Aleksandr Suvorov

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Aleksandr Suvorov
Aleksandr Suvorov
Aleksandr Suvorov
Født 24. november 1730
Russland Moskva, Det russiske keiserdømme
Død 18. mai 1800 (69 år)
Russland St. Petersburg, Det russiske keiserdømme
Troskap Russland Det russiske keiserdømmet
Tjenestetid 17411800
Rang Generalfeltmarskalk
Enhet Den keiserlige russiske hær
Militære slag Russisk-tyrkiske krig 1768–74
Russisk-tyrkiske krig 1787–92
Revolusjonskrigene
Utmerkelser Sankt Georgsordenen
Den hvite ørns orden

Aleksandr Vasiljevitsj Suvorov (russisk Алекса́ндр Васи́льевич Суво́ров) (født 13. novemberjul./ 24. november 1730greg., død 6. maijul./ 18. mai 1800greg.) var en russisk feltmarskalk, anerkjent som en av Russlands mest fremtredende generaler. Suvorov var kjent for at han aldri tapte et slag og for sin bok om krigføring, Seierens vitenskap og utsagn som «tren hardt, kjemp lett», «geværkulen er en tosk, mens bajonetten er en fin fyr», «gå selv til grunne men redd din kamerat». Han trente sine soldater til å angripe øyeblikkelig og med tyngde, Suvorovs soldater forgudet han. Han var kjent for å spøke med sine soldater og kalte de «bror», høyst uvanlig for en adelsmann og offiser på den tiden og fremstilte gjerne resultatene av sin detaljerte planlegging og forsiktige strategi som inspirasjon.

Aleksandr Suvorov deltok i en rekke felttog, flere mot Det osmanske rike og var med i krigene som førte til Det polsk-litauiske samveldes, seieren i det tredje og siste felttoget ga han rang som feltmarskalk. Suvorovs siste felttog var under Revolusjonskrigene mot det revolusjonære Frankrike hvor han ledet en russisk armé mot franske styrker i Italia, for sin innsats der og for en mesterlig retrett fikk han tittelen generalissimo.

Suvorovs sønnesønn Aleksandr Arkadjevitsj Suvorov (1804–1882), var guvernør og øverste leder for både Guvernementet Estland og Guvernementet Livland i årene 18481861.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Genealogisches Handbuch der Öselschen Ritterschaft, Görlitz, 1935 s.591

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]