Robert Ritter von Greim

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Robert Ritter von Greim
Robert Ritter von Greim
Robert Ritter von Greim i 1940
Født 22. juni 1892
Keiserriket Tyskland Bayreuth, Bayern
Død 24. mai 1945 (52 år)
Østerrike Salzburg, Østerrike
Troskap Keiserriket Tyskland Tyske keiserriket til 1918
Tyskland Weimarrepublikken til 1933
Tyskland Tyskland til 1945
Tjenestetid 19111945
Rang Generalfeltmarskalk
Enhet Kaiserliche Armee Kaiserliche Armee
Reichswehr Reichswehr
Luftwaffes flagg Luftwaffe
Kommandoer Luftwaffes flagg Luftwaffe
Militære slag Første verdenskrig
Andre verdenskrig
Utmerkelser Pour le Mérite
Militär-Max-Joseph-Orden
Jernkorsets ridderkors med ekeløv og sverd

Et Fieseler Fi 156 Storch tilsvarende det Greim og Hanna Reitsch landet med i Tiergarten ved Brandenburger Tor under slaget om Berlin på vei til Førerbunkeren

Robert Ritter von Greim (født 22. juni 1892 i Bayreuth i Bayern, død 24. mai 1945 i Salzburg, Østerrike) var en tysk offiser under andre verdenskrig.

Bakgrunn og første verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Robert Greim var sønn av en bayersk politikaptein. I 1911 ble han tatt opp som kadett i hæren og tjenestegjorde i første verdenskrig i artilleriet. I 1915 ble han flyttet over til Fliegertruppe, det tyske luftvåpenet. Greim fløy først tosetere, men gikk så over til Jasta 34b (Jagdstaffel, «jagerskvadron») i 1918. Enheten hadde da blitt utstyrt med overflødige fly fra Jagdgeschwader I, som Manfred von Richthofen hadde ledet inntil sin død 21. april 1918. Selv om flyene var gamle, var de betraktelig bedre enn de Jasta 34b hadde fra før. I juni 1918 var Greim i kamp med en Bristol F.2, og flyet hans ble skadet. Han klarte allikevel å landet og kom uskadd fra hendelsen.

Han skjøt ned 28 fly, og ble tildelt Pour le Mérite og den bayerske Militär-Max-Joseph-Orden. Sistnevnte innebar også adelskap og riddertittelen Ritter og adelspredikatet von til navnet.

Mellomkrigstiden[rediger | rediger kilde]

Under Kappkuppet i mars 1929 hadde han ansvaret for flytrafikken mellom Berlin og München, men forlot etter eget ønsket det militæret senere samme år, med grad av hauptmann. Han studerte deretter juss i München. Han arbeidet deretter i en bank, og fra midten av 1920-årene var han i Kina for å bistå i oppbyggingen av et luftvåpen for Kuomintang-regjeringen.[1] Da han kom tilbake til Tyskland ble han sjef for flyskolen i Würzburg, hvor blant andre Elly Beinhorn var.[1]

I 1933 bad Hermann Göring ham om hjelp til å gjenoppbygge et tysk luftvåpen, Luftwaffe. I 1934 ble Greim kommandant for den første jagerflyverskolen siden den hemmelige skolen i Lipetsk hadde blitt stengt under Weimarrepublikken. Årsaken til hemmeligholdet var at Tyskland ifølge Versaillestraktaten ikke ga Tyskland anledning til å ha et luftvåpen.

Greim fikk i 1938 kommandoen over avdelingen for forskningsteknikk i Luftwaffe.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Han var involvert i slaget om Storbritannia og Operasjon Barbarossa. Hitler gav ham Ridderkorset med eikeløv og sverd, hvilket gjorde ham til en av de høyest dekorerte offiserer i Det tredje rike.

Slaget om Berlin[rediger | rediger kilde]

Under slaget om Berlin fløy Greim inn til byen sammen med Hanna Reitsch for å møte Hitler. Flyet ble beskutt og Greim ble såret i foten, og Reitsch overtok flyvningen. De klarte å lande på en improvisert flystripe i Tiergarten ved Brandenburger Tor.[2] Hitlers privatlege, Ludwig Stumpfegger, tok seg personlig av Greim i Førerbunkeren. De to flyverne forsøkte å få Hitler til å bli med dem ut av byen, men Hitler nektet. På dette tidspunkt hadde Hitler fått kjennskap til at Göring uten hans tillatelse hadde kontaktet de allierte for å forhandle, og avsatte ham. Han forfremmet Greim til generalfeltmarskalk, og utnevnte ham til kommandant for Luftwaffe. Dette var en tom tittel, ettersom Luftwaffe var en minimal styrke, med få fly og nesten ikke noe drivstoff.

Død[rediger | rediger kilde]

Reitsch greide å fly Greim kom seg ut av Berlin, og de ble begge tatt til fange av amerikanske soldater 8. mai 1945, samme dag Tyskland kapitulerte. Det ble bestemt at han skulle overføres til de sovjetiske styrkene, og da Greim fryktet å bli torturert og henrettet av russerne valgte han å begå selvmord med cyanid den 24. mai 1945.[3] Han siste ord var: «Jeg er sjefen for Luftwaffe, men jeg har ikke noe Luftwaffe».[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Militär X: Omtale av Greim
  2. ^ Hans Dollinger: The Decline and Fall of Nazi Germany and Imperial Japan: A Pictorial History of the Final Days of World War II, tr. Arnold Pomerans, Feltham: Hamlyn Odhams / New York: Crown, 1968, OCLC 721310250, s. 228.
  3. ^ Wistrich, Robert S. (2001) [1982]. «Greim, Robert Ritter von». Who's Who in Nazi Germany (3 utg.). Routledge. s. 84. ISBN 978-0-415-26038-1. Besøkt 8. mars 2014. 
  4. ^ THE REICH'S EX-LEADERS EXPLAIN WHY THEY WERE BEATEN

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Fellgiebel, Walther-Peer (2000). Die Träger des Ritterkreuzes des Eisernen Kreuzes 1939–1945 – Die Inhaber der höchsten Auszeichnung des Zweiten Weltkrieges aller Wehrmachtsteile [Bærere av Jernkorsets ridderkors 1939-1945 - den høyeste utmerkelsen fra andre verdenskrig blant alle Wehrmachts våpengrener] (tysk). Friedberg, Germany: Podzun-Pallas. ISBN 978-3-7909-0284-6. 
  • Schaulen, Fritjof (2003). Eichenlaubträger 1940 – 1945 Zeitgeschichte in Farbe I Abraham – Huppertz [Ekeløvsbærere 1940 – 1945 samtidshistorie i farger I Abraham – Huppertz] (tysk). Selent, Germany: Pour le Mérite. ISBN 978-3-932381-20-1. 
  • Scherzer, Veit (2007). Die Ritterkreuzträger 1939–1945 Die Inhaber des Ritterkreuzes des Eisernen Kreuzes 1939 von Heer, Luftwaffe, Kriegsmarine, Waffen-SS, Volkssturm sowie mit Deutschland verbündeter Streitkräfte nach den Unterlagen des Bundesarchives [Ridderkorsbærere 1939–1945 Innehavere av Jernkorsets ridderkors 1939 fra hæren, luftforsvaret, marinen, Waffen-SS, Volkssturm samt andre stridskrefter alliert med Tyskland i følge dokumentasjon i det tyske forbundsarkivet] (tysk). Jena, Germany: Scherzers Miltaer-Verlag. ISBN 978-3-938845-17-2. 
  • Thomas, Franz (1997). Die Eichenlaubträger 1939–1945 Band 1: A–K [Ekeløvsbærere 1939–1945 bind 1: A–K] (tysk). Osnabrück, Germany: Biblio-Verlag. ISBN 978-3-7648-2299-6. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]