Spiller
21 Frankrikes flagg MB Bandiougou Fadiga (hos Ionikos til 30. juni 2023)
22 Argentinas flagg MB Maximiliano Lovera (hos Omonia til 30. juni 2022)
Brasils flagg F Ramon (hos Espanyol til 30. juni 2024)
Skottlands flagg MB Jordan Holsgrove (hos Estoril til 30. juni 2024)

Meritter[rediger | rediger kilde]

Trofe Antall År
Gresk ligamester 47 1931, 1933, 1934, 1936, 1937, 1938, 1947, 1948, 1951, 1954,
1955, 1956, 1957, 1958, 1959, 1966, 1967, 1973, 1974, 1975,
1980, 1981, 1982, 1983, 1987, 1997, 1998, 1999, 2000, 2001
2002, 2003, 2005, 2006, 2007, 2008, 2009, 2011, 2012, 2013
2014, 2015, 2016, 2017, 2020, 2021, 2022
Gresk cupmester 28 1947, 1951, 1952, 1953, 1954, 1957, 1958, 1959, 1960, 1961,
1963, 1965, 1968, 1971, 1973, 1975, 1981, 1990, 1992, 1999,
2005, 2006, 2008, 2009, 2012, 2013, 2015, 2020
Gresk supercup 4 1980, 1987, 1992, 2007
Balkan cup 1 1963

Ledere i klubben[rediger | rediger kilde]

Hovedstyre[rediger | rediger kilde]

  • President: Evagelos Marinakis
  • Visepresident: G. Moralis
  • Sportslig leder: Ioannis Chrisikopoulos
  • Technical Manager: Darko Kovacevic

Trener-stab[rediger | rediger kilde]

  • Hovedtrener: Marco Silva
  • Assistent: Ion Aspiazu
  • Keeper-trener: Alekos Rantos
  • Fysisk trener: Alexantro Caseres
  • Kondisjons-trener: Nikos Karidas
  • Oppsynsmann: Petros Rigoutsos
  • Direktør av yngre avdeling: Herman Vermeulen

Medisinsk stab[rediger | rediger kilde]

  • Klubb-doktor: Dr. Giannis Anagnostopoulos
  • Assistent: Ukjent
  • Fysioterapeut: Theodoros Balidis

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Agreement heralds new era in football». UEFA. 21. januar 2008. Besøkt 27. juli 2008. 
  2. ^ «HFF: Historie». Greske fotballforbundet (HFF). Arkivert fra originalen 24. juli 2009. Besøkt 27. juli 2008.  Gresk
  3. ^ a b c d e «Greske mesterskap (f.o.m. 1927-28)». Greske fotballforbundet (HFF). Arkivert fra originalen 14. april 2010. Besøkt 27. juli 2008.  Gresk
  4. ^ «Greske cupmesterskap». Greske fotballforbundet (HFF). Arkivert fra originalen 3. oktober 2008. Besøkt 27. juli 2008.  Engelsk
  5. ^ «Serietabell 1973-1974». Greske fotballforbundet (HFF). Arkivert fra originalen 4. mai 2010. Besøkt 27. juli 2008.  Gresk
  6. ^ [1]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]