Tjodolv den kvinværske

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Tjodolv den kvinværske (norrønt Þjóðolfr enn hvinverski) eller Tjodolv fra Kvine, var en norsk skald hos kong Harald Hårfagre på slutten av 800-tallet og begynnelsen av 900-tallet. «Hvine» er det gamle navnet på Fedafjorden der elva Kvina renner ut. Men navnet kan like gjerne henspille på Kvinnherad i Hardanger. I sin fortale til Heimskringla benevner Snorre Sturlason ham også som Tjodolv den frode (den kunnskapsrike).

Tjodolv er mest kjent for kvadet Ynglingatal som æret den norske høvdingen Ragnvald Heidumhære i Vestfold ved å beskrive at hans ætt nedstammet fra den svenske Ynglingeætten og den norrøne fruktbarhetsguden Frøy, også kjent som Yngve eller Yngve-Frøy. Ettersom Ragnvald var en påstått fetter av kong Harald Hårfagre, som ble enekonge i Norge, har kvadet hatt stor betydning for den tidligste norske historieskrivningen, og dermed også for Sveriges ettersom kvadet skildrer Ynglingeættens sveakonger.

Ynglingatal er diktet på versemålet kviduháttr[1], og består av 90 halvstrofer. Kvadet er et kunstferdig dikt med mange kjenninger og mystiske henvisninger som krever dyp forståelse for å forstå. Diktet består av en rekke kongelige nekrologier strekker seg over 27 ledd. Den kan oppfattes som en genealogi hvor den gamle kongsætt øst i Sverige regnes opp og de nordmenn som nedstammet derfra. Den aller siste er Ragnvald Heidrumhære, tilnavnet betyr høyt til fjells, og er ennå ikke død når kvadet diktes, og de strofene som hyller ham slutter seg de til de sedvanlige lovord som skaldekvad skal ha:

Av kjennenavn
som konger har.
Vet jeg det beste
under himmelen blå:
Ragnvald
vognstyreren,
Heidumhår
heter han.

Snorre Sturlasson bygger Ynglingesagaen i Heimskringla nesten utelukkende på Tjodolvs Ynglingatal. I den grad Ynglingatal og Ynglingesagaen skal ære Ragnvalds svenske forfedre er det underlig i hvilken grad de fleste av de svenske kongene dør på den mest ynkelig måte. Fra svensk hold, ved Lars Lönnroth i en artikkel fra 1986[2], har ment at fortellingene virker som eneste lang norsk spøk på svenskenes bekostning: Fjolne vakler drukken rundt i huset inntil han faller ned i et mjødkar og drukner. En annen svensk konge finner en åpning i en stein, går inn i den og blir aldri sett igjen. Kong Dag lytter til en spurvs kvitring inntil han blir drept av en trell med høygaffel. Og så videre. Det synes som om Tjodolv ikke bare diktet for de kresne, men også visste å muntre sitt publikum.

Tjodolv er også blitt kreditert for et annet skaldekvad, skjolddråpa Haustlong, som kanskje har fått sin tittel av at det ble diktet om høsten. Selv om begynnelsen og avslutningen mangler er det bevart tyve strofer igjen av det. Disse forteller nok til at vi vet at det er en beskrivelse av dekorasjoner på et skjold som handler om Idun, hun som eide de livgivende eplene, som ble bortført av jotnen Tjatse, og om kampen mellom Tor og jotnen Rungne. I motsetning til Ragnarsdråpa forteller kvadet ikke om situasjoner, men gir en fargerik handlingsgang.

Ved Utsikten i Kvinesdal er det satt opp en statue av Tjodolf fra Kvine. Den er laget av Ståle Kyllingstad og ble avduket i 1975 av kronprins Harald.

Referanse[rediger | rediger kilde]

  1. ^ kviðuháttr, først attestert ved Tjodolv den kvinværske, var en forgjenger til dróttkvætt, og den nest mest populære skaldeform for hyldningskvad.
  2. ^ Lönnroth, Lars: «Dómaldi's Death and the Myth of Sacral Kingship», i J. Lindow et al. [ed.], Structure and Meaning in Old Norse Literature (Odense 1986)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]