Transformator
En transformator (i fagkretser ofte forkortet til trafo) er en anordning som overfører energi fra en elektrisk krets til en annen ved hjelp av elektromagnetisk induksjon. Energi kan bare overføres i vekselfelt, transformatorer må derfor drives med vekselstrøm.
I energiteknikken brukes transformatorer til å tilpasse spenningen mellom kraftoverføringsnettet og forbrukernettet. Elektrisk kraftoverføring fra kraftverk skjer ved at man etter produksjon transformerer opp spenningen for å minske overføringstap (Effekten P=U*I, med stor U blir I lav for å få samme effekt. Tapet er proporsjonalt med I².). Når strømmen skal over på spredenettet og videre til forbruker senkes spenningen til 230 V eller 400 V i Norge. Dette skjer i transformatorstasjoner, enkelte andre land bruker 110 V i spredenettet.
I elektronikken brukes transformatorer for å tilpasse impedansen mellom to kretser, og for å skille kretser galvanisk fra hverandre. I elektronikken er transformatorer forholdsvis dyre, tunge og store og må ofte spesialtilpasses for forholdet. De er derfor bare i bruk der de virkelig trenges. I digital signaloverføring er de noe vanligere og standardtyper kan finnes.
Transformatorer har en lang rekke bruksfelt og kan veie mellom noen mg og flere hundre tonn, brukes mellom 10 Hz og 100 MHz og bredere.
Ungareren Ottó Bláthy regnes som en av oppfinnerne av transformatoren. Det amerikanske firmaet Westinghouse AC var de første til å tilby vekselstrøm på det amerikanske markedet. Thomas Edison var deres store konkurrent med sitt likespenningsnett (DC).
[rediger] Tørnforholdet
Kaller vi tørnforholdet = viklingsforholdet mellom primærsiden og sekundærsiden r får vi
og da gjelder tilnærmelsesvis i bruk
, der vi ser bort fra tap
- Hvor
- U er spenning i volt
- I er strøm i ampere
- Z er impedans som mål av aktuell U/I
- P er effekttransport i Watt
- p står for primær
- s står for sekundær
[rediger] Se også
| Commons: Transformer – bilder, video eller lyd |




, der vi ser bort fra tap