Thomas Edison

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Thomas Alva Edison
Født	11. februar 1847 Milan i Ohio, USA
Død	18. oktober 1931 West Orange i New Jersey, USA
Ektefelle	Mary Stilwell (1871-1884) Mina Miller (1886-1931)
Yrke	Oppfinner

Thomas Alva Edison (født 11. februar 1847, død 18. oktober 1931) var en amerikansk oppfinner og forretningsmann av nederlandsk slekt. Han oppfant og utviklet mange gjenstander som påvirket verden i stor grad, inkludert fonografen og lengevarende lyspære. Trollmannen fra Menlo Park, som han ble døpt av en avis var en av de første oppfinnere som innførte prinsipper kjent fra masseproduksjon i sitt virke, og er derfor ofte tilkjent tilblivelsen av det første industrielle forskningslaboratorium.

Edison er ansett som en av de dyktigste oppfinnere i historien, med 1093 amerikanske patenter, og mange andre i Storbritannia, Frankrike og Tyskland.

Innhold 1 Familiebakgrunn 2 Barndomsår og ungdomstid 3 Egen familie 4 Oppfinneren 5 Menlo Park 5.1 Karbonmikrofonen 5.2 Elektrisk lys 5.3 Elektrisk kraftdistribusjon 5.4 Strømkrigen 5.5 Fluoroskopi 6 Død 7 Edisons patenter 8 Anerkjennelser 9 Referanser 10 Se også 11 Eksterne lenker

[rediger] Familiebakgrunn

Thomas Edisons forfedre emigrerte fra Nederland til New Jersey i 1730. Da koloniene erklærte uavhengighet valgte Thomas' oldefar John Edison å forbli tro mot England, noe som førte til at han ble arrestert. Etter å ha vært nær ved å bli hengt tok han med familien og flyktet til Nova Scotia i Canada i 1784. Der slo han seg ned på land som kolonimyndighetene ga til personer som hadde vært lojale mot England. John Edisons barnebarn Samuel Ogden Edison Jr. (1804–1896) livnærte seg av forskjellige jobber hele livet, alt fra taktekking til å jobbe som skredder eller krovert. I 1828 giftet han seg med Nancy Matthews Elliott (1810–1871) fra Chenango County i New York. Samuel Edison var ikke like lojal mot britene som bestefaren hadde vært. I 1837 deltok han i MacKenzie-opprøret som krevde landreformer og selvstyre fra Storbritannia. Opprøret mislyktes. Som bestefaren hadde gjort før ham, måtte Samuel Edison flykte for å redde livet. Men i motsetning til hva bestefaren hadde gjort dro Sam sørover. Han krysset grensen til USA og slo seg først ned i Port Huron i Michigan mens han inntil videre lot kona Nancy og barna være igjen. Etterhvert flyttet han og familien til Milan i Ohio. Der fikk de tre barn til, med Thomas Edison som den syvende og siste i barneflokken.

[rediger] Barndomsår og ungdomstid

Thomas Edison ble født i Milan i Ohio den 11. februar 1847. Foreldrene var Samuel Ogden Edison Jr. (1804–1896) og Nancy Matthews Elliott (1810–1871).

Edison begynte på skolen da han var sju år gammel. Men etter 12 uker på skolen mistet læreren tålmodigheten med den hyperaktive og masete Edison som hele tiden stilte spørsmål og etter lærerens mening oppførte seg temmelig selvsentrert. Læreren hadde også lagt merke til at Edisons hode var betydelig større enn normalt for en sjuåring, og han konkluderte med at Edison var dum eller «surrete i hodet». Etter dette tok moren, som tidligere hadde vært lærer, Edison ut av skolen og ga ham hjemmeundervisning. I tillegg til foreldrenes hjemmeundervisning leste Edison praktisk talt alle bøkene på det lokale biblioteket. Han var særlig interessert i bøkene om vitenskap.

Som tolvåring begynte Edison å selge sukkertøy og aviser på toget mellom Port Huron og Detroit. Til tross for at han var nesten døv fikk han jobb som telegrafoperatør. Det fikk han etter å ha reddet Jimmie Mackenzie fra å bli overkjørt av et løpsk tog. Faren til Jimmi var stasjonsbetjent på Mount Clemens stasjon i Michigan, og han var så takknemlig at han lærte Thomas hvordan han skulle bruke telegrafen og ga ham jobb som telegrafoperatør. Thomas tunghørthet hadde også sine fordeler. Den gjorde at han lettere klarte å koble ut støyen rundt seg. En av mentorene til Thomas i denne perioden var en kollega med navn Franklin Leonard Pope. Pope, som var telegrafoperatør og oppfinner, lot den unge og lovende Edison bo i kjelleren hjemme hos seg i New Jersey.

Noen av de første oppfinnelsene Thomas Edison gjorde var relatert til telegrafen, blant annet en telegrafskriver som skrev meldingene på en papirstrimmel. Edison søkte patent for første gang den 28. oktober 1868, det var søknad om patent på en elektrisk lydopptaker.

[rediger] Egen familie

Thomas Edison giftet seg med Mary Stilwell den 25. desember 1871. De fikk tre barn, Marion Estelle Edison, Thomas Alva Edison Jr. og William Leslie Edison. Mary døde i 1884.

Da han var 39 år gammel giftet Edison seg for annen gang. Denne gangen med nitten år gamle Mina Miller. De giftet seg den 24. februar 1886. Med henne fikk han tre barn til, Madeleine Edison, Charles Edison, og Theodore Edison. Charles Edison tok senere over firmaet etter farens død.

[rediger] Oppfinneren

Thomas Edison startet sin oppfinnerkarriere i Newark i New Jersey med å finne opp lydopptakeren og diverse utstyr som forbedret telegrafen. Men den oppfinnelsen som gjorde Edison berømt var fonografen, som han fant opp i 1877. Den kom så uventet at den virket nesten magisk. Edison ble kjent som «Magikeren fra Menlo Park, New Jersey», hvor han bodde.

Den første lydopptakeren var laget av en sylinder av tinnfolie. Den hadde dårlig lydkvalitet og sporet ble ødelagt når den ble avspilt, så den kunne bare spilles av en enkelt gang.

I 1880-årene videreutviklet Alexander Graham Bell, Chichester Bell og Charles Tainter fonografen da de laget en sylinder av voksbelagt kartong. Konkurransen med Bell var en av grunnene til at Thomas Edison fortsatte å videreutvikle sin egen «fullkomne fonograf».

[rediger] Menlo Park

Edisons første store oppfinnelse var den første industrielle forskningslaben, bygd i Menlo Park, New Jersey. Det var den første institusjonen bygd kun for å produsere konstante teknologiske innovasjoner og forbedringer. Edison fikk patentene for mesteparten av oppfinnelsene som ble til der, selv om mange ansatte gjorde mye forskningsarbeide og utvikling under hans ledelse. Staben hans ble generelt gitt beskjeder om hva de skulle gjøre, og han drev dem hardt. Den store forskningsgruppen som inkluderte ingeniører og andre arbeidere baserte mye av sin forskning på det andre der hadde gjort før dem.

Nær alle Edisons patenter var såkalte utility patents, som var beskyttet i 17 år. Disse var hovedsaklig av elektrisk, mekanisk eller kjemisk art. Omtrent et dusin patenter var design patents, beskyttet opp til 14 år. Som de fleste patenter er, de fleste av Edisons oppfinnelser var forbedringer av tidligere oppfinnelser. Fonografen derimot, var den aller første maskin som kunne ta opp og avspille lyder.^[1]

Edison oppfant ikke de første elektriske lyspæren, i stedet utviklet han den første praktisk brukbare glødelampen. Flere tidligere typer hadde vært lagd, blant annet en type Edison kjøpte rettighetene til av oppfinnerne Henry Woodward og Mathew Evans.Andre oppfinnere av lyspærer var Moses G. Farmer^[2], Joseph Swan, James Bowman Lindsay, William E. Sawyer, Sir Humphry Davy, og Heinrich Göbel. Noen av disse lyspærene hadde ekstremt kort levetid, høye produksjonskostnader og høyt strømforbruk. Disse egenskapene gjorde dem vanskelige å produsere på en lønnsom måte. Edison tok de beste egenskapene fra disse tidlige modellene og satte folkene sine i sving med å lage mer varige pærer. I 1879 hadde an skapt et nytt konsept: en høy-ohmig lampe i vakuum, som kunne brenne i hundrevis av timer. Mens de tidligere oppfinnerne hadde skapt elektrisk lys i laboratorier helt siden en demonstrasjon av en glødende tråd gjort av Alessandro Volta i 1800, hadde Edison konsentrert seg om kommersiell anvendelse og var i stand til å selge konseptet til hjem og bedrifter ved å masseprodusere relativt lengelevende lyspærer og skape et komplett system for generering og distribusjon av elektrisitet.

Laboratoriet i Menlo Park ble gjort mulig med salget av kvadruppel-telegrafen som Edison fant opp i 1874. Denne kunne sende fire signaler over telegraflinja samtidig. Da Edison spurte Western Union om et tilbud, ble han sjokkert over det uventet høye beløpet de tilbød; de kjøpte patentrettighetene for $10,000. Kvadruppeltelegrafen var Edisons første store finansielle suksess.

På litt over et tiår hadde Edisons Menlo Park-laboratorium utvidet seg til å dekke to kvartaler. Edison sa at han ønsket å ha "et lager bestående av nesten hvert eneste tenkelige materiale". Et avisartikkel trykket i 1887 avslører seriøsiteten i denne påstanden, de skrev at laben inneholdt "åtte tusen typer kjemikalier, hver type skrue laget, hver størrelse nål, hver type ledning eller wire, hår fra mennesker, hester, griser, kyr, kaniner, geiter, katter, kameler...silke av alle typer, kokonger, forskjellige typer hover, haitenner, rådyrhorn, skilpaddeskjell...kork, harpiks, lakk og olje, strutsefjær, påfuglhale, rav, gummi, alle mineraler..." og listen bare fortsetter.^[3]

Over pulten sin hadde Edison en plakett med Sir Joshua Reynolds berømte sitat^[4]:

	Det er ingen tilflukt en mann ikke vil søke for å unngå arbeidet med virkelig å tenke

Sitatet var etter sigende også plassert flere steder rundt om på anlegget.

[rediger] Karbonmikrofonen

I 1877-1878 oppfant og utviklet Edison karbonmikrofonen som sammen med Bell-mottakeren ble brukt i alle telefoner fram til 1980-årene. Etter lange patentforhandlinger avgjorde en føderal domstol i 1892 at Edison -- ikke Emile Berliner -- var oppfinneren av karbonmikrofonen^[5]. Karbonmikrofonen ble også brukt til radiosendinger og offentlige taler til og med 1920-årene.

[rediger] Elektrisk lys

Etter mange eksperimenter med platina og andre metaller, kom Edison tilbake til en glødetråd av karbon. Den første suksessfulle testen var på 22. oktober 1879;^[6] og varte i 13,5 timer. Edison fortsatte å forbedre denne typen og leverte 4. november 1879 patent nr.223,898 (innvilget 27. januar 1880) på en elektrisk lampe med "en glødetråd eller spiral av karbon...koblet til platinakontakter"^[7]. Selv om patentet beskrev flere måter å lage glødetråden av karbon på, inkludert "bomull- og lintråd, tresplinter, papirer brettet på forskjellige måter," var det ikke før flere måneder etter at patentet var innvilget at Edison og hans medarbeidere oppdaget at en karbonisert bambus-glødetråd kunne vare over 1200 timer.

Edison kjøpte et lyspærepatent, nr.181,613 utstedt 29.august 1876, av Henry Woodward og fikk en eksklusiv rett på woodwards kanadiske patent. Disse patentene dekte en karbontråd i en luftfattig pære.

I 1878 stiftet Edison Edison Electric Light Company i New York med flere investorer på laget, inkludert J. P. Morgan og flere medlemmer av Vanderbilt-familien. Firmaet ble i 1892 slått sammen med konkurrenten Thomson-Houston og fikk etter sammenslåingen navnet General Electric. Edison arrangerte den første offentlige demonstrasjonen av lyspæren sin 31. desember 1879 i Menlo Park. Det var på den tiden han sa "Vi vil gjøre elektrisitet så billig at bare de rike vil bruke stearinlys."^[8]

Firmaet til George Westinghouse kjøpte rettighetene til Philip Diehls konkurrerende induksjonslampe i 1882 for $25,000, og tvang på den måten rettighetshaverne til Edisonpatenten til å ta seg mindre betalt, og til å gjøre lyspærene rimeligere.^[9]

8. oktober 1883 avgjorde det amerikanske patentkontoret at Edisons patent var basert på arbeidet til William Sawyer, og derfor ugyldig. Konfikten vedvarte i nesten seks år, til 6. oktober 1889, da en dommer bestemte at Edisons krav for forbedring av lyspæren basert på "en høy-ohmig karbon-glødetråd" var gyldig. For å unngå en mulig rettstvist med Joseph Swan, som holdt et britisk patent utstedt et år før Edisons, dannet Edison et firma sammen med Swan (Ediswan), som markedsførte oppfinnelsen i Storbritania.

Nasjonalteateret i Brno i det som i dag er Tsjekkia, var den første offentlige bygning i verden som brukte Edisons elektriske lamper. Installasjonen av anlegget ble foretatt under oppsyn av Edisons assistent Francis Jehl.^[10]

[rediger] Elektrisk kraftdistribusjon

Edison tok patent på et system for distribusjon av elektrisk energi i 1880, noe som var essensielt for å kunne dra fordel av oppfinnelsen av lyspæren. 17. desember 1880 grunnla han Edison Electric Illuminating Company, som var selskapet som etablerte verdens første investor-eide kraftstasjon i 1882 på Pearl Street Station i New York. 4. september 1882 skrudde Edison på stasjonens generator, og forsynte 59 strømkunder på nedre Manhattan med 110 V likespenning.

I januar tidligere samme år hadde Edison startet det første dampdrevne kraftverket på Holoborn Viaduct i London. Likespenningsanlegget forsynte gatebelysning og flere private boliger i nærheten av stasjonen.

[rediger] Strømkrigen

Edisons fremste egenskap delte han med sin venn Henry Ford, nemlig evnen til å maksimalisere inntjeningen gjennom masseproduksjonssystemer og håndheving av intellektuelle rettigheter. This dampened the success of less profitable work by others who were focused on inventing longer-lasting high-efficiency technology.^[11][12] Edison markerte seg ofte som motstander av teknologisk innovasjon og forandring, kanskje fordi det kunne representere en trussel mot hans forretningsmodell. George Westinghouse og Edison ble motstandere på grunn av Edisons markedsføring av likestrøm for elektrisk kraftdistribusjon på bekostning av den lettere overførbare vekselstrømmen utviklet av Nikola Tesla og promotert av Westinghouse. I motsetning til likestrøm kan vekselstrøm transformeres opp til veldig høye spenninger og overføres over lange avstander gjennom tynnere og mindre kostbare ledninger for så og transformeres ned igjen for distribusjon til sluttbrukere.

I 1887 var det 121 Edison-kraftstasjoner i De Forente Stater som leverte likestrøm til kunder. Da likestrømmens begrensninger begynte å interessere publikum, lanserte Edison en propaganda-kampanje mot vekselstrøm med det mål å overbevise folk om at vekselstrøm var for farlig til å benyttes. Problemet med likestrøm var at det bare var økonomisk lønnsomt å levere kraft i en radius på omtrent 2,5 km fra kraftstasjonen. Da George Westinghouse foreslo å bruke høyspent vekselstrøm i stedet, siden den kunne føre elektrisitet hundrevis av kilometer med minimalt tap, lanserte Edison en "strømkrig" for å forhindre vekselstrøm fra å komme i bruk.

Tross Edisons forakt for dødsstraff, førte krigen mot vekselstrøm til at Edison ble involvert i utvikling og promotering av den elektriske stolen som en demonstrasjon på vekselstrømmens dødelige potensial i motsetning til den "tryggere" likestrømmen. Han førte en kort, men intensiv kampanje for å forøkte å forby vekselstrøm eller begrense den øvre tillatte spenningen. Som del av denne kampanjen, avrettet Edisons ansatte dyr^{[13] [14]} for å demonstrere hvor farlig han mente vekselstrømmen var. En av de mer bemerkelsesverdige øyeblikk i Edisons dyreavrettinngskampanje, var i 1903 da hans arbeidere tok livet av elefanten Topsy med vekselstrøm. Elefanten hadde tatt livet av flere mennesker etter å ha slitt seg ved Luna Park i New York, og eierne ønsket elefanten avlivet.^[15] Denne avrettelsen ble filmet av Edisons folk.

Vekselstrøm erstattet likestrøm på de fleste aller fleste bruksområder i produksjon og overføring av elektrisk energi, dette medførte en enorm utvidelse og effektivisering av kraftdistribusjonen. Selv om det ble slutt på omfattende bruk av likestrøm for distribusjon, brukes det i dag en del til langdistanse-overføring av elektrisk kraft (såkalt HVDC-link), for eksempel i sjøkabler mellom Norge og kontinenter. Likestrøm hadde likevel den fordelen at store batteribanker kunne holde spenningen oppe gjennom korte brudd i strømforsyningen. Lavvolts likestrøm var fortsatt i bruk i en del år i sentrumsnære områder, og det var fremdeles 1600 likestrømskunder i New York i 2005, og denne tjenesten ble først stoppet 14. november 2007.^[16] Undergrunnsbanen i New York drives fremdeles på likestrøm.

[rediger] Fluoroskopi

Edison er kreditert med å ha designet og bygd det første kommersielle fluoroskopet, maskinen som tar røntgenbilder. Edisons maskin forbedret sterkt teknikken med å ta slike bilder, opprinnelig utviklet av Wilhelm Röntgen. Maskinene som brukes i dag er essensielt like som den Edison bygde. Under utviklingen av fluoroskopet, holdt Edison på å miste synet, og en assistent, Clarence Dally, var nær ved å miste livet etter en overdose røntgenstråler. Han døde senere, antagelig av senskader etter strålingen. Edison uttalte i 1903 "Ikke snakk til meg om røntgenstråler, jeg er livredd dem".^[17]

[rediger] Død

Thomas Edison døde 18. oktober 1931 i sitt hjem «Glenmont» i Llewellyn Park i New Jersey, som han kjøpte i 1886 i bryllupsgave til sin kone Mina.^[18]

Mina døde i 1947. Edisons siste pust er visstnok lagret i et testrør oppbevart på Henry Ford-museet. Ford overtalte i følge historien Charlie Edison til å forsegle et testrør med luft fra Edisons soverom kort etter hans død. En dødsmaske i gips ble også laget.^[19]

[rediger] Edisons patenter

Edison fikk 1093 patenter i USA, og en rekke patenter i europeiske land. Alt i alt fikk han ca 1500 patenter.

se liste over Edisons patenter (engelsk)

Noen av de viktigste patentene til Edison er:

• Fonografen
• Bilderøret
• Diktafonen
• Edison sørget for finansiering av Guglielmo Marconis arbeider med radioen, og fikk flere patenter ifb med dette.
• Tatoveringsmaskinen
• Lyspæra

[rediger] Anerkjennelser

Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.

[rediger] Referanser

[rediger] Se også

Liste over oppfinnere

[rediger] Eksterne lenker

Commons: category:Thomas Alva Edison – bilder, video eller lyd

• Familiealbum (engelsk)
• Biografi (engelsk)
• NRK Newton