Johannes Døperen
| Johannes Døperen Forkynner |
|||
|---|---|---|---|
 |
|||
| Født | 24. juni (trad.), år 1 f.Kr Jerusalem |
||
| Død | ca. 29 Jerusalem |
||
| Saligkåret | - | ||
| Helligkåret | - | ||
| Anerkjent av | Den katolske kirke, Den ortodokse kirke, har særstilling også i protestantiske kirker | ||
| Festdag | 24. juni (o.a.) | ||
| Se også | Ekstern biografi | ||
| Vernehelgen | Malta, Burgund, Provence, Firenze, Amiens, for vevere, skreddere, snekkere, buntmakere, garvere, fargere, smeder, hovsmeder, tømrere, salmakere, vindyrkere, gjestgivere, tønnebindere, skorsteinsfeiere, arkitekter, murere, steinhoggere, kinoeiere, gjetere, bønder, musikere, dansere, sangere, karmelitter, Malteserordenen (Johannittene); for husdyr, sauer og lam, for vinstokkene, for motorveier, for dåpen, for monastisk liv; ved abstinens; mot epilepsi, hodesmerter, heshet, svindel, barnesykdommer, frykt og angst; mot hagl | ||
| I kunsten | Ikledd kamelhårskappe, ofte vist mens han døper Jesus | ||
Johannes Døperen er en skikkelse i Det nye testamente. Han døpte sin tremenning Jesus Kristus i Jordanelven.
Innhold |
[rediger] Beretningen
Han var sønn av den jødiske presten Sakarja og hans hustru Elisabeth. Hun var Jomfru Marias slektning, ifølge noen tradisjoner var de kusiner. Det fortelles i Bibelen at Maria besøkte Elisabeth mens de begge var svangre, og at barnet da «hoppet av fryd» i hennes mage. I Den katolske kirke mener man at Johannes da ble løst fra arvesynden, og dermed født uten skyld (dog ikke unnfanget uten skyld som Maria).
Johannes oppholdt seg ifølge evangeliene i Judeas ødemark og i traktene rundt Jordanelven. Han var nasireer. Han forkynte at folket måtte omvende seg og la seg døpe for å være rede til å ta imot Guds Sønn. Noen av dem som han døpte ble hans disipler.
Han døpte med tiden også Jesus, og fortellingen om det er velkjent. Guds ånd kom ned i skikkelse av en due etter at Jesus var døpt.
Kong Herodes Antipas fikk ham halshugget etter ønske fra sin kone Herodias, som var hans halvbrors tidligere kone. Dette ble etter jødisk syn regnet som ulovlig, og Johannes hadde fordømt ekteskapet, hvilket førte til at hun la ham for hat. Kongen holdt Johannes fanget på et sted som gjerne blir identifisert som festningen Machaerus, femten kilometer øst for Dødehavet. Under Herodes' fødselsdag danset Herodias' datter Salome og som takk for sin oppvisning sa Herodes at hun skulle få ønske seg hva hun ville. Salome gikk til sin mor og spurte hva hun skulle ønske seg, og Herodias sa at hun skulle be om Johannes' hode på et fat. Han ble gravlagt av sine disipler i Sebaste i Samaria.
[rediger] Festdager
Tradisjonelle kirkelige festdager til minne om Johannes Døperen er:
- Johannes unnfangelse den 23. september
- Johannes dag den 7. januar, dagen etter epifania, feiringen av Kristi dåp
- Første og andre gjenfinnelse av Johannes hode den 24. februar
- Tredje gjenfinnelse av Johannes hode den 25. mai
- Jonsok den 24. juni til minne om Johannes' fødsel. Dagen er markert med sol og timeglass på primstaven.
- Johannes halshogg den 29. august til minne om dødsdagen
I Danmark og Norge var St. Johannes også kjent som St. Hans, en kortform av Johannes, og har gitt navn til høytiden St. Hans eller jonsok, den 24. juni som tradisjonelt regnes som hans fødselsdag, fordi det fortelles i Det nye testamente at da Maria unnfanget var Elisabeth seks måneder på vei; han ble altså født et halvt år før Jesus. Dagen var helligdag inntil festdagsreduksjonen av 1770.
[rediger] Islamsk syn
I Koranen blir fødselen til Johannes og fødselen til Jesus omtalt parallelt; begge fødsler var mirakuløse etter Guds inngripen: Sakarja var gammel og Elisabeth var ufruktbar da Gud skapte Johannes i morslivet. Johannes og Jesus regnes begge som profeter innen islam. Det som skal være relikvier etter Johannes oppbevares i Omajademoskeen i Damaskus.
[rediger] Se også
