Walter von Reichenau

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Walter von Reichenau i 1933

Walter von Reichenau (16. august 188417. januar 1942) var en tysk general under andre verdenskrig og selv sønn av en prøyssisk general. Under første verdenskrig mottok han Jernkorset for sin innsats på Vestfronten og var i 1918 steget til kapteins grad. En onkel introduserte ham for Adolf Hitler i 1932, og Reichenau fikk etterhvert en slik posisjon i bevegelsen at han overbeviste Hermann Göring og Heinrich Himmler om nødvendigheten av å redusere Sturmabteilungs makt. Reichenau fryktet en maktovertakelse fra Ernst Röhm, noe som ville bety slutten for hans egen karriere. Himmler fikk nå Reinhard Heydrich, som også fryktet Röhm, med i en konspirasjon der Heydrich produserte «bevis» for at Röhm hadde mottatt 12 millioner mark fra Frankrike for å frata Hitler makten.[1]

Slik var Reichenau en pådriver for de lange knivers natt i 1934, da Röhm og flere hundre andre ble drept. Han var Hitlers førstevalg da Werner von Blomberg i 1938 måtte trekke seg fra hærledelsen, men eldre militære ledere som Franz Halder og Gerd von Rundstedt nektet å tjenestegjøre under ham.

I andre verdenskrig ledet han tiende armé under felttoget i Polen i 1939 og ble tildelt Jernkorsets ridderkors, og året etter sjette armé da den invaderte Belgia og Frankrike. I 1941, som feltmarskalk, var han øverstkommanderende for sjette armé da den invaderte Russland og inntok Kiev og Kharkov, en militær operasjon han selv var sterkt imot.[2]

Reichenau var kjent som en av den tyske hærens mest uttalte antisemitter. 10.oktober 1941 utsendte han følgende direktiv, som Hitler omtalte som «strålende», som Wilhelm Keitel sørget for å distribuere til alle generalene, og som startet slik: «Med hensyn til troppenes oppførsel overfor bolsjevik-systemet, hersker det fremdeles en del uklarhet. Felttogets viktigste mål er å knuse det jødisk-bolsjevikske systems makt fullstendig, og å utslette den asiatiske innflytelsen over det européiske område. Dette pålegger troppene oppgaver hinsides konvensjonell krigføring. I det østlige området er soldaten ikke bare en stridsmann etter krigskunstens regler, men også bæreren av en nasjonal idé og hevner av alle grusomheter utført mot det tyske folk og beslektede raser. Derfor må soldaten ha full forståelse for nødvendigheten av en streng, men rettferdig soning mot det jødiske undermenneske. [Her brukes ordet Sühne (= soning) nærmest som om det skulle bety «hevn».] I tillegg oppnår man å stanse begynnende opprør i hærens kjølvann, som, slik erfaringen viser, alltid har vært påbegynt av jøder[3]

Bjelaja Tsjerkov er en småby 70 km sør for Kiev. Dit kom 295.infanteridivisjon i august 1941 i håp om hvile og rekreasjon. I stedet havnet de oppi en massehenrettelse. På forespørsel fikk de opplyst at henrettelsene gjaldt jøder fra fjortenårsalder og opp: «Vi har ikke noe med barna å gjøre». En uke senere kom lastebiler og hentet de jødiske barna for å skyte dem. Infanterisoldatene informerte feltprestene, som protesterte og fikk aksjonen utsatt. De nitti barna ble sperret inne i skolehuset, der de satt alene uten mat og drikke i påvente av en avgjørelse. På tross av protestene fra infanteristyrken og feltprestene gjentok Reichenau sin ordre: «Jeg har tatt den prinsipielle avgjørelse at den påbegynte aksjonen skal fullføres på hensiktsmessig måte.» Nå gjaldt det å finne menn til å skyte barna. Verken Spesialkommando 4a eller Waffen-SS stilte opp. Til sist ble henrettelsene utført av ukrainsk milits.[4]

Reichenaus tette samarbeid med Paul Blobel, lederen av Sonderkommando 4a, førte til at Wehrmacht ble involvert i Sonderkommandoens massakre av over 33 000 jøder i kløften Babij Jar i Kiev 29.-30.september 1941.[5]

31.desember 1941 overtok Friedrich Paulus som øverstkommanderende for sjette armé. 12.januar tok Reichenau sin daglige løpetur i en temperatur under 20 minusgrader. Han følte seg uvel da han kom tilbake, og fikk deretter et massivt hjerteattakk. Etter fem dagers bevisstløshet ble han sendt med et fly med kurs for Leipzig, men omkom da flyet måtte nødlande på veien dit.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ www.spartacus.schoolnet.co.uk/GERreichenau.htm
  2. ^ www.spartacus.schoolnet.co.uk/GERreichenau.htm
  3. ^ Lucy Dawidowicz: The war against the Jews 1933-1945, Penguin books, 1975
  4. ^ Guido Knopp: SS, forlaget Historie & kultur, Oslo 2008, ISBN 978-82-92870-02-0
  5. ^ www.lexicon.gulli.com/Walter_von_Reichenau
  6. ^ www.spartacus.schoolnet.co.uk/GERreichenau.htm

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Walter von Reichenau – bilder, video eller lyd