Gebhard Leberecht von Blücher

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gebhard Leberecht von Blücher
Gebhard Leberecht von Blücher
Gebhard Leberecht von Blücher
Født 16. desember 1742
Flagge Großherzogtümer Mecklenburg.svg Rostock, Mecklenburg-Schwerin
Død 12. september 1819
Prussia 1892-1918 Krieblowitz, Schlesien
Kallenavn Marschall Vorwärts («Marskalk Framover!»)
Troskap Sverige Sverige til 1760
Prussia 1892-1918 Preussen til 1773 og fra 1787
Tjenestetid 17581773
17871815
Rang Generalfeldmarschall
Militære slag Syvårskrigen
Napoleonskrigene
Utmerkelser Pour le Mérite
Jernkorsets storkors

Gebhard Leberecht von Blücher (født 16. desember 1742 i Rostock, Tyskland, død 12. september 1819 i Krieblowitz/Schlesien) var en prøyssisk generalfeldmarschall og fyrste av Wahlstatt.

Blücher var av en gammel nordtysk landeier- og adelsfamilie, i hvert fall tilbake fra 1200-tallet. Han startet sin militære karriere som husar i den svenske hæren, bare 16 år gammel. På denne tiden var Sverige i krig med Preussen under syvårskrigen, og under kampene i Svensk Pommern ble den unge Blücher tatt til fange av de prøyssiske styrkene under ledelse av oberst Belling. Belling ble så imponert av den unge soldaten at han fikk ham til å slutte seg til sitt prøyssiske regiment.

Han kjempet i de prøyssiske styrkene resten av syvårskrigen, men var en villstyring og sendte i 1773 et uforskammet oppsigelsesbrev til Fredrik den store og kongen svarte med ordene Der Rittmeister von Blücher kann sich zum Teufel scheren (Rittmeister von Blücher kan dra til helvete).

Blücher kunne ikke vende tilbake til en militære karriere så lenge Fredrik den store var i live, og var en velstående landeier i de neste 15 årene. Men da kongen døde i 1786, ble han året etter gjeninnsatt som major i sitt tidligere regiment, De røde husarer. Han tok del i ekspedisjonen mot Nederland samme år, og ble året etter forfremmet til oberstløytnant. Det følgende året, 1789, ble han tildelt Preussens høyeste militære orden, Pour le Mérite og ble i 1794 oberst i De røde husarer. I 1793 og 1794 utmerket han seg i kamper mot franskmennene og ble forfremmet til generalmajor, og i 1801 generalløytnant.

Napoleonskrigene[rediger | rediger kilde]

Blücher er mest kjent for sin innsats under Napoleonskrigene. I 1813 ble han utnevnt til øverstkommanderende for den schlesiske armé. Han fikk Gerhard von Scharnhorst som stabssjef og August von Gneisenau som generalkvartermester. Nyttårsnatt 1813 gikk Blüchers armé over Rhinen. Sammen med Gneisenau hadde Blücher en stor del av æren for seieren ved Waterloo. Som belønning for sine seirer ble Blücher utnevnt til fyrste.

Blücher døde i 1819 på sitt gods Krieblowitz i Schlesien.