Georg von Küchler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Georg von Küchler
Georg von Küchler, august 1943
Født30. mai 1881[1][2][3]Rediger på Wikidata
Schloss Philippsruhe
Død25. mai 1968[1][2][3]Rediger på Wikidata (86 år)
Garmisch-Partenkirchen[4]
BeskjeftigelseOffiser Rediger på Wikidata
NasjonalitetTyskland
GravlagtAlter Friedhof
UtmerkelserJernkorsets ridderkors med ekeløv
TroskapKeiserriket Tysklands flagg Tyske keiserriket til 1918
Tysklands flagg Weimarrepublikken til 1933
Tysklands flagg Tyskland til 1945
VåpenartDen tyske keiserlige hær
Tjenestetid19101945
Militær gradGeneralfeltmarskalk
EnhetKaiserliche Armee Kaiserliche Armee
Reichswehr Reichswehr
Wehrmacht Heer Wehrmacht Heer
KommandoerTredje armé
Armégruppe Nord
Dømt forForbrytelser mot menneskeheten
Deltok iFørste verdenskrig
Andre verdenskrig
*Invasjonen av Nederland (1940)
*Slaget om Frankrike
*Beleiringen av Leningrad
Signatur
Georg von Küchlers signatur

Georg Karl Friedrich Wilhelm von Küchler (født 30. mai 1881 ved Hanau, død 25. mai 1968 i Garmisch-Partenkirchen) var en tysk generalfeltmarskalk under andre verdenskrig. Han ledet blant annet beleiringen av Leningrad. Han deltok som batterisjef i første verdenskrig.

Küchler ble etter krigen dømt til 20 års fengsel for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten, men som mange andre tyske krigsforbrytere ble han løslatt etter noen få år i fengsel.

Første verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Under første verdenskrig var Küchler batterisjef på vestfronten i feltartilleriet, og mottok jernkorset av første klasse og ble til slutt forfremmet til hauptmann. Han deltok blant annet i slaget om Verdun og slaget ved Somme. Senere ble han beordret til tjeneste i generalstaben før han ble sendt til 206. infanteridivisjon, og deretter til 9. reserveinfanteridivisjon hvor han tjenestegjorde fram til kampene på vestfronten ble avsluttet.

Mellomkrigstiden[rediger | rediger kilde]

I mellomkrigstiden forble Küchler i de militære styrkene og gikk inn i det nyopprettede Reichswehr i det nyopprettede første armékorps. Han fikk mer militær utdanning utover i 1920- og 1930-årene, og ble i denne perioden forfremmet fra major i 1923, oberstløytnant i 1929 og tilslutt oberst i 1931. Fra 1. oktober 1932 ledet Küchler artilleriet i Øst-Preussen, og ble 1. april 1934 utnevnt til generalmajor og beordret til stillingen som inspektør for krigsskolen. I desember 1935 ble han utnevnt til generalløytnant og fra 1. april var han general i artilleriet og sjef for første armékorps i Øst-Preussen.

23. mars 1939 ledet han innmarsjen i Memelland.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Under felttoget i Polen i 1939, ledet Küchler Tredje armés da denne rykket inn fra Øst-Preussen. Etter at dette felttoget var over, ble Tredje armé lagt ned, og Küchler sjef for den nyopprettede Attende armé. Under denne kommandoen deltok han i invasjonen av Nederland (1940), og deretter invasjonen av Belgia hvor han ble kjent for erobringen av Antwerpen. Under invasjonen av Frankrike ledet han framrykkingen til Pas-de-Calais. Etter dette felttoget ble han utnevnt til generaloberst.

Han ble deretter leder av armégruppe nord som han ledet i perioden desember 1941 til januar 1944. Her erstattet han Wilhelm Ritter von Leeb etter at Leeb hadde bedt om å bli fritatt for sin kommando da han ikke kunne samarbeide med Adolf Hitler. Slik overtok Küchler beleiringen av Leningrad og ble forfremmet til generalfeltmarskalk.

Mot slutten av krigen ble Küchler arrestert av amerikanske styrker, og ble i Nürnbergprosessene i 1948 dømt til 20 år i fengsel for forbrytelser mot menneskeheten i forbindelse med behandlingen av partisaner ved østfronten. Det amerikansk ekspertpanelet Peck Panel, reduserte straffen til 12 år i 1951 og han ble løslatt allerede i 1953.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000002185, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 166821891[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]