Ewald von Kleist

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ewald von Kleist
Ewald von Kleist
Født 8. august 1881
Tyskland
Død 13. november 1954
Sovjetunionen
Rang generalfeltmarskalk
Militære slag Slaget om Stalingrad (1942-43)

Paul Ludwig Ewald von Kleis (født 8. august 1881 i Braunfels an der Lahn i Tyskland, død 13. november 1954 i fangeleiren Vladimirovka i Sovjetunionen) var en tysk offiser og ledende general under andre verdenskrig.

Ewald von Kleist tilhørte adelsslekten Kleist, faren var Christof Hugo von Kleist, en høyere tjenestemann.

Tidlig karriere[rediger | rediger kilde]

9. mars 1900 ble Kleist fanejunker i feltartilleriregimentet Generalfeldzeugmeister nr. 3 og ble etterhvert rittmester og senere løytnant.

Etter utbruddet av første verdenskrig deltok Kleist under slaget ved Tannenberg og ble brukt som stabs- og troppeoffiser ved Vestfronten.

I 1919 ledet han en angrepsgruppe i den paramilitære jerndivisionen mot opprørerne i den latviske uavhengighetskrigen. Under Weimarrepublikken var han kavallerilærer i Hannover og ble i 1931 befordret til oberst og året etter til generalmajor.

1. desember 1933 ble Kleist befordret til generalløytnant og steg videre i gradene, men ble avskjediget etter Blomberg-Fritsch-affæren og skaffet seg et gods ved Wrocław for å sikre pensjonisttilværelsen.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Kleist inspiserer et smelteverk i Ukraina 1941.

Kleist ble tatt inn igjen i aktiv tjeneste ved begynnelsen av andre verdenskrig og deltok som befalshaver av det XXII. motoriserte armekorps under felttoget i Polen i 1939. I mai 1940 dannet Panzergruppe Kleist spydspissen under slaget om Frankrike. I april 1941 deltok Kleist under Balkanfelttoget som ble ledet av generalfeltmarskalk Wilhelm List. Under Russlandfelttoget i juni samme år ledet han pansergruppe 1, som blant annet var ansvarlige for å bryte gjennom Stalinlinjen. I samarbeid med generaloberst Heinz Guderians Pansergruppe 2 erobret Kleists Pansergruppe 1 over 800 sovjetiske panservogner og tok omtrent 1500 krigsfanger under slagene ved Uman og Kiev. Som påskjønnelse ble Kleist og Guderians pansergrupper gjort om til panserarmeer slik at de ble overbefalshavere på linje med andre befalshavere i hæren.

Kleist ble overbefalshaver av Heeresgruppe A, den 22. november 1942 og 1. februar 1943 generalfeltmarskalk. Etter flere tilfeller av uenighet med Hitler om krigføringen i øst, ble Kleist i mars 1944 avskjediget og erstattet av Ferdinand Schörner. I kjølvannet av 20. juli-attentatet ble Kleist arrestert, men til forskjell fra sin slektning Ewald von Kleist-Schmenzin som var involvert i den tidligere septembersammensvergelsen og hadde nær kontakt med Goerdeler-kretsen, ble Kleist senere satt fri.

Etter krigen[rediger | rediger kilde]

I 1945 ble Kleist arrestert av amerikanske styrker og utlevert til Jugoslavia der han ble dømt til 15 års fengsel for krigsforbrytelser. I 1948 ble han utlevert til Sovjetunionen der han fikk en livslang fengselsstraff for krigsforbrytelsene. Kleist satt i fangeleiren Vladimirovka sammen med blant andre generalfeltmarskalk Friedrich Paulus, artillerigeneral Helmut Weidling, hærens siste overbefalshaver, Ferdinand Schörner og sjefen for Hitlers livvakt, SS-Gruppenführer Johann Rattenhuber. Kleist var den høyest rangerte tyske offiseren som døde i sovjetisk fangenskap.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Leon Goldensohn: The Nuremberg Interviews. New York, 2004
  • Friedrich-Christian Stahl: Generalfeldmarschall Ewald von Kleist. i Gerd R. Ueberschär (red.): Hitlers militärische Elite. Vom Kriegsbeginn bis zum Weltkriegsende. Bind 2. Primus, Darmstadt 1998, ISBN 3-89678-089-1, S. 100–106.
  • Johannes Hürter: Hitlers Heerführer. Die deutschen Oberbefehlshaber im Krieg gegen die Sowjetunion 1941/42. R. Oldenbourg, München 2007, ISBN 978-3-486-57982-6, s. 636f. (kortbiografi)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Ewald von Kleist – bilder, video eller lyd