Fedor von Bock

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Fedor von Bock
Fedor von Bock
Fedor von Bock i 1941
Født 3. desember 1880
Keiserriket Tyskland Küstrin, Brandenburg
Død 4. mai 1945
Tyskland Oldenburg, Schleswig-Holstein
Kallenavn Der sterber
Troskap Keiserriket Tyskland Tyske keiserriket til 1918
Tyskland Weimarrepublikken til 1933
Tyskland Tyskland til 1942
Tjenestetid 18981942
Rang Generalfeltmarskalk
Enhet Keiserriket Tysklands orlogsflagg Kaiserliche Armee
Weimarrepublikken Reichswehr
Wehrmacht Heer Wehrmacht Heer
Kommandoer Armégruppe B
Armégruppe Nord
Armégruppe Senter
Armégruppe Sør
Militære slag Første verdenskrig
Andre verdenskrig
Utmerkelser Pour le Mérite
Jernkorsets ridderkors

Fedor von Bock, eg. Moritz Albrecht Franz Friedrich Fedor von Bock (født 3. desember 1880 i Küstrin, død 4. mai 1945 i Oldenburg, Schleswig-Holstein) var en tysk generalfeltmarskalk under andre verdenskrig.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Bock var født inn i en aristokratisk prøyssisk protestantisk familie med militær bakgrunn helt tilbake til Hohenzollerne. Han var gjennom moren også i slekt med Erich von Falkenhayn.

Han fikk en tradisjonell prøyssisk utdannelse, som la vekt på Preussens militaristiske tradisjoner. Han ble offiser 18 år gammel etter abitur ved Preußische Hauptkadettenanstalt i Berlin-Lichterfelde og fullført kadett-utdanningen ved den keiserlige garden i Potsdam og ble utnevnt til Sekondeleutnant.

Første verdenskrig og mellomkrigstiden[rediger | rediger kilde]

Ved utbruddet av første verdenskrig hadde Bock avansert til hauptmann. Han tjenestegjorde ved generalstaben og som bataljonskommandør. 30. desember 1916 ble han utnevnt til major, og 1. april 1918 ble han tildelt Pour le Mérite. Etter krigen gikk Bock inn i det nyopprettede Reichswehr og avanserte etter hvert videre i gradene.

Under Anschluss hadde Bock kommandoen over styrkene som rykket inn i Wien, og senere hadde han kommandoen over styrkene som rykket inn i Tsjekkoslovakia.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Under felttoget i Polen i 1939 leder Bock Armégruppe Nord under forberedelsene, invasjonen og erobringen av Polen. Bocks oppgave var å slå ut det polske forsvaret nord for Wisła, herunder å knytte Øst-Preussen til Tyskland, hvilket han lyktes med.

Bock var under angrepet på Nederland, Belgia og Frankrike 10. mai 1940 sjef for Armégruppe B. Dette var den nordligste armegruppen av tilsammen tre. De andre armegruppene ble ledet av Gerd von Rundstedt og Wilhelm Ritter von Leeb. Bock hadde også en fremtredende rolle under invasjonen av Sovjetunionen som sjef for Armégruppe Sentrum. Han ble avskjediget fra stillingen i desember 1941 da Den røde armés motoffensiv tvang armégruppen hans til retrett. Etter Walter von Reichenaus død 17. januar 1942 overtok Bock som sjef for Armégruppe Sør i Sovjetunionen, men ble den 17. juli samme år nok en gang fratatt kommandoen av Hitler, som var misfornøyd med armégruppens fremrykkingstempo.

Bock ble i hemmelighet sendt hjem til Berlin, der han hadde ordre om å holde en lav profil. Han fikk ingen ny kommando. Etter Adolf Hitlers selvmord ønsket han å dra til Flensburg hvor Tysklands nye fører, storadmiral Karl Dönitz, hadde etablert sitt hovedkvarter. Planen var å melde seg til tjeneste for Dönitz. Det rakk han aldri, for i Schleswig-Holstein ble bilen hans truffet av maskingeværild fra angripende britiske jagerfly 3. mai 1945. Bocks kone og datter ble drept momentant. En livstruende skadet Bock ble bragt til sykehus, der han døde dagen etter.