Jakob Heinrich von Flemming
| Jakob Heinrich von Flemming | |||
|---|---|---|---|
Flemming på et oljenaleri fra 1720-årene
|
|||
| Født | 3. mars 1667 Hoff i Pommern |
||
| Død | 30. april 1728 (61 år) Wien |
||
| Troskap |  Kurfyrstedømmet Sachsen |
||
| Rang | Generalfeltmarskalk | ||
| Militære slag | Den store nordiske krig: *Düna 1701 *Kliszów 1702 *Gadebusch 1712 |
||
Jakob Heinrich von Flemming, født 3. mars 1667 i Hoff (dagens Trzęsacz) i Hinterpommern, død 30. april 1728 i Wien) var en sachisk greve, offiser og politiker.
Flemming var ambassadør i Warszawa for kurfyrste August den sterke av Kurfyrstedømmet Sachsen og bidro til at denne også ble valg til konge over Polen-Litauen etter at tronen hadde stått ledig etter at Jan III Sobieski døde i 1696.
Flemming deltok i den store nordiske krig i forbindelse med felttoget i Livland, og han ble såret i slaget ved Kliszów i 1702. I 1705 ble han general og krigsminister i Sachsen. Under Altranstädt-traktaten i 1706 krevet Karl XII at Flemming skulle bli utlevert da han hadde eiendommer i Svensk Pommern og slik var en av hans undersåtter og skulle stilles overfor svensk lovgivning. Flemming løste selv situasjonen ved å flykte til Russland og vendte tilbake da Karl XII innledet sitt russiske felttog som endte med nederlaget i Poltava. Ved tilbakekomsten flyttet Flemming inn i guvernørboligen i Dresden.
I 1711 ble han utnevnt til generalfeltmarskalk og ledet de sachiske styrkene under slaget ved Gadebusch i 1712.
Han døde under en diplomatisk tjenestereise til Wien.
