Karl Aleksander av Lorraine

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Fyrst Karl Aleksander av Lorraine

Fyrst Karl Aleksander av Lorraine (født 12. desember 1712 i Lunéville, død 4. juli 1780 i Tervuren) var sønn av Leopold Josef, hertug av Lorraine og Élisabeth Charlotte d'Orléans. Da den eldste broren hans Frans I Stefan, hertug av Lorraine, giftet seg med erkehertuginne Maria Teresia, som var datter til keiser Karl VI, gikk Karl Aleksander inn i keiserens tjeneste i 1737.

Under den østerrikske arvefølgekrigen var han en av de øverste østerrikske kommandørene, og han var mest kjent for nederlaget mot Fredrik den store i slaget ved Chotusitzi 1742, og slaget i Hohenfriedberg i 1745. Han ble også slått av Moritz av Sachsen i slaget ved Rocoux i 1746. I januar 1744 giftet han seg med den eneste søsteren til Maria Teresia, erkehertuginne Maria Anna av Østerrike. Paret ble guvernører av de spanske Nederlandene.

Til tross for at Maria Anna døde senere samme året, var Karl guvernør fram til han døde i 1780. Han ble særs populær i sin samtid og ble også stormester av Den tyske orden i 1761. Under syvårskrigen kommanderte han den østerrikske hæren i slaget ved Praha, der han igjen ble slått. Han slo senere en mindre prøyssisk hær i 1757 under slaget ved Breslau, før han igjen gikk på et nederlag for Fredrik II i slaget ved Leuthen. Etter dette siste nederlaget ble Karl erstattet av Leopold Josef von Daun, hvorpå han trakk seg fra videre militærtjeneste.

Litteratur[rediger | rediger kilde]