En stavkirke er en kirke bygget av tre med en bærende konstruksjon av staver (stolper) som står på liggende sviller eller syllstokker og bærer stavlegjer. De konstruktive leddene i veggen danner rammer med en utfylling av stående planker eller tiler. Stavene har gitt navn til kirketypen. Nå regnes stavkirkene for å være blant de viktigste representanter for europeisk middelalderarkitektur i tre og er representert ved Urnes stavkirke på UNESCOs liste over verdensarven.
I middelalderen var det antakelig over 1000 stavkirker i Norge (noen mener det kan ha vært så mange som opp mot 2000[1] kirker), men de fleste forsvant i perioden 1350–1650, trolig som følge av endrede behov etter Svartedauen og reformasjonen. I 1650 var det rundt 270 stavkirker tilbake, og i neste hundreårsperiode forsvant 136 av disse. I dag er det bare bevart 28 stavkirker i Norge[2].
Listen inneholder 28 bevarte stavkirker. I tillegg vises det til Fantoft stavkirke som er en rekonstruksjon av den nedbrente kirke, Vang kirke som i dag befinner seg i Polen og to av de kirkene som ble bygget på 1600-tallet med inspirasjon fra stavkirkene, Fåvang og Vågå. I tillegg finnes flere kopier og miniatyrer som ikke medtas i denne listen.
[rediger] Bevarte stavkirker
| Kirke |
Bilde |
Kommune |
Byggeår |
Funksjon |
| Røldal |
 |
Odda |
1200-tallet |
Menighetskirke |
[rediger] Møre og Romsdal
I tillegg har man:
[rediger] Sogn og Fjordane
- Dessuten Fortun på Fantoft ved Bergen; brent, gjenoppbygd som en kopi og ikke på den offisielle listen.
[rediger] Sør-Trøndelag
- ^ Ola Storsletten: «En arv i tre», s.24.
- ^ Kart over de eksisterende, gjenværende kirkene