Bevegelse (fysikk)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Bevegelse i fysikk betyr kontinuerlig endring av et legemes posisjon. Endringen må alltid beskrives i forhold til noe, enten et referansesystem eller i forhold til andre legemer. Bevegelse er ingen fysisk størrelse, men brukes til å beskrive og karakterisere fysiske fenomener.

De delene av fysikken som beskriver bevegelse kalles dynamikk og kinematikk. Dynamikk beskriver hvordan krefter påvirker bevegelse, slik som Newtons lover, mens kinematikk beskriver bevegelse uten krefter.

Bevegelse tolkes forskjellig i klassisk mekanikk og Einsteins relativitetsteori. Klassisk mekanikk har absolutt tid og rom, dvs. det finnes et referansesystem som er i absolutt ro og en tid som går uavhengig av bevegelse. I relativitetsteorien er all bevegelse relativ og det finnes ingen universell tid. Denne egenskapen kalles Lorentz-invarians og den medfører at naturlovene er formulert likt i all referansesystemer. Klassisk mekanikk har også en invarians for bevegelse, nemlig Galilei-invarians. Denne inkluderer dog ikke alle naturlovene, og Maxwells likninger, som beskriver klassisk elektromagnetisme, er ikke Galilei-invariante. Det var dette problemet, blant annet, som inspirerte Albert Einstein til å formulere spesiell relativitetsteori.

Se også[rediger | rediger kilde]