Skandale

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

En skandale er en hendelse eller en handling som vekker forargelse eller ubehagelig og pinlig oppsikt, det vil si noe som strider mot den vanlige moral- eller rettsoppfattelsen i et samfunn. Skandalesaker kan være små eller store og av privat eller offentlig karakter. Handlingene dreier seg ofte om makt og personlig vinning, enten de er politisk, økonomisk, sportslig eller seksuelt motivert. Slike saker får som regel alltid store og negative konsekvenser for dem det gjelder. Mange moderne skandalesaker er knyttet til kjendiser.

Ordet skandale kan brukes både om den moralske forargelsen og den vanærende hendelsen, og personer kan derfor både lage, eller gjøre, skandale, og være innblandet i en. Adjektivet skandaløs kan bety «skandalepreget», «skammelig» eller «anstøtelig». Verbet å skandalisere vil si å utsette noen for en skandale og stille dem i et dårlig lys ved å trekke dem inn i den. Ordet kommer fra det franske scandale som igjen stammer fra det greske skandalon, som betyr «felle» eller «snare».

Omtale av skandalesaker[rediger | rediger kilde]

Mens enkelte skandalesaker kan avsløre viktige misforhold og kriminalitet i samfunnet, berører personlige skandaler vanligvis bare dem som er direkte innblandet eller dem som står nær disse. Likevel er slike hendelser svært populært og kommersielt godt stoff i de fleste massemediene, særlig hvis det gjelder kjente personer, selskaper og organisasjoner. Blader som skriver om sensasjoner og skandaler blant kjendiser, omtales gjerne som skandale- eller sladrepressen eller Den gule pressen.

Skandalesaker kan oppstå som avsløringer etter undersøkende journalistikk, ved anonyme informasjonslekkasjer eller ved at en varsler eller whistle-blower fremskaffer negativt materiale om en bedrift, institusjon eller gruppe han eller hun er medlem av. Noen skandaler har også vært iscenesatt for å skape oppmerksomhet omkring en sak eller person eller for å skjule eller overdøve et annet forhold. Ikke alle sider ved omtalte skandaler har rot i virkeligheten, og det er flere eksempler på dramatiske følger av intens, negativ presseoppmerksomhet, blant annet rettssaker, konkurser og selvmord.

Redaksjonene i aviser og massemedier har i de fleste land lange tradisjoner for å beskytte både makteliten og enkeltpersoner mot seg selv, og journalistene har ofte unnlatt å fortelle alt de vet om politikere og kjente personers privatliv. I Norge blir slike avgjøresler om publisering eller fortielse tatt på grunnlag av de etiske retningslinjene i Vær varsom-plakaten.

Kjente skandaler[rediger | rediger kilde]

Skandalesaker oppleves nesten alltid som store og viktige mens de pågår og er aktuelle, men må i ettertid bedømmes ut fra hvlike følger de faktisk fikk og hvor stor medieoppmerksomheten var. Ofte er det liten sammenheng mellom sakinnhold, oppmerksomhet og følger. Alvorlige forhold kan få lite mediefokus og ubetydelige konsekvenser, mens bagateller kan få voldsom og langvarig, føljetongpreget medieomtale.

Norske skandalesaker[rediger | rediger kilde]

Av norske politiske skandaler etter 1960 nevnes ofte det politiske etterspillet etter Kings Bay-ulykken og skandalesakene knyttet til politikerne Per Borten, Tore Tønne, Jan Birger Medhaug, Victor Norman, Terje Rød Larsen, Terje Søviknes og andre. Andre norske eksempler på skandalepregede saker i mediene er rettssakene etter Agnar Mykles og Jens Bjørneboes påstått utuktige bokutgivelser, den omfattende Bjugn-saken, Mongstad-skandalen fra 1987 til 1988, saken knyttet til Olav Fjell, legen Jon Sudbøs forskningsfusk, konflikten mellom Tine og Synnøve Finden, saken med Nordlandsbanken og Finance Credit, Utlendingsdirektoratet, Terra-saken og underslagene til Frank Murud og vannverksjefen ved Nedre Romerike Vannverk.

Internasjonale skandaler (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Sakene i lista er verken ordnet etter betydning, kronologisk eller geografisk.

Se også[rediger | rediger kilde]

Relaterte emner[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]