Raps

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Raps
En blomstrende rapsåker i Skåne
En blomstrende rapsåker i Skåne
Vitenskapelig(e)
navn
:
Brassica napus oleifera
Norsk(e) navn: raps
Hører til: Brassica, korsblomstfamilien,
Brassicales
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: tempererte regioner av Eurasia

Raps er en kulturplante med karakteristiske gule blomster, og er i samme slekt som kål, og er samme art som kålrot. Raps dyrkes av bønder i Amerika og Europa. Raps treskes med en skurtresker om høsten slik som korn høstes. Rapsfrøene er små og nesten helt svarte. Vanninnhold ved høsting bør være helst være lavt, men oljeinnholdet er opp i mot 50 %.

Dyrkingsteknikker til rasp[rediger | rediger kilde]

Raps er en plante som trenger mye Svovel (S) og også ganske mye Nitrogen (N). Raps trenger ikke ugrassprøyting på grunn av rask etablering om våren. Dette gjør at rapsen konkurrerer ut ugraset. I konvensjonelt landbruk behandles rapsplanten med 2-3 skadedyrbehandlinger: 1-2 behandlinger mot Rapsglansbille og i enkelte år så trenger raps en behandling mot Jordloppe. Rapsplanten behandles også under blomstringen mot soppsykdommer som storknollet råtesopp. Rapsfrøene er meget små, noe som gjør at såmengden er 0,7-1,2 kg pr mål.

Varianter[rediger | rediger kilde]

Raps finnes i to varianter, høstraps og vårraps, avhengig av årstiden de sås på. Vårrapsen er mer hardfør og krever mindre gjødsel, mens høstrapsen har høyere oljeinnhold. Det er vårrapsen som er mest populær i Norge, men høstraps dyrkes også innenfor Norges grenser.

Bruk[rediger | rediger kilde]

Oljen som presses fra de små, svarte frøene kalles rapsolje, og kan brukes som matolje og brensel (biodiesel). Melet som blir igjen brukes i kraftfôrindustrien

Commons Commons: Brassica napus – bilder, video eller lyd