Prognose

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

En prognose er en forutsigelse av hvordan en utvikling vil arte seg. Det brukes innen flere fagfelt, og henspiller på en faglig forutsigelse om et utfall. Grunnprinsippet bak prognoser er at systematisk innsamling av observasjoner om tidligere utvikling eller utfall kan benyttes for å gjøre antakelser om hvordan samme fenomen vil utvikle seg i framtiden. Dersom flere faktorer inngår i prognosen omtales sammenhengene som en modell.

En framskriving er en beregning av en fremtidig utvikling basert på visse antakelser for vekstfaktorene. I en prognose forsøker en sikre seg at den er basert på realistiske og plausible forutsetninger. Enhver prognose er en framskriving, men ikke omvendt.

Ordet fra prognose kommer fra gresk πρόγνωσις, og er sammensatt av pro, «før» og gnosis, «å vite». Det vil si «vite på forhånd».[1]

Eksempler på kjente typer prognoser er værvarsel, befolkningsframskrivinger, klimaprognosene fra FNs klimapanel, jordskjelvvarsler, samfunnsøkonomisk langtidsplanlegging som for eksempel Finansdepartementets perspektivmelding, teknisk analyse av aksjemarkedet m.fl. Bedriftsbudsjetter er også en type prognoser, ettersom de ofte gjør framskrivinger av bedriftens antatte fremtidige inntekter og utgifter basert på tidligere historikk og ledelsens fagkunnskap.[2]

Medisinsk[rediger | rediger kilde]

I medisin og psykologi er en prognose en forutsigelse eller en skjønnsmessig vurdering av hvordan man antar at en sykdom vil forløpe. Mens å gi en diagnose er å fastslå sykdomsbildet, bygger prognosen på diagnosen og er en antakelse av sykdommens fremtidige utvikling. Vurderingen bygger på statistisk materiale og tidligere erfaring, men individuelle faktorer spiller inn som usikkerhetsmoment. Det henspiller både på varigheten av sykdommen, muligheten for å bli frisk og hvorvidt den vil føre til varige men for pasienten. Dette er den rette medisinprognosering når den ikke blir endret over alt for lang tid. For eksempel er 11% av schizofrene i stand til å jobbe. For mange kroniske sykdommer er det vanlig å oppgi prognosen i et 5-års perspektiv, f.eks. «det er 10% 5-årsoverlevelse for brystkreft».

Økonomi og statistikk[rediger | rediger kilde]

Prognose brukes gjerne for å betegne en antakelse om utviklingen på et økonomisk marked. Prognosene framkommer ofte ved å analysere statistikk og gjøre vurderinger om fremtidig utvikling basert på en kombinasjon av trender og ekspertvurdering. For eksempel «Resultatene i andre kvartal var over de forventede prognosene».

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Nate Silver The signal and the noise : the art and science of prediction 2012 ISBN 978-1-846-14752-4
  • J. Scott Armstrong (red.) Principles of forecasting : a handbook for researchers and practitioners 2001 ISBN 0-7923-7930-6

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Prognose i bokmålsordboka
  2. ^ Tor Tangenes & Svein H. Gjønnes [Målbærende plan eller plankritisk prognose? – Om budsjettets plass i målstyring] Tidsskriftet Praktisk økonomi & finans 04/2012

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]