Elektrisk spenning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Elektrisk spenning er et mål på den potensielle differansen av elektrisk ladning mellom to punkter. SI-enheten for spenning er volt (V), og spenning kan måles med et voltmeter. I formler brukes i Norge symbolet U, i engelsk litteratur brukes ofte symbolene V eller E, der den siste foretrekkes i akademiske tekster for å unngå forveksling med enheten Volt, V.

Dersom punktene blir koblet sammen til en elektrisk krets oppstår det en elektrisk strøm som forsøker å utjevne potensialforskjellen.

Spenning er ikke en grunnenhet, den er definert slik at 1 V er den spenning som skal til for at en strøm på 1 A skal avgi en effekt på 1 W.

Kraften mellom to ulike ladninger kan gjøre et arbeid. Spenning er lik arbeidet de elektriske kreftene gjør per ladningsenhet når de frakter ladning gjennom en elektrisk komponent/leder.

Spenning kan økes, eller reduseres ved hjelp av en transformator.

[rediger] Se også

• SI-systemet beskriver hvordan de forskjellige fysikalske enhetene blir avledet.

Denne elektrorelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.