Ludwig Andreas von Khevenhüller

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Feltmarskalk Khevenhüller (del av Maria Theresia-monumentet i Wien)

Ludwig Andreas von Khevenhüller, Greve av Aichelberg-Frankenburg, født 30. november 1683 i Linz, død 26. januar 1744 i Wien, var en østerriksk feltmarskalk av en adelsfamilie fra Franken, som hadde slått seg ned i Kärnten.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Khevenhüller tjente først under fyrst Eugene av Savoia i den spanske arvefølgekrigen, og i 1716 hadde han fått kommandoen over et av Eugenes dragonregimenter. Han utmerket seg i slaget ved Peterwardein, som fant sted 5. august 1716, og slaget ved Beograd, som fant sted året etter. I 1723 ble han generalmajor for kavaleriet (General-Feldwachtmeister), i 1726 oberst for et regiment, og i 1733 generalløytnant (Feldmarschalleutnant).

I 1734 førte den polske tronfølgekrig ham ut i felten igjen. Han var til stede under slaget ved Parma (29. juni 1734), hvor grev Mercy, som var den østerrikske kommandanten, ble drept. Han tok over som øverstkommanderende over hæren i Italia fram til feltmarskalk Königsegg ankom. Under Königsegg utmerket han seg igjen under slaget ved Guastalla 19. september 1734. Han var igjen kommandant under slaget, og de gode lederegenskapene han åpenbart hadde vist, gav han graden General av Kavaleriet. Han ble værende i militær og diplomatisk tjeneste i Italia fram til slutten av krigen.

I 1737 ble Khevenhüller forfremmet til feltmarskalk, og fyrst Eugene anbefalte ham til sine regenter som sin beste general. Ved slaget ved Radojevatz under den tyrkiske krigen, banet han og hæren seg vei gjennom en langt større tyrkisk hær. I 1738-1739 ble det gjort større nedskjæringer i forsvaret, og Khevenhüller ble kommandør for garnisonen i Wien.

Khevenhüller overgikk seg selv i den østerrikske arvefølgekrigen. Som øverstkommanderende for hæren ved Donau drev han ikke bare bort de franske og bayerske styrkene som hadde invadert Østerrike, men han rykket også inn i det sørlige Bayern og erobret München, samt at et større fransk korps i Linz ble tvunget til å overgi seg. Sommeren 1742 måtte han gi opp erobringene fordi han hadde for liten styrke, men i felttoget som fulgte, da under fyrst Karl av Lorraine, ble det sydlige Bayern gjenerobret, og keiseren ble tvunget til å inngå den ufordelaktige Nieder-Schönfeld-avtalen. Han talte mot videre avansement over Rhinen, og hendelsene som fugte viste at han skulle få rett, for østerrikerne måtte trekke seg tilbake fra Rhinen gjennom Franken og Breisgau.

Da han hadde returnert, ble han dekorert av Maria Teresia med ordenen det gylne skinn. Han døde brått i Wien 26. januar 1744.

Militære instruksjonsbøker[rediger | rediger kilde]

Khevenhüller skrev flere instruksjonsbøker for offiserer og soldater (Des G. F. M. Grafen von Khevenhüller Observationspunkte für sein Dragoner-Regiment (1734 og 1748) og et réglement for infanteriet (1737)), og to viktige verk om krig generelt, Kurzer Begriff aller militärischen Operationen (Wien, 1756; fransk versjon, Maximes de guerre, Paris, 1771); og Ideen vom Kriege.

Kilder[rediger | rediger kilde]