Superkritisk væske

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fasediagram for karbondioksid.

En superkritisk væske er et stoff som befinner seg under så høyt trykk og temperatur at fasegrensen mellom væske og gass har forsvunnet. Dette trykk- og temperaturpunktet hvor disse superkritiske væskene dannes kalles det termodynamiske kritiske punktet. Når forholdene nærmer seg det kritiske punktet blir gassfasens tetthet tilnærmet væskefasens til disse ikke lengre kan adskilles. Denne superkritiske fasen kalles gjerne tettfase.

Superkritiske væsker har den unike evnen å diffusere gjennom faststoff, men også oppløse stoffer som en væske. I tillegg kan stoffets tetthet reguleres gjennom temperatur- og trykkforandringer. Dette gjør superkritisk væske egnet som løsemidler i visse sammenhenger. Superkritisk tørking med karbondioksid brukes for eksempel for å trekke væske fra en aerogel laget med sol-gel-metoden. Siden det ikke finnes noe grensesnitt mellom væske og gass, er det enten ingen overflatespenning eller kapillærkraft som kan føre til svinn og sprekkdannelser. En prosess som utføres utover det kritiske punktet kalles en superkritisk prosess.

Se også[rediger | rediger kilde]