Thomas Edison

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Thomas Alva Edison
Thomas Alva Edison
Født 11. februar 1847
USA Milan i Ohio i USA
Død 18. oktober 1931 (84 år)
USA West Orange i New Jersey i USA
Ektefelle Mary Stilwell (1871-1884)
Mina Miller (1886-1931)
Yrke Oppfinner

Thomas Alva Edison (født 11. februar 1847 i Milan i Ohio, død 18. oktober 1931 i West Orange i New Jersey) var en amerikansk oppfinner og forretningsmann av nederlandsk slekt. Han oppfant og utviklet mange gjenstander som påvirket verden i stor grad, inkludert fonografen og lengevarende lyspære. Trollmannen fra Menlo Park, som han ble døpt av en avis var en av de første oppfinnere som innførte prinsipper kjent fra masseproduksjon i sitt virke, og er derfor ofte tilkjent tilblivelsen av det første industrielle forskningslaboratorium.

Edison er ansett som en av de dyktigste oppfinnere i historien, med 1093 amerikanske patenter, og mange andre i Storbritannia, Frankrike og Tyskland.

Familiebakgrunn[rediger | rediger kilde]

Thomas Edisons forfedre emigrerte fra Nederland til New Jersey i 1730. Da koloniene erklærte uavhengighet valgte Thomas' oldefar John Edison å forbli tro mot England, noe som førte til at han ble arrestert. Etter å ha vært nær ved å bli hengt tok han med familien og flyktet til Nova Scotia i Canada i 1784. Der slo han seg ned på land som kolonimyndighetene ga til personer som hadde vært lojale mot England. John Edisons barnebarn Samuel Ogden Edison Jr. (1804–1896) livnærte seg av forskjellige jobber hele livet, alt fra taktekking til å jobbe som skredder eller krovert. I 1828 giftet han seg med Nancy Matthews Elliott (1810–1871) fra Chenango County i New York. Samuel Edison var ikke like lojal mot britene som bestefaren hadde vært. I 1837 deltok han i MacKenzie-opprøret som krevde landreformer og selvstyre fra Storbritannia. Opprøret mislyktes. Som bestefaren hadde gjort før ham, måtte Samuel Edison flykte for å redde livet. Men i motsetning til hva bestefaren hadde gjort dro Sam sørover. Han krysset grensen til USA og slo seg først ned i Port Huron i Michigan mens han inntil videre lot kona Nancy og barna være igjen. Etterhvert flyttet han og familien til Milan i Ohio. Der fikk de tre barn til, med Thomas Edison som den syvende og siste i barneflokken.

Barndomsår og ungdomstid[rediger | rediger kilde]

En ung Thomas Edison

Thomas Edison ble født i Milan i Ohio den 11. februar 1847. Foreldrene var Samuel Ogden Edison Jr. (1804–1896) og Nancy Matthews Elliott (1810–1871).

Edison begynte på skolen da han var sju år gammel. Men etter 12 uker på skolen mistet læreren tålmodigheten med den hyperaktive og masete Edison som hele tiden stilte spørsmål og etter lærerens mening oppførte seg temmelig selvsentrert. Læreren hadde også lagt merke til at Edisons hode var betydelig større enn normalt for en sjuåring, og han konkluderte med at Edison var dum eller «surrete i hodet». Etter dette tok moren, som tidligere hadde vært lærer, Edison ut av skolen og ga ham hjemmeundervisning. I tillegg til foreldrenes hjemmeundervisning leste Edison praktisk talt alle bøkene på det lokale biblioteket. Han var særlig interessert i bøkene om vitenskap.

Som tolvåring begynte Edison å selge sukkertøy og aviser på toget mellom Port Huron og Detroit, og noen år senere skulle en dramatisk hendelse få stor innvirkning på livet hans. Da han var 15 reddet han Jimmie MacKenzie fra å bli overkjørt av et løpsk tog, og faren til Jimmie, som var stasjonsbetjent på Mount Clemens stasjon i Michigan, var så takknemlig at han lærte Thomas hvordan han skulle bruke telegrafen. Edison fikk jobben som telegrafoperatør da en telegrafist skulle gå ut i borgerkrigen. Han fikk jobben til tross for sine hørselsvansker, men Thomas' tunghørthet hadde også sine fordeler. Den gjorde at han lettere klarte å koble ut støyen rundt seg.

Da han var 19 flyttet Edison i 1866 til Louisville i Kentucky, der han som ansatt i Western Union opererte Associated Press' nyhetstelegraf. Edison ba om nattskift slik at han fikk god tid til å holde på med sine to favorittsysler - lesing og eksperimentering. Til slutt kostet det sistnevnte ham jobben. En natt i 1867 arbeidet han med en bly-syrebatteri da han sølte svovelsyre på gulvet. Det rant mellom gulvbordene og ned på sjefens skrivebord i etasjen under. Den neste morgenen fikk Edison sparken.[1]

En av hans mentorer i de første årene var en telegrafoperatør og oppfinner ved navn Franklin Leonard Pope, som lot den fattige unggutten bo og arbeide i kjelleren i sitt hjem i New Jersey. Noen av de første oppfinnelsene Thomas Edison gjorde var relatert til telegrafen, blant annet en telegrafskriver som skrev aksjemeldinger på en papirstrimmel. Edison søkte patent for første gang den 28. oktober 1868, det var søknad om patent på en elektrisk stemmeteller (U.S. Patent 90,646)[2], som ble innvilget 1. juni 1869.[3]

Egen familie[rediger | rediger kilde]

Thomas Edison giftet seg med Mary Stilwell den 25. desember 1871. De fikk tre barn, Marion Estelle Edison, Thomas Alva Edison Jr. og William Leslie Edison. Mary døde i 1884.

Da han var 39 år gammel giftet Edison seg for annen gang. Denne gangen med nitten år gamle Mina Miller. De giftet seg den 24. februar 1886. Med henne fikk han tre barn til, Madeleine Edison, Charles Edison, og Theodore Edison. Charles Edison tok senere over firmaet etter farens død.

Oppfinneren[rediger | rediger kilde]

Patenttegningen på Edisons fonograf fra 18. mai 1880.

Thomas Edison startet sin oppfinnerkarriere i Newark i New Jersey med å finne opp lydopptakeren og diverse utstyr som forbedret telegrafen. Men den oppfinnelsen som gjorde Edison berømt var fonografen, som han fant opp i 1877. Den kom så uventet at den virket nesten magisk. Edison ble kjent som «Magikeren fra Menlo Park, New Jersey», hvor han bodde.

Den første lydopptakeren var laget av en sylinder av tinnfolie. Den hadde dårlig lydkvalitet og sporet ble ødelagt når den ble avspilt, så den kunne bare spilles av en enkelt gang.

I 1880-årene videreutviklet Alexander Graham Bell, Chichester Bell og Charles Tainter fonografen da de laget en sylinder av voksbelagt kartong. Konkurransen med Bell var en av grunnene til at Thomas Edison fortsatte å videreutvikle sin egen «fullkomne fonograf».


Menlo Park (1876 - 1881)[rediger | rediger kilde]

Edisons Menlo Park Laboratorium, flyttet til Greenfield Village i Dearborn, Michigan. (Legg merke til orglet ved bakveggen)
Thomas Edisons første lyspære, brukt til å demonstrere oppfinnelsen ved Menlo Park.
U.S. Patent #223898 Electric Lamp

Edisons første store oppfinnelse var den første industrielle forskningslaben, bygd i Menlo Park, New Jersey. Det var den første institusjonen bygd kun for å produsere konstante teknologiske innovasjoner og forbedringer. Edison fikk patentene for mesteparten av oppfinnelsene som ble til der, selv om mange ansatte gjorde mye forskningsarbeide og utvikling under hans ledelse. Staben hans ble generelt gitt beskjeder om hva de skulle gjøre, og han drev dem hardt. Den store forskningsgruppen som inkluderte ingeniører og andre arbeidere baserte mye av sin forskning på det andre der hadde gjort før dem.

Nær alle Edisons patenter var såkalte utility patents, som var beskyttet i 17 år. Disse var hovedsakelig av elektrisk, mekanisk eller kjemisk art. Omtrent et dusin patenter var design patents, beskyttet opp til 14 år. Som de fleste patenter er, de fleste av Edisons oppfinnelser var forbedringer av tidligere oppfinnelser. Fonografen derimot, var den aller første maskin som kunne ta opp og avspille lyder.[4]

Edison oppfant ikke de første elektriske lyspæren, i stedet utviklet han den første praktisk brukbare glødelampen. Flere tidligere typer hadde vært lagd, blant annet en type Edison kjøpte rettighetene til av oppfinnerne Henry Woodward og Mathew Evans.Andre oppfinnere av lyspærer var Moses G. Farmer[5], Joseph Swan, James Bowman Lindsay, William E. Sawyer, Humphry Davy, og Heinrich Göbel. Noen av disse lyspærene hadde ekstremt kort levetid, høye produksjonskostnader og høyt strømforbruk. Disse egenskapene gjorde dem vanskelige å produsere på en lønnsom måte. Edison tok de beste egenskapene fra disse tidlige modellene og satte folkene sine i sving med å lage mer varige pærer. I 1879 hadde han skapt et nytt konsept: en høy-ohmig lampe i vakuum, som kunne brenne i hundrevis av timer. Mens de tidligere oppfinnerne hadde skapt elektrisk lys i laboratorier helt siden en demonstrasjon av en glødende tråd gjort av Alessandro Volta i 1800, hadde Edison konsentrert seg om kommersiell anvendelse og var i stand til å selge konseptet til hjem og bedrifter ved å masseprodusere relativt lengelevende lyspærer og skape et komplett system for generering og distribusjon av elektrisitet.

Laboratoriet i Menlo Park ble gjort mulig med salget av kvadrupel-telegrafen som Edison fant opp i 1874. Denne kunne sende fire signaler over telegraflinja samtidig. Da Edison spurte Western Union om et tilbud, ble han sjokkert over det uventet høye beløpet de tilbød; de kjøpte patentrettighetene for $10,000. Kvadrupeltelegrafen var Edisons første store finansielle suksess.

På litt over et tiår hadde Edisons Menlo Park-laboratorium utvidet seg til å dekke to kvartaler. Edison sa at han ønsket å ha "et lager bestående av nesten hvert eneste tenkelige materiale". Et avisartikkel trykket i 1887 avslører seriøsiteten i denne påstanden, de skrev at laben inneholdt "åtte tusen typer kjemikalier, hver type skrue laget, hver størrelse nål, hver type ledning eller wire, hår fra mennesker, hester, griser, kyr, kaniner, geiter, katter, kameler...silke av alle typer, kokonger, forskjellige typer hover, haitenner, rådyrhorn, skilpaddeskjell...kork, harpiks, lakk og olje, strutsefjær, påfuglhale, rav, gummi, alle mineraler..." og listen bare fortsetter.[6]

Over pulten sin hadde Edison en plakett med Sir Joshua Reynolds berømte sitat[7]:

Sitat Det er ingen tilflukt en mann ikke vil søke for å unngå arbeidet med virkelig å tenke Sitat

Sitatet var etter sigende også plassert flere steder rundt om på anlegget.

Kullkornmikrofonen[rediger | rediger kilde]

I 1877-1878 oppfant og utviklet Edison kullkornmikrofonen som sammen med Bell-mottakeren ble brukt i alle telefoner fram til ca. 1960-årene. Etter lange patentforhandlinger avgjorde en føderal domstol i 1892 at Edison -- ikke Emile Berliner -- var oppfinneren av kullkornmikrofonen.[8] Kullkornmikrofonen ble også brukt til radiosendinger og offentlige taler.

Elektrisk lys[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Lyspære

Etter mange eksperimenter med platina og andre metaller, kom Edison tilbake til en glødetråd av karbon. Den første suksessfulle testen var på 22. oktober 1879;[9] og varte i 13,5 timer. Edison fortsatte å forbedre denne typen og leverte 4. november 1879 patent nr.223,898 (innvilget 27. januar 1880) på en elektrisk lampe med "en glødetråd eller spiral av karbon...koblet til platinakontakter".[10] Selv om patentet beskrev flere måter å lage glødetråden av karbon på, inkludert "bomull- og lintråd, tresplinter, papirer brettet på forskjellige måter," var det ikke før flere måneder etter at patentet var innvilget at Edison og hans medarbeidere oppdaget at en karbonisert bambus-glødetråd kunne vare over 1200 timer.

Edison kjøpte et lyspærepatent, nr.181,613 utstedt 29.august 1876, av Henry Woodward og fikk en eksklusiv rett på woodwards kanadiske patent. Disse patentene dekte en karbontråd i en luftfattig pære.

Edison i 1878

I 1878 stiftet Edison Edison Electric Light Company i New York med flere investorer på laget, inkludert J. P. Morgan og flere medlemmer av Vanderbilt-familien. Firmaet ble i 1892 slått sammen med konkurrenten Thomson-Houston og fikk etter sammenslåingen navnet General Electric. Edison arrangerte den første offentlige demonstrasjonen av lyspæren sin 31. desember 1879 i Menlo Park. Det var på den tiden han sa "Vi vil gjøre elektrisitet så billig at bare de rike vil bruke stearinlys."[11]

Firmaet til George Westinghouse kjøpte rettighetene til Philip Diehls konkurrerende induksjonslampe i 1882 for $25,000, og tvang på den måten rettighetshaverne til Edisonpatenten til å ta seg mindre betalt, og til å gjøre lyspærene rimeligere.[12]

8. oktober 1883 avgjorde det amerikanske patentkontoret at Edisons patent var basert på arbeidet til William Sawyer, og derfor ugyldig. Konflikten vedvarte i nesten seks år, til 6. oktober 1889, da en dommer bestemte at Edisons krav for forbedring av lyspæren basert på "en høy-ohmig karbon-glødetråd" var gyldig. For å unngå en mulig rettstvist med Joseph Swan, som holdt et britisk patent utstedt et år før Edisons, dannet Edison et firma sammen med Swan (Ediswan), som markedsførte oppfinnelsen i Storbritannia.

Nasjonalteateret i Brno i det som i dag er Tsjekkia, var den første offentlige bygning i verden som brukte Edisons elektriske lamper. Installasjonen av anlegget ble foretatt under oppsyn av Edisons assistent Francis Jehl.[13]

Elektrisk kraftdistribusjon[rediger | rediger kilde]

Edison tok patent på et system for distribusjon av elektrisk energi i 1880, noe som var essensielt for å kunne dra fordel av oppfinnelsen av lyspæren. 17. desember 1880 grunnla han Edison Electric Illuminating Company, som var selskapet som etablerte verdens første investor-eide kraftstasjon i 1882 på Pearl Street Station i New York. 4. september 1882 skrudde Edison på stasjonens generator, og forsynte 59 strømkunder på nedre Manhattan med 110 V likespenning.

I januar tidligere samme år hadde Edison startet det første dampdrevne kraftverket på Holoborn Viaduct i London. Likespenningsanlegget forsynte gatebelysning og flere private boliger i nærheten av stasjonen.

Strømkrigen[rediger | rediger kilde]

Ekstravagante utstillinger med elektrisk lys ble fort vanlig som her fra Tennessee Centennial Exposition shows i 1887.

Edisons fremste egenskap delte han med sin venn Henry Ford, nemlig evnen til å maksimalisere inntjeningen gjennom masseproduksjonssystemer og håndheving av intellektuelle rettigheter. På denne måten bidro han til å minimere inntektsmulighetene til andre oppfinnere som tenkte mer på langvarige og høyeffektive teknologiske nyvinninger.[14][15] Edison markerte seg ofte som motstander av teknologisk innovasjon og forandring, kanskje fordi det kunne representere en trussel mot hans forretningsmodell. George Westinghouse og Edison ble motstandere på grunn av Edisons markedsføring av likestrøm for elektrisk kraftdistribusjon på bekostning av den lettere overførbare vekselstrømmen utviklet av Nikola Tesla og promotert av Westinghouse. I motsetning til likestrøm kan vekselstrøm transformeres opp til veldig høye spenninger og overføres over lange avstander gjennom tynnere og mindre kostbare ledninger for så å bli transformert ned igjen for distribusjon til sluttbrukere.

I 1887 var det 121 Edison-kraftstasjoner i De Forente Stater som leverte likestrøm til kunder. Da likestrømmens begrensninger begynte å interessere publikum, lanserte Edison en propaganda-kampanje mot vekselstrøm med det mål å overbevise folk om at vekselstrøm var for farlig til å kunne benyttes. Problemet med likestrøm var at det bare var økonomisk lønnsomt å levere kraft i en radius på omtrent 2,5 km fra kraftstasjonen. Da George Westinghouse foreslo å bruke høyspent vekselstrøm i stedet, siden den kunne føre elektrisitet hundrevis av kilometer med minimalt tap, lanserte Edison en "strømkrig" for å forhindre vekselstrøm fra å komme i bruk.

Tross Edisons forakt for dødsstraff, førte krigen mot vekselstrøm til at Edison ble involvert i utvikling og promotering av den elektriske stolen som en demonstrasjon på vekselstrømmens dødelige potensial i motsetning til den "tryggere" likestrømmen. Han førte en kort, men intensiv kampanje for å forsøke å forby vekselstrøm eller begrense den øvre tillatte spenningen. Som del av denne kampanjen, avrettet Edisons ansatte dyr[16][17] for å demonstrere hvor farlig han mente vekselstrømmen var. En av de mer bemerkelsesverdige øyeblikk i Edisons dyreavrettinngskampanje, var i 1903 da hans arbeidere tok livet av elefanten Topsy med vekselstrøm. Elefanten hadde drept flere mennesker etter å ha slitt seg ved Luna Park i New York, og eierne ønsket elefanten avlivet.[18] Denne avrettelsen ble filmet av Edisons folk.

Til tross for Edisons anstrengelser erstattet vekselstrøm likestrøm på de fleste aller fleste bruksområder i produksjon og overføring av elektrisk energi, hvilket medførte en enorm utvidelse og effektivisering av kraftdistribusjonen. Selv om det ble slutt på omfattende bruk av likestrøm for distribusjon, brukes det i dag en del til langdistanse-overføring av elektrisk kraft (såkalt HVDC-link), for eksempel i sjøkabler mellom Norge og kontinentet. Likestrøm hadde likevel den fordelen at store batteribanker kunne holde spenningen oppe gjennom korte brudd i strømforsyningen. Lavvolts likestrøm var fortsatt i bruk i en del år i sentrumsnære områder, og det var fremdeles 1600 likestrømskunder i New York i 2005, og denne tjenesten ble først stoppet 14. november 2007.[19] Undergrunnsbanen i New York drives fremdeles på likestrøm.

Fluoroskopi[rediger | rediger kilde]

Edison er kreditert med å ha designet og bygd det første kommersielle fluoroskopet, maskinen som tar røntgenbilder. Edisons maskin forbedret sterkt teknikken med å ta slike bilder, opprinnelig utviklet av Wilhelm Röntgen. Maskinene som brukes i dag er essensielt like som den Edison bygde. Under utviklingen av fluoroskopet, holdt Edison på å miste synet, og en assistent, Clarence Dally, var nær ved å miste livet etter en overdose røntgenstråler. Han døde senere, antagelig av senskader etter strålingen. Edison uttalte i 1903 "Ikke snakk til meg om røntgenstråler, jeg er livredd dem".[20]

West Orange og Fort Myers (1886–1931)[rediger | rediger kilde]

Seminole Lodge
Henry Ford, Thomas Edison, og Harvey Firestone i 1929

Edison flyttet fra Menlo Park etter at Mary Stilwell døde og kjøpte i 1886 et hus som bryllupsgave til Mina i West Orange i New Jersey. I 1885 hadde han kjøpt eiendom i Fort Myers i Florida, og bygde det som senere ble kalt Seminole Lodge som et vinterferiested. Edison og hans kone Mina tilbrakt mange vintre i Fort Myers der de slappet av og Edison prøvde å finne en innenlandsk kilde for naturgummi.

Henry Ford bodde senere bare noen hundre meter unna Edison på sitt vintersted i Fort Myers. Edison bidro også med teknologi som ble brukt i biler. De forble venner helt fram til Edisons død.

De siste årene[rediger | rediger kilde]

I 1911 ble Thomas Edisons firma omdøpt til Thomas A. Edison Inc. Firmaet ble mer strukturert, og Edison ble mindre involvert i de daglige oppgavene. Han var likevel aktiv i virksomheten helt frem til slutten. Bare måneder før han døde i 1931 ble det satt inn elektriske tog på en forstadsbane fra Hoboken til Gladstone, Montclair og Dover i New Jersey. Overføringen foregikk ved hjelp av en overhengende kjøreledning og hele prosjektet ble gjennomført under Edisons veiledning. Til manges overraskelse, sto han ved spakene da det eller første flervognstoget forlot Lackawanna Terminal i Hoboken, og han førte toget hele veien til Dover.[21]

Edison kjøpte barndomshjemmet i Milan i Ohio i 1906. Ved sitt siste besøk i 1923 ble han sjokkert over å se at det fortsatt var opplyst av oljelamper og stearinlys.

Thomas Edison døde 18. oktober 1931 av diabeteskomplikasjoner i sitt hjem «Glenmont» i Llewellyn Park i New Jersey, som han kjøpte i 1886 i bryllupsgave til sin kone Mina.[22] Mina døde i 1947.

Edisons siste pust er visstnok lagret i et testrør oppbevart på Henry Ford-museet. Ford overtalte i følge historien Charlie Edison til å forsegle et testrør med luft fra Edisons soverom kort etter hans død. En dødsmaske i gips ble også laget.[23]

Edisons patenter[rediger | rediger kilde]

Edison fikk 1093 patenter i USA, og en rekke patenter i europeiske land. Alt i alt fikk han ca. 1500 patenter.

se liste over Edisons patenter (engelsk)

Noen av de viktigste patentene til Edison er:

Anerkjennelser[rediger | rediger kilde]

Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Baldwin, Neal (1995). Edison: Inventing the Century. Hyperion. s. 40-41. ISBN 978-0-7868-6041-8. 
  2. ^ «U.S. Patent 90,646». Patimg1.uspto.gov. Arkivert fra originalen December 6, 2010. Besøkt January 9, 2010. 
  3. ^ The Edison Papers, Rutgers University. Retrieved March 20, 2007.
  4. ^ Evans, Harold, "They Made America." Little, Brown and Company, New York, 2004. ISBN 0-316-27766-5. side 152.
  5. ^ «Moses G. Farmer, Eliot's Inventor». Besøkt 11. mars 2006. 
  6. ^ Shulman, Seth (1999). Owning the Future. Houghton Mifflin Company. 
  7. ^ [1] ""Real Labor," Time (magazine), Dec. 8, 1930. (retrieved Jan 10, 2008)
  8. ^ Josephson, side 146
  9. ^ Israel, Paul (2000). Edison: A Life of Invention. John Wiley & Sons. ISBN 0471362700.
  10. ^ Amerikansk patent nr 223,898
  11. ^ "Keynote Address - Second International ALN1 Conference (PDF)
  12. ^ "Diehl's Lamp Hit Edison Monopoly," Elizabeth Daily Journal, Friday Evening, October 25, 1929
  13. ^ «About the Memory of a Theatre». National Theatre Brno. Besøkt 30. desember 2007.  . Retrieved September 18, 2007
  14. ^ http://www.snopes.com/science/lightbulb.asp
  15. ^ http://www.hfmgv.org/exhibits/edison/
  16. ^ «IMDB entry on Electrocuting an Elephant (1903)». Besøkt 11. mars 2006. 
  17. ^ «Wired Magazine: "Jan. 4, 1903: Edison Fries an Elephant to Prove His Point"». Besøkt 4. januar 2008. 
  18. ^ Tony Long (4. januar 2008). «Jan. 4, 1903: Edison Fries an Elephant to Prove His Point». AlterNet. Besøkt 4. januar 2008. 
  19. ^ Lee, Jennifer (November 14, 2007). «Off Goes the Power Current Started by Thomas Edison». The New York Times (The New York Times Company). Besøkt 30. desember 2007. 
  20. ^ [2] Edison, Clarence Dally, and the Hidden Perils of the X-Rays
  21. ^ Holland, Kevin J. (2001). Classic American Railroad Terminals. MBI Publishing Company. ISBN 978-0-7603-0832-5. 
  22. ^ «Thomas Edison Dies in Coma at 84; Family With Him as the End Comes; Inventor Succumbs at 3:24 A.M. After Fight for Life Since He Was Stricken on August 1. World-Wide Tribute Is Paid to Him as a Benefactor of Mankind». New York Times. October 18, 1931. «West Orange, New Jersey, Sunday, October 18, 1931. Thomas Alva Edison died at 3:24 o'clock this morning at his home, Glenmont, in the Llewellyn Park section of this city. The great inventor, the fruits of whose genius so magically transformed the everyday world, was 84 years and 8 months old.» 
  23. ^ [3] "Is Thomas Edison's last breath preserved in a test tube in the Henry Ford Museum?" The Straight Dope, 11-Sep-1987. Retrieved August 20, 2007

Se også[rediger | rediger kilde]

Liste over oppfinnere

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Thomas Alva Edison – bilder, video eller lyd