Fredrik Karl av Preussen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Fredrik Karl
Prins av Preussen
Fredrik Karl
Født 20. mars 1828
Berlin, Preussen
Død 15. juni 1885 (57 år)
Jagdschloss Glienicke, Potsdam, Preussen
Ektefelle Prinsesse Maria Anna av Anhalt-Dessau
Foreldre Prins Karl av Preussen
Prinsesse Marie av Sachsen-Weimar-Eisenach
Barn Prinsesse Marie
Elisabeth Anna, Arvelig Storhertuginne av Oldenburg
Prinsesse Anna Victoria
Louise Margaret, Hertuginne av Connaught og Strathearn
Prins Fredrik
Annet navn Friedrich Carl Nicolaus
Fyrstehus Hohenzollern

Prins Fredrik Karl Nikolaus av Preussen (født 20. mars 1828 i Berlin, død 15. juni 1885 i Klein Glienicke ved Potsdam) var en av de største prøyssiske feltherrer i sin tid. Han var sønn av prins Karl, bror av keiser Wilhelm, og prinsesse Marie av Sachsen-Weimar.

Biografi[rediger | rediger kilde]

18421846 fikk Fredrik Karl undervisning i de militære disipliner av den daværende major (senere krigsminister) Albrecht von Roon. Han var også hans militære ledsager, da prinsen studerte ved universitetet i Bonn fra 1846.

Etter å ha fullført sine studier deltok prinsen i 1848 i felttoget i Schleswig som kaptein i følge med general Wrangel og utmerket seg ved slagene ved Schleswig og Dybbøl ved personlig mot. 1849 deltok han som major i generalstaben i felttoget i Baden og ble som sjef for en husarskvadron sterkt skadet ved stridigheter ved Wiesenthal.

I den følgende fredstiden, hvor han 1852 ble forfremmet til oberst, 1854 til generalmajor og 1856 til generalløytnant, viet han seg til militære vitenskaper. Han holdt foredrag for offisersvenner og utgav litografiske avhandlinger. Av de siste ble det uten prinsens viten i 1860 utgitt Eine militärische Denkschrift von P. F. K., som på grunn av sine vidtgående reformforslag fikk stor oppmerksomhet. Som kommandør før 3. armékorps (siden 1860) gjennomførte han mange av disse reformene. Han brukte sitt korps for å prøve ut sine militære idéer og gjorde seg store fortjenester ved utviklingen av den prøyssiske armé.

I 1864 fikk prinsen, som i mellomtiden var blitt befordret til general av infanteriet, overkommandoen over de prøyssiske tropper i Schleswig-Holstein. Her klarte han bl.a. å bemektige seg Danewerk fra danskene. Etter at Wrangel hadde lagt ned sin kommando i mai ble prinsen øverstkommanderende for den allierte arméen og erobret Jylland og 29. juni Alsen.

1866 ble han utnevnt til øverstkommanderende under den prøyssisk-østerrikske krig for den 1. armé (2., 3. og 4. korps), og rykket inn i Bøhmen ved Oberlausitz. Den 26. og 27. juni slo han de østerriksk-saksiske tropper under Clam-Gallas ved Liebenau og Podol, den 28. ved Münchengrätz og den 29. ved Gitschin. Den 3. juli angrep han de østerrikske stillinger i slaget ved Königgrätz. Under slaget klarte han å holde stand mot den tallmessig overlegne fiende lenge nok til at kronprins Fredrik rakk å inntreffe til høyre i slagfeltet, og general Eberhard Herwarth von Bittenfeld i venstre flanke. Deretter marsjerte prinsen frem til Wiens forland.

I den konstituerende nordtyske riksdagen i 1867 representerte han den østprøyssiske valgkrets Labiau-Wehlau.

I den fransk-prøyssiske krig hadde han overkommandoen over den 2. tyske armé. Han holdt franskmennene tilbake ved slaget ved Vionville og gjennom seieren 18. august ved Gravelotte sikret han seieren over den fransk Rhinarméen. Deretter fikk han overkommandoen over både den 1. og 2. tyske armé, og ledet kringsettelsen av Metz. Han slo alle Bazaines utfall tilbake og tvang ham til kapitulasjon den 27. oktober. Den 28. oktober ble han utnevnt til generalfeltmarskalk, og begav seg i ilmarsj den 2. november med tre armékorps i retning Loire, for å hindre den franske Loirearméen fra å trenge seg frem i retning i Versailles og Paris. Etter å ha slått franskmennenes angrep tilbake, gikk han til offensiv den 3. desember, og besatte 4. desember Orléans og drev den fiendtlige arméen tilbake til Bourges og Le Mans.

I januar 1871 slo han Chanzy ved Le Mans i flere sammenstøt (6.-12. januar) og knust hans hær så fullstendig, at ethvert forsøk på å unnsette Paris fra vest ble umuliggjort.

Etter krigen ble han generalinspektør for den tredje arméinspeksjon i den tyske rikshær og inspektør for det prøyssiske kavaleriet. Tsar Alexander II av Russland utnevnt ham til russisk feltmarskalk. Han var dessuten sjef for flere prøyssisk, russiske og østerrikske regimenter.

Fredrik Karl foretok flere reiser til Orienten, om den siste i 1883 til Egypt og Syria utkom et praktverk (Berlin 1884).


Familie[rediger | rediger kilde]

Prinsen var siden 29. november 1854 gift med prinsesse Maria Anna (født 14. september 1837), datter av den avdøde hertug Leopold IV av Anhalt-Dessau. De hadde følgende barn: