Kurt Kristoff von Schwerin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Grev Kurt Kristoff von Schwerin

Grev Kurt Kristoff von Schwerin (født 26. oktober 1684 i Löwitz i Pommern, død 6. mai 1757) var en prøyssisk offiser og hærfører som tjenestegjorde under kong Fredrik Vilhelm som general og som generalfeldmarschall og en av øverstekommandørene til Fredrik den store.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Schwerin kom tidlig inn i den nederlandske hæren, hvor han tjenestegjorde under slagene ved Schellenberg og Blenheim. I 1707 ble han utnevnt til oberstløytnant i hæren av hertugen av Mecklenburg-Schwerin, og deltok følgelig ved slagene Ramillies og Malplaquet. Han deltok også sammen med den svenske kommandøren Magnus Stenbock ved slaget ved Gadebusch. I 1713 var han sammen med Karl XII av Sverige sa han ble tatt til fange i Bender etter sammenstøtet. I 1718 ble han for øvrig forfremmet til generalmajor. I 1719 møtte Schwerin hæren fra Hannover som invaderte Mecklenburg, hvor han blant annet utførte flere bemerkelsesverdige inngrep ved Walsmühlen den 6. mars 1719.

Året etter gikk han inn i tjeneste for kongen av Preussen, hvor han først ble satt til å utføre diplomatiske oppgaver før han ved årsskiftet 1722–1723 fikk kommandoen over et infanteriregiment. I 1730 var han som generalmajor medlem av krigsretten som stilte kronprins Fredrik for rettergang etter at han hadde forsøkt å desertere. I 1733 avgjorde han for øvrig striden i Mecklenburg som øverste leder for den prøyssiske hæren. I 1734 ble han ytterligere forfremmet til generalløytnant, og i 1739 ble han general for infanteriet. I løpet av regjeringstiden til Fredrik Vilhelm I var Schwerin også involvert i mye administrativt arbeid.

Under Fredrik den store[rediger | rediger kilde]

Fredrik Vilhelms etterkommer Fredrik den store forfremmet han til generalfeldmarschall og gjorde han samtidig til greve. I slaget ved Mollwitz den 10. april 1741 viste Schwerin lederskap da kongen hadde flyktet fra slagmarken, og han snudde det som så ut til å ende med tap til en seier som til slutt avgjorde Preussens herredømme over Schlesien. Etter at den første schlesiske krigen var over ble han guvernør i de viktige festningsbyene Brieg og Neisse. Under den andre schlesiske krigen (1744–1745) kommanderte Schwerin hæren som marsjerte fra Glatz og som møtte kongens hær ved bymurene til Praha. Schwerin spilte deretter en avgjørende rolle i beleiringen og erobringen av byen i september 1744.

En stund etter dette, da kong Fredrik II ble tvunget til å trekke seg ut av Böhmen, utmerket Schwerin seg seg nok en gang som hærfører. Etter dette trakk han seg tilbake til sitt eget hjem hvor han ble værende i fredsårene som fulgte. Schwerin dukket for øvrig opp igjen på slagmarken da syvårskrigen brøt ut i 1756, og under det første felttoget ledet han krigen på den schlesiske siden av Böhmen. Året etter fulgte han den samme ruten som i 1744, og møtte igjen Fredrik utenfor Praha. Den 6. mai under slaget ved Praha ble han skutt og drept da han ledet venstreflanken til den prøyssiske hæren i angrepet på Praha.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Engelmann, Joachim & Dorn, Günter: Friedrich der Große und seine Generale. Nebel, Uttingen 2001, ISBN 3895550027.