Lund domkirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Lund domkirke
Lund domkirke
Sted Lund i Skåne län
Byggeår Innviet på 1100-tallet
Endringer Gjenreist etter brann i 1234
Restaureringer ved blant annet Adam van Düren 1510-1527
Carl Georg Brunius 1837-1859
Helgo Zettervall 1860-1902
Theodor Wåhlin 1902-42
Eiler Græbe 1944-67
Carl-Axel Acking 1970-77
Arkitektur
Teknikk Mur
Materiale Kvaderhugget sandstein
Tårn To tårn på 55 meter
Tårnene er fra slutten av 1800-tallet da middelaldertårnene ble revet
Skip Oppført som treskipet basilika med tverrskip
Kirkerommet
Prekestol Prekestol fra 1592 av Johannes Ganssog
Døpefont Døpefont fra 1200-tallet hugget av kalkstein fra Gotland
Alter Altertavle fra 1300-tallet i høykoret
Alter fra 1990-tallet utført av Janne Ahlin
Diverse Apsidemosaikk av Joakim Skovgaard
Glassvinduer av Emanuel Vigeland
Korstoler fra 1370-tallet
Astronomisk ur fra 1400-tallet
Wikimedia Commons Lund domkirke på Commons

Koordinater: 55°42′15″N 13°11′35″Ø Lund domkirke er et kirkebygg i Lund, Skåne i Sverige. Den ligger i det sentrale Lund i parken Lundagård, er stiftskirke i Lunds stift og forsamlingskirke for Lunds domkyrkoförsamling.

Lund domkirke ble bygget på 1100-tallet etter at Lund hadde blitt sete for Nordens erkebiskop. Byen Lund – og domkirken – var på dette tidspunktet dansk. Inntil reformasjonen i 1536 var Lund domkirke sete for Europas største erkebiskopdømme og ble i middelalderen omtalt som Metropolis Dania; Danmarks moderstad. Ved freden i Roskilde i 1658 ble Lund, sammen med Skåne, Halland og Blekinge, svensk.

Domkirken fremstår som sterkt preget av flere ombygginger og restaureringer. Blant annet ble tårnene fra middelalderen revet på 1800-tallet.

Bygningen[rediger | rediger kilde]

Domkirken sett fra nordvest på et bilde fra 1860-tallet før tårnene ble revet i forbindelse med Helgo Zettervalls restaurering i årene 1860-1880.
Koret på et stikk fra 1866
I 1863 kom Zettervall med dette forslaget til ombygging av domkirken. Men da det skulle ferdigstilles uteble to småtårn ved tverrskipet og korets hjørne samt et større tårn ved midtkvadraten.

Kirken ble reist av sandstein av steinhuggere fra Rhinen og Italia og den er romansk. Lund domkirke anses å være Nordens fremste etterfølgere til keiserdomen i Speyer.

Det er vanskelig å datere domkirkens egentlige grunnleggelse. I Knut den helliges gavebrev, datert 21. mai 1085, omtales en domkirke bygget på 1080-tallet. Mye tyder allikevel på at dette ikke dreier seg om samme domkirke og at byggingen av den nåværende domkirken ble påbegynt tidlig på 1100-tallet; Lund ble erkestift og sete for erkebiskopen i 1104.

Kryptens høyalter ble innviet i 1123. 1. september 1145 ble domkirkens høyaltere innviet og hele kirken som ble viet til St. Lavrans, kunne tas i bruk.

I 1234 herjet en omfattende brann kirken. Da kirken ble reist igjen ble det føyet til en ny lektoriemur, nye hvelvinger og ny fasade i vest. I løpet av samme århundre ervervet man to bronsestatuer som i dag finns i midtskipet.

Viktig inventar som ble anskaffet på det 1300-tallet er officiantsstolen, korstolene og alterskapet (1398). Det astronomiske uret kom til omtrent 1424.

Lysene i tårnet lyser fra første søndag i advent til trettendedag jul.
Det sørlige sideskipets portal.

Mellom 1510-1527 ble kirken restaurert av Adam van Düren. Tilbygg som kan nevnes fra denne tiden er blant annet den nordre korfløyen, strebepilar med buer, påbyggingen av tårnet og et brønnkar i krypten.

I 1592 ble prekestolen oppført.

Lund universitet ble innviet den 28. januar 1668 i domkirken.

Mellom 1759-1778 ble det utført store restaureringsarbeider på domkirken. Omfattende ytre fasadepartier fikk ny sandsteinsbekledning.

I 1782 var apsiden så forfallen at den holdt på å styrte ned. Det ble da lagt planer om å rive hele absiderondellen og erstatte kirken med en rett korvegg mot øst. Kong Gustav III beordret imidlertid at apsiden skulle tilbakestilles, noe som ble utført etter veldig omfattende nedtagnings- og ommurningsarbeider. Dette arbeidet ble gjort på 1780-tallet. Da kongen i 1785 besøkte kirken fant han dessuten ut at krypten var svært forfallen og beordret at også denne skulle settes i stand.

I 1812 ble St. Dionysii kapell revet rett vest for koret og Peder Lykkes kapell nord for det tidigere nevnte kapellet. Det førstnevnte kapellet stod ferdig på 1330-tallet mens det siste stod klart så seint som 1425.

I 1833 ble et gjennomgripende forandringsarbeid av domkirken påbegynt, som under ledelse av Carl Georg Brunius skulle komme til å pågå i mange tiår. Fram til 1836 konsentrerte man seg i hovedsak på forandring av interiøret. Orgelet fra 1626 ble fjernet, alteret fra 1577 ble tatt ned og korstolene fra middelalderen flyttet. En bred steintrappe mellom langhuset og koret ble oppført. Mange murer i tverrskipet og koret fikk ny sandsteinsbekledning. Gravsteiner ble tatt opp og slette kalksteinsgolv ble lagt ned i stedet for.

Mellom årene 1845-1846 gjennomgikk krypten en omfattende restaurering. Med et spesiallaget heveverktøy som var laget lykkes man å korrigere de vanskelige setningene i vegger og hvelvninger. Suksessivt ble samtlige søyler tatt ned grunnen forbedret og søylene satt på plass igjen. Ved den fortsatte ombyggingen av domkirken fikk Carl Georg Brunius fornyet tillit som byggeleder. Han ble seinere etterfulgt av Helgo Zettervall. De viktigste forandringene som disse to nå gjennomførte var en veldig omfattende fornyelse av hele vestpartiet. De middelalderske tårnene ble revet og erstattet av nye med spissere tårn. Hensikten med restaureringen var at domkirken skulle få en mer konsekvent, idealisert, romansk stil. Man brydde seg lite eller ingenting om kirkebyggets tidigere historie.

Tårnene[rediger | rediger kilde]

Domkirkens tårn, iblant kalt "Lunna pågar" (Lunds gutter), er 55 meter høye. De ble bygget ved Helgo Zettervalls omfattende restaurering, da man helt rev ned tårnene fra middelalderen. Tårnene, med sine pyramideformede tak, utgjør et kjennemerke i Lunds bysilhuett og er tydelig synlig fra sletten vidt omkring. Den eldste kirkeklokken ble støpt i 1513. Tårnene er ikke åpne for allmennheten.

Portalen[rediger | rediger kilde]

Som dører til hovedinngangen finnes to dører av bronse laget av Carl Johan Dyfverman. De inneholder sammenlagt 24 relieffer med motiv hentet fra Bibelen, først og fremst det gamle testamentet. Over døren finnes en støpt tympanon av betong med tre menn som motiv: Jesus Kristus, Knut den hellige og St. Lavrans.

Midtskipet[rediger | rediger kilde]

Midtskipet sett mot høykoret hvor taket domineres av Joakim Skovgaards apsidemosaikk. Sentralt plassert er den gamle altertavlen. Til venstre i bildet prekestolen.

Det er i midtskipet som domkirkens hovedgudstjeneste på søndager forrettes. Midtskipet omsluttes av åtte pilarer på hver side som avgrenser midtskipet fra sideskipet.

Taket over midtskipet var opprinnelig av tre. På 1200-tallet var hvelvingene oppdelt i seks deler noe som på 1800-tallet ble byttet ut mot firedelte hvelvinger.

Høyaltertavlen fra 1300-tallet med Marias himmelkroning i midten og Kristus omgitt av 40 helgener.
Prekestolen fra 1592 er utført i i sandstein, kalkstein, marmor og alabast ved billedhugger Johannes Ganssog.

Kortrappen[rediger | rediger kilde]

Tidligere ble kirken delt opp i to deler av en fem meter høy mur kalt lektoriemur. Den skilte kirken i en del for prestene og en for allmennheten. På 1800-tallet ble denne muren revet og den nåværende trappen ble bygget.

Ved kortrappen står to bronseengler som ble laget på 1200-talet i Tyskland. De er dermed domkirkens eldste inventarer. De avbildede englene er Mikael og Gabriel og de sitter på toppen av to høye søyler med hele løver som føtter.

Alteret[rediger | rediger kilde]

Tidligere fantes alteret for de allmenne gudstjenestene foran lektoriemuren. Da denne ble revet manglet midtskipet alter helt fram til 1990 da dagens alter, utført av Janne Ahlin, ble innviet.

Altertavlen i høykoret ble gitt i gave til domkirken av Ide Pedersdatter Falk i 1398. Det viser Marias himmelkroning i midten og Kristus omgitt av 40 helgener. Altertavlen er ca. syv og en halv meter bred og har en høyde på tre meter. Den har opprinnelig vært dobbeltfløyet, men bare det ene sett fløyer er bevart. I 1830 ble det satt inn 14 figurer fra andre tavler i felter som var tomme.

Prekestolen[rediger | rediger kilde]

Prekestolen finnes i kirkens midtskip. Den ble laget i 1592 i sandstein, kalkstein, marmor og alabast. Billedhugger var tyskeren Johannes Ganssog.

På korgen finnes relieffer som forestiller fem ulike scener av bibelen. På den nederste delen syns ett forgylt løvehode med tilhørende poter.

Sitteplasser[rediger | rediger kilde]

Midtskipets sitteplasser består tildels av permanente trebenker ved hovedinngangen lengre nede og flyttbare stoler nærmere alteret.

Høykoret[rediger | rediger kilde]

Figur på en av korstolene fra 1370-tallet.

Domkirkens høyalter ble innviet i 1145.

Taket i høykoret domineres av en seks meter høy apsidemosaikk som forestiller Jesus. Den ble utført av Joakim Skovgaard 1925-1927. Som materiale til mosaikken ble det benyttet glass fra Venezia og naturstein.

Under mosaikken finnes tre vinduer med glassmalerier med motiv fra skapelsesberetningen utført i 1930 av Emanuel Vigeland.

Langs hele høykorets sider står 78 korstoler som stammer fra 1370-tallet og som benyttes også i dag til mindre gudstjenester. Disse var opprinnelig tenkt brukt av prestene og hadde da en annen plassering i prestenes kirkedel. Stolene er rikt dekorert med utskjæringer fra blant annet gamle testamentet.

Dåpskapellet[rediger | rediger kilde]

Dåpskapellet ligger i det nordre tverrskipet. Dette kapellet benyttes for mindre og mer private andakter. Derfor har man ikke gjøre omvisninger i dette kapellet. Tidligere var dåpskapellet erkebiskopens eget kapell.

Kapellets alter ble innviet den 1. september 1146. Ovenfor dette henger en baldakin. En Mariaskulptur fra 1300-tallets første halvdel befinner seg ved kapellets østre vegg.

Døpefonten stammer fra 1200-tallet og er hugget av kalkstein fra Gotland.

På kapellets vegger i nord og øst finnes glassmalerier utført i 1930 av Emanuel Vigeland. På den østre veggen har vinduene dåpsrelaterte motiver, mens den i nord har motiv fra Jesu gravfestelse og gjenoppstandelse.

Den berømte danske erkebiskopen Anders Sunesens sarkofag er plassert ved nordveggen.

Domkirkens nattverdssølv ble laget i 1995 av Magnus G:son Liedholm og oppbevares i et skap i dåpskapellet.

Den sjuarmede lysestakens kapell[rediger | rediger kilde]

Domkirkens søndre tverrskipskapell domineres av en 3,5 meter høy sjuarmet lysestake av bronse. Lysestaken skal påminne om templet i Jerusalem der en liknende lysestake finnes. Den ble laget på slutten av 1400-tallets av Harmen Bonstede i Hamburg. Til Lund ble den sendt i deler. Man kan fortsatt se merkene etter monteringsanvisningene. Ved foten er det fire løver. Mellom lysarmene og foten finnes evangelistenes symboler.

Lysestaken var tidigere plassert i høykoret, sammen med et sakramentskap og en officiantstol. Sakramentskapet er fem meter høyt og har blitt brukt til oppbevaring av nattvertsbrødet. Officiantstolen er samtidig med og har en utformning som likner korstolene i høykoret og benyttes av prestene.

På kapellets søndre vegg finnes en relieff i stein som forstiller domkirkens tre beskyttere. Det er datert til omkring 1510 og tilskrives Adam van Düren. Under det finnes montrer med blant annet eldre bibler til allmenn beskuelse.

Krypten[rediger | rediger kilde]

Jätten Finn i krypten.

Lunds domkirkes krypt har stort sett vært uendret siden 1123. Krypten kjennetegnes av sine mange og tettstående pilarer. Pilarene skiller seg mye fra hverandre stilmessig. Bak disse står arkitekten Donatus.

Graveringer av krypten 1866.

Den mest kjente søylen er den som Jätten Finn klamrar seg fast i, i følge sagnet. En del mener allikevel at søylen skal forestille bibelens Samson. Lengre sør finnes enda en karakter ved en søyle og dessuten med en liten figur ovenfor. Disse vet man ikke hvem de skal forestille, en del bruker å kalle disse figurene for "Finns hustru og barn" (delvis spøkefullt).

Kryptens hovedalter er det eldste alteret i hele kirken. Det ble innviet den 30. juni 1123 av erkebiskop Ascer.

I krypten finnes flere sarkofager, kister og gravheller.

Steinhuggeren Adam van Düren står bak to kunstverk i krypten. Et av disse er en sarkofag til den siste erkebiskopen Birger Gunnersen som står ved det tidigere alterplassen. Den andre er et brønnfat ved en vannkilde i kryptens nordre del. På brønnkaret finnes satyriske bilder og tekster på plattysk.

Nordre sideskip[rediger | rediger kilde]

Det astronomiske uret stammer fra 1400-tallet.

Det astronomiske uret[rediger | rediger kilde]

I Lund domkirke finnes et astronomisk urHorologium Mirabile Lundense – som stammer fra 1400-tallet. Men det forfalt med tiden og ble demontert i 1837. I 1923 ble det rekonstruert av arkitekt Theodor Wåhlin.

Når uret spiller kan man høre In dulci jubilo fra kirkens minste orgel samtidig som seks trefigurer, som forestiller stjernetydere med tjenere, passerer Maria med Jesubarnet. Uret spiller to ganger om dagen, kl.12.00 og 15.00 hver dag, foruten søndag da den tidligste spillingen skjer kl 13.00 for ikke å forstyrre høymessen.

Øverst på uret finnes to riddere, som markerer timeslagene. Den øverste urskiven er det astronomiske uret. Den viser blant annet månens ulike faser og hvor solen går ned.

Den nederste urskiven er en kalender. Ved hjelp av denne kan man blant annet regne ut når ulike bevegelige kirkelige helligdager inntreffer og hvilken ukedag som faller på en bestemt dato. Midt i kalenderen står St. Lavrans domkirkens skytshelgen og vid sidene finnes de fire evangelistenes symboler. Den nåværende urskiven strekker seg fra 1923 til 2123, deretter må en ny fremkaffes for at uret skal kunne benyttes.

Høsten 2009 og vinteren 2010 gjennomgikk uret en omfattende renovering.[1] Gjeninnvielsen fant sted den 27. april 2010.

Det søndre sideskipet[rediger | rediger kilde]

I domkirkens søndre sideskip finns en informasjonsdisk, en lysglobus og diverse utstillinger.

Orgler[rediger | rediger kilde]

I Lunds domkirke er det fem orgler.

Den største er et galleriorgel som ble bygget 19321934 av det danske firmaet Marcussen & Søn. Orgelet har 102 stemmer fordelt på fire manualer og pedal. Til sammen blir dette 7 074 piper. I 1992 ble det renovert av det samme firmaet.

Den minste orgelet befinner seg i det astronomiske uret. Den spiller In dulci jubilo daglig.

De tre andre orglene er i krypten, dåpskapellet og koret.

Statuer[rediger | rediger kilde]

Bronsestatue som forestiller Henric Schartau utenfor Lund domkirke. Laget av Peter Linde 2003.

Presten og predikanten Henric Schartau står på enstatue ved Lund domkirke. Statuen, laget av Peter Linde, var en gave til domkirkerådet som ble tatt imot av Christina Odenberg og avduket i slutten av oktober 2003 av K G Hammar. Men det hadde vært planer om en statue på nesten hele 1900-tallet.

Funksjoner[rediger | rediger kilde]

Foruten kirkelige funksjoner er domkirken også plassen for den høytidelige doktordisputasen. Også Lund kommunes offisielle feiring av Sveriges nasjonaldag har ved flere tilfeller funnet sted i domkirken.

Domkirkearkitekter[rediger | rediger kilde]

Dette er en ufullstendig liste over domkirkearkitekter:

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Otto Rydbeck: Bidrag till Lunds domkyrkas byggnadshistoria (1915)
  • Otto Rydbeck: Lunds domkyrkas byggnadshistoria (1923)

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]