Alfred Graf von Waldersee

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Alfred von Waldersee
Alfred von Waldersee
Alfred Graf von Waldersee på en postkort fra 1901
Født 8. april 1832
Preussen Potsdam, Brandenburg
Død 5. mars 1904 (71 år)
Keiserriket Tyskland Hannover, Niedersachsen
Troskap Preussen Preussen
Keiserriket Tyskland Tyske keiserriket
Tjenestetid 18501904
Rang Generalfeltmarskalk
Kommandoer Tysklands generalstab
Militære slag Den østerriksk-prøyssiske krig
Den fransk-prøyssiske krig
Bokseropprøret
Utmerkelser Den sorte ørns orden
Jernkorset av første klasse

Alfred Heinrich Karl Ludwig Graf von Waldersee (født 8. april 1832 i Potsdam, død 5. mars 1904 i Hannover) var en tysk offiser og prøyssisk generalfeltmarskalk. Han var blant annet i årene 18881891 sjef som den prøyssiske generalstaben og var i 1900 øverstkommanderende for den internasjonale styrken som hadde en vesentlig rolle i å slå ned bokseropprøret i Kina.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Grev Waldersee var av en gammel prøyssisk adelsfamilie, hvor både faren Franz Graf von Waldersee og onkelen Friedrich Graf von Waldersee var generaler og onkelen var prøyssisk krigsminister i perioden 18546. november 1858.

Militær karriere[rediger | rediger kilde]

Grev Waldersee gikk inn den det prøyssiske artilleriet i 1850, og fikk, kanskje som nevø av krigsministeren, stor tillit hos sine overordnede. Under Den østerriksk-prøyssiske krig i 1866 tjenestegjorde han som adjutant for den øverstkommanderende for artilleriet, prins Fredrik Karl av Preussen, blant annet i slaget ved Königgrätz. I løpet av denne krigen ble Waldersee forfremmet til major og plassert i generalstaben, og etter fredsslutningen deltok han i etableringen av det 10. armékorps på grunnlag av det erobrede kongedømmet Hannover.

I januar 1870 ble han militærattaché i Paris og adjutant til keiser Wilhelm I. Under Den fransk-prøyssiske krig tjenestegjorde han som oberstløytnant og deltok blant annet i kampene ved Metz og hans bistand til øverstkommanderende i Loire-området, Friedrich Franz II av Mecklenburg-Schwerin var avgjørende for at de seiret. Ved avslutningen av den fransk-prøyssiske krig mottok grev Waldersee Jernkorset av første klasse for sine fortjenester i felt. På grunn av sine gode diplomatiske evner vendte han tilbake til den nå krevende stillingen som militærattaché hos den slagne, tidligere fienden. Senere samme år overtok han kommandoen over 13. Ułan i Hannover og to år senere ble han stabssjef for Hannovers armékorps, som han tidligere hadde vært med å opprette.

Generalstaben[rediger | rediger kilde]

I 1881 ble han Helmuth von Moltkes viktigste medarbeider ved generalstaben i Berlin i i de neste syv årene arbeidet han tett med den store generalfeltmarskalken, og da Moltke ble pensjonert i 1888, stod Waldersee nærmest til å bli utpekt til hans etterfølger.

Waldersee foran sine styrker under bokseropprøret i Kina i 1900

På denne tiden fulgte han den kommende keiser Wilhelm II på dennes utenlandsturer når han representerte sin bestefar keiseren, og Waldersee og den unge prinsen ble godt kjent. Waldersee hadde også et godt forhold til Bismarck og kom slik i klemme i striden mellom keiseren og Bismarck fram til sistnevnte måtte søke avskjed i 1890. Waldersees nære forbindelse med Bismarck førte til at også han måtte søke avskjed året etter. Waldersees etterfølger som sjef for generalstaben ble Alfred Graf von Schlieffen.

Bokseropprøret[rediger | rediger kilde]

Da det skulle settes inn europeiske militære styrker i bokseropprøret i Kina i 1900, ble det bestemt at disse skulle ledes av grev Waldersee. Han ankom Kina for sent til å være med på kampene om Peking, men ledet de avsluttende kampene. Da han kom tilbake til Tyskland og i Hannover gjenopptok han de oppgavene han hadde hatt før han reiste til Kina, nemlig som generalinspektør for styrkene i Hannover.

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

Waldersee hadde blant annet betydning ved han videreutviklet Moltkes militære strategiske tenkning videre, og dette la grunnlaget for etterfølgerens plan for angrep i vest, nemlig Schlieffenplanen. Denne dannet grunnlaget for det tyske angrepet vestover under første verdenskrig.


Forgjenger:
 Helmuth von Moltke (den eldre) 
Tysklands generalstabssjef
Etterfølger:
 Alfred Graf von Schlieffen