Alfred Graf von Schlieffen
| Alfred Graf von Schlieffen | |||
|---|---|---|---|
Alfred Graf von Schlieffen
|
|||
| Født | 8. april 1832 Berlin |
||
| Død | 4. januar 1913 (79 år) Berlin |
||
| Troskap | Preussen Tyske keiserriket |
||
| Tjenestetid | 1854–1906 | ||
| Rang | Generalfeltmarskalk | ||
| Kommandoer | Tysklands generalstab | ||
| Militære slag | Den østerriksk-prøyssiske krig Den fransk-prøyssiske krig |
||
| Utmerkelser | Den sorte ørns orden Pour le Mérite |
||
|
|
|||
Alfred Graf von Schlieffen (28. februar 1833–4. januar 1913) var en tysk feltmarskalk og strateg som tjente som sjef for Tysklands generalstab fra 1891 til 1905. Han er kjent for å stå bak schlieffenplanen som ble utarbeidet i 1905. Denne var ment å beseire Frankrike og Russland i tilfelle av en stor konflikt i Europa på en slik måte at Tyskland unngikk en to-frontskrig. Planen forutsatte at Frankrike først ble slått, slik at Tyskland kunne gå inn med en samlet styrke mot Russland. Dette forutsatte blant annet en opprustning av de tyske jernbanen, da store troppestyrker slik hurtig kunne fraktes østover.
Planen ble forsøkt benyttet under første verdenskrig.
Karriere [rediger]
Schlieffen var sønn av en prøyssisk generalmajor, og gikk selv inn i den prøyssiske hæren i 1854. Han avanserte raskt og kom allerede i 1863 i tjeneste i generalstaben.
I 1866 deltok han som hauptmann under slaget ved Königgrätz i Den østerriksk-prøyssiske krig og som major i staben til storhertug Friedrich Franz II av Mecklenburg-Schwerin under Den fransk-prøyssiske krig. I årene 1876 til 1884 var han kommandant over et Ułan-regiment og deltok samtidig i generalstabens arbeid.
I 1884 ble han leder av generalstabens historiske seksjon, og i 1891 overtok han etter Waldersee som sjef for generalstaben. Han forsvarte i 1904 overfor keiseren de brutale metodene Lothar von Trotha benyttet seg av i å slå ned Herero-oppstanden.
Keiser Wilhelm II la personlig ned en krans ved Schlieffens grav da han ble begravet på Invalidenfriedhof.
Innflytelse [rediger]
Schlieffen var en kjent militær strateg i sin samtid, og hans tanker ligger til grunn for utviklingen av den senere manøverkrigføring. Hans militærstrategiske tenkning har vært pensum i høyere offiserutdannelse en rekke steder, både i USA og i Europa.
| Forgjenger: Alfred Graf von Waldersee |
Tysklands generalstabssjef |
Etterfølger: Helmuth Johannes Ludwig von Moltke |
|
|||||||||
.svg){kind=small}
