Klimaanlegg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Klimaanlegg (stammer fra det engelske ordet air conditioning), luftkondisjonering, klimakontroll eller klimastyring betegner et anlegg som primært skal kjøle og avfukte luft i avgrensende rom for å gi en ønsket, termisk komfort. I utvidet betydning refererer termen til alle former for kjøling, oppvarming, ventilasjon, luftfiltrering eller disinfeksjon som modifiserer luft. Klimaanlegg brukes som betegnelse på installasjoner, systemer eller mekanismer som er laget for å stabilisere lufttemperaturen og den relative fuktigheten i en definert, avgrenset og lukket område. Det kan både kjøle og varme – avhengig av behovet til enhver tid. Klimaanlegg er i vanlig bruk i bygninger og biler og har til oppgave å forhindre at luften blir for tørr, fuktig, kald eller varm, avhengig av klimatiske forhold.

Konseptuelt er anvendelsen av klimaanlegg kjent fra Romerriket, der vann ble ledet gjennom veggene på enkelte hus for å kjøle dem. Lignenede teknikker i middelalderske Persia tok i bruk cisterner og vindtårn for å avkjøle bygninger i den varme delen av året.

Det første, storskalaanlegg for elektrisk klimastyring ble oppfunnet og tatt i bruk av Willis Haviland Carrier i 1902.

Se også[rediger | rediger kilde]