Liste over stavkirker i Norge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Heddal stavkirke
Foto: J. P. Fagerback, 2005
Johannes Flintoe (1828) Heddal stavkirke, et av de eldste bilder av en stavkirke.

En stavkirke er en kirke bygget av tre med en bærende konstruksjon av staver (stolper) som står på liggende sviller eller syllstokker og bærer stavlegjer. De konstruktive leddene i veggen danner rammer med en utfylling av stående planker eller tiler. Stavene har gitt navn til kirketypen. Nå regnes stavkirkene for å være blant de viktigste representanter for europeisk middelalderarkitektur i tre og er representert ved Urnes stavkirkeUNESCOs liste over verdensarven.

Listen inneholder 28 bevarte stavkirker. I tillegg vises det til Fantoft stavkirke som er en rekonstruksjon av den nedbrente kirke, Vang kirke som i dag befinner seg i Polen og to av de kirkene som ble bygget på 1600-tallet med inspirasjon fra stavkirkene, Fåvang og Vågå. I tillegg finnes flere kopier og miniatyrer som ikke medtas i denne listen. Uvdal kirke fra 1893 er bygget i dragestil og andre stilelementer, men er ikke med på listen.


Utbredelse og tapte stavkirker[rediger | rediger kilde]

I middelalderen var det antakelig over 1000 stavkirker i Norge (noen mener det kan ha vært så mange som opp mot 2000[1] kirker), men de fleste forsvant i perioden 13501650, trolig som følge av endrede behov etter Svartedauen og reformasjonen. Omkring 900 av Norges 1200 kirker i mellomalderen var med stavkonstruksjon, resten var i stein. Samtlige trekirker ble før reformasjonen oppført i stavkonstruksjon, ingen i av laftet tømmer (med to uvesentlige unntak).[2] Etter reformasjonen i 1536 ble det i lang tid ikke oppført nye kirker i Norge, og da det igjen ble aktuelt med nye kirkebygg av tre ble de bygd i tømmer med lafteteknikk.[3] For eksempel ble stavkirkene på indre Sunnmøre i løpet av 1700-tallet erstattet av tømmerkirker: Norddal kyrkje, Sunnylven kyrkje, Stordal gamle kyrkje og Stranda kyrkje. I 1650 var det rundt 270 stavkirker igjen i Norge, og i neste hundreårsperiode forsvant 136 av disse. Omkring 1800 sto det fortsatt 95 stavkirker, mens over 200 tidligere stavkirker fortsatt var kjent med navn eller i skriftlige kilder (i følge Lorentz Dietrichson). Fra 1850 til 1885 fallt 32 stavkirker, men siden den gang har bare Fantoft stavkirke gått tapt.[3] Noen stavkirker ble etter reformasjonen utvidet eller ombygget med laftekonstruksjon. For eksempel ble Flesberg stavkirke utvidet til korskirke med korsarmene i laftet tømmer, mens i Rømskog kirke ble skipet bygget med stavkonstruksjon erstattet av et skip i laftet tømmer.[4] Også Hol gamle kirke var opprinnelig i stavverk, men ble ombygget eller utvidet inntil det var lite spor av stavbygningen igjen. Vågå kirke omtales til dels som stavkirke, men er resultat av omfattende ombygging med gjenbruk av materialer fra den nedrevne stavkirken.

De eksisterende stavkirkene er konsentrert om de øvre dalstrøkene på Østlandet (Gudbrandsdalen, Numedal, Hallingdal, Valdres og Telemark) og de indre fjordstrøkene på Vestlandet. Unntak er særlig de to stavkirkene som er flyttet til Bergen og Oslo, og Grip stavkirke som ligger på en fraflyttet øy i havet.[5] Et kart over de 322 stavkirkene som var kjent i 1800 viser at det fantes mest stavkirker i de tynnest befolkede områdene, mens det er mest steinkirker i byene, på flatbygdene (Østlandet og Trøndelag), langs kysten og i de største kirkesogn i fjordene på Vestlandet. Det var mest stavkirker i fjelldalene og skogsbygdene, og i fiskevær på øyene og mindre fjordarmer. Der soknekirkene var i stein, kunne annekset være stavkirke.[3] For eksempel er hovedkirken i Aurland (Vangen kirke) i stein, mens det er stavkirke i Undredal og det var trolig stavkirke i Flåm.

Størrelse[rediger | rediger kilde]

I følge Lorentz Dietrichson var stavkirkene (særlig på grunn av byggeteknikken) opprinnelig temmelig små og først senere ble bygget i større dimensjoner. Dietrichson peker her på at de yngste (Møretypen) også er de største. Han beregnet grunnplan og areal for 79 kirker, og de ni største var alle på Sunnmøre med Hjørundfjord, Volda og Norddal på over 3000 kvadratfot (tre ganger større enn for eksempel Urnes og Hopperstad). I følge Dietrichson var de store arealene for stavkirkene på Sunnmøre til dels et resultat av senere utvidelser. Korsarmene for Volda stavkirke anslo han til 24 x 20 fot (Hjørundfjord stavkirke var en «halvkorskirke» med bare én korsarm som målte 26 x 30 fot), mens Ørsta hadde korsarmer på 26 x 22 fot etter utvidelse. Dietrichson var usikker på om korsarmene i Møre-kirkene generelt var tilføyd i laftekonstruksjon eller om det var middelaldersk stavkonstruksjon. Han konkluderte med at flere var opprinnelig oppført som korskirker i stavverk, blant annet Hareid, Volda, Vatne og Ørsta.[6]

Tabellen viser grunnareal for noen tapte og bevarte stavkirker (eksempler), i tillegg til arealet av skipet kommer kor og korsarmer.

Størrelse for noen stavkirker i fot (etter Dietrichson[6])
Kirke Skipets lengde x bredde Samlet areal (kvadratfot) Merknad
Hjørundfjord 65 x 36 3696 Korsform
Volda 32 x 32 3272 Korsform
Norddal, Sunnmøre 72 x 24 3072 Korsform
Vatne, Sunnmøre 30 x 22 2640 Korsform
Stedje 40 x 28 1860
Ål, Hallingdal 48 x 32 1882
Heddal 35 x 32 1626 183 plasser[7]
Kaupanger 48 x 24 1344 125 plasser[8]
Fortun 36 x 22 1224
Hopperstad 32 x 25 1000 30 plasser nå[9]
Urnes 28 x 21 864
Rødven 28 x 19 798
Borgund 22 x 18 619
Undredal 26 x 16 612 60 sitteplasser
Gol 27 x 21 717
Grip 27 x 18 701 80 sitteplasser
Lomen 22 x 18 596
Åmotsdal, Telemark 32 x 16 512 uten kor?
Veggli 19 x 16 412

Omregning til metrisk system med 1 fot = 0,3137 meter, 1 kvadratfot = 0,0984 m2 (innført i Norge i 1875).

Gjennomsnitt for hvert distrikt (etter Dietrichson[6])
Distrikt Antall oppmålt Kvadratfot m2
Sunnmøre 18 2158 212
Nordfjord 2 1936 191
Hardanger/Sunnhordland 12 1466 144
Sunnfjord 4 1380 136
Gudbrandsdal m/Hedemark 3 1319 130
Sogn 12 1080 106
Hallingdal 5 1061 104
Trondheim stift 6 1022 101
Telemark 4 826 81
Valdres 6 732 72
Numedal/Kongsberg 4 544 54
Alle 79 1357 134

Bevarte stavkirker[rediger | rediger kilde]

Buskerud[rediger | rediger kilde]

Kirke Bilde Kommune Byggeår Funksjon
Flesberg Flesberg kirke2.jpg Flesberg Etter 1111 Menighetskirke
Gol Gol stavkirke, vinter.JPG Gol, nå på Norsk folkemuseum, Oslo Etter 1216 Museumskirke
Nore Nore stave church.jpg Nore_og_Uvdal Etter 1166–67
Rollag Rollag stavkirke2.jpg Rollag Før 1482 Menighetskirke
Torpo Torpo stavkirke 03040026.jpg Ål Etter 1192
Uvdal Uvdal stave church.jpg Nore_og_Uvdal Etter 1168

Hordaland[rediger | rediger kilde]

Kirke Bilde Kommune Byggeår Funksjon
Røldal Røldal Stave Church.jpg Odda 1200-tallet Menighetskirke
  • Dessuten Fortun på Fantoft ved Bergen; brent, gjenoppbygd som en kopi og ikke på den offisielle listen.

Møre og Romsdal[rediger | rediger kilde]

Kirke Bilde Kommune Byggeår Funksjon
Grip Grip-Stave-church-Norway.jpg Kristiansund 1450-1500
Kvernes Kvernes stavkirke 01sept2008.jpg Averøy 1350-1400
Rødven RodvenStavkirke-Rauma-Norway.jpg Rauma ca. 1200

Oppland[rediger | rediger kilde]

Kirke Bilde Kommune Byggeår Funksjon
Garmo Garmo Stave Church Winter (edited).JPG Lom, nå på Maihaugen 1157/58 Museumskirke
Hedal Hedalen.jpg Sør-Aurdal 1150-1200 Menighetskirke
Hegge Hegge.jpg Øystre Slidre Etter 1216 Menighetskirke
Høre Høre stave church 25may2006.jpg Vang i Valdres 1180 Menighetskirke
Lom Stabkirche Lom.JPG Lom 1150-1200 Menighetskirke
Lomen Lomen stavkyrkje, Vestre Slidre.jpg Vestre Slidre Treverk fra 1179
Reinli Reinli Stavkyrkje, Sør-Aurdal.JPG Sør-Aurdal Etter 1326 Menighetskirke
Ringebu Stabkirche von Ringebu Norwegen.JPG Ringebu 1220 Menighetskirke
Øye Øye stave church 25may2006.jpg Vang i Valdres Ca. 1200 Menighetskirke

I tillegg har man:

Sogn og Fjordane[rediger | rediger kilde]

Kirke Bilde Kommune Byggeår Funksjon
Borgund Borgundstavkirke.jpg Lærdal 11501200 museumskirke
Hopperstad EgliseBoisDeboutNorvege.jpg Vik ca. 1130 museumskirke
Kaupanger Kaupanger stave church.jpg Sogndal ca. 1190 menighetskirke
Undredal UndredalStaveChurch Aug2006.jpg Aurland 1147 menighetskirke
Urnes Urnes,a.jpg Luster 1130 museumskirke

Sør-Trøndelag[rediger | rediger kilde]

Kirke Bilde Kommune Byggeår Funksjon
Haltdalen Haltdalen Stave Church Holtålen; nå på Trøndelag Folkemuseum i Trondheim 1170 museumskirke

Telemark[rediger | rediger kilde]

Kirke Bilde Kommune Byggeår Funksjon
Eidsborg Eidsborg stavkirke 2000.jpg Tokke 1200-tallet menighetskirke
Heddal Heddal Stabkirche.jpg Notodden 1200-tallet brukskirke

Vestfold[rediger | rediger kilde]

Kirke Bilde Kommune Byggeår Funksjon
Høyjord Hoyjord08030032.jpg Andebu kanskje 1275 menighetskirke

Se også[rediger | rediger kilde]


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ola Storsletten: «En arv i tre», s.24.
  2. ^ Dietrichson, Lorentz (1892):De norske stavkirker. Studier over deres system, oprindelse og historiske udvikling. Kristiania: Cammermeyer, s.35.
  3. ^ a b c Anker, Peter (1997): Stavkirkene: deres egenart og historie. Cappelens kunstfaglige bibliotek. Oslo: Cappelen.
  4. ^ Sigrid Marie Christie, Håkon Christie: Rømskog kirke, i Norges kirker, lest 24. august 2014.
  5. ^ Ahrens, Claus (1994): Gol stavkyrkje og dei gamle trekyrkjene.
  6. ^ a b c Dietrichson, Lorentz (1892):De norske stavkirker. Studier over deres system, oprindelse og historiske udvikling. Kristiania: Cammermeyer.
  7. ^ http://www.kirkesok.no/kirker/Heddal-stavkyrkje lest 16. august 2014.
  8. ^ http://www.kirkesok.no/kirker/Kaupanger-stavkyrkje
  9. ^ http://www.kirkesok.no/kirker/Hopperstad-stavkyrkje