Kjemisk energi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kjemisk energi betegner energi som frigis fra et stoff, for eksempel bensin, olje eller mat, ved fullstendig forbrenning. Ved fullstendig forbrenning (fullstendig oksidasjon) endres de kjemiske bindingene mellom atomene, og summen av endringene i bindingenes potensielle energi er den kjemiske energien. Den uttrykkes vanligvis som Gibbs fri energi eller Helmholtz fri energi.

Vitenskapen om bestemmelse av kjemisk energi kalles kalorimetri (varmemåling), og den kjemiske energien kan eksempelvis måles med kalorimeter, og kjemisk energi kalles derav også for kalorimetrisk energi.

Eksempler på kjemisk energi er energiformen som oppstår i fotosyntesen, hvor sollysets elektromagnetiske energi blir omdannet til bindinger i glukosemolekyler, og energiformen som omsettes ved menneskers og dyrs stoffskifte i det maten som blir spist forbrennes slik kroppen får energi.

Forbrenningsverdi[rediger | rediger kilde]

Et stoffs forbrenningsverdi angir energien forbundet med avbrenning av en bestemt mengde av stoffet. Vanligvis viser det til den kalorimetriske brennverdien eller øvre brennverdi, altså den (totale) kjemiske energien i en bestemt mengde stoff. Den nedre brennverdi og fysiologiske brennverdi (for mat og drikke) er henholdsvis kompenseret for energi tapt i vanndamp og uopptatt energi i avføring.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Chang, Raymond (2008). General chemistry : the essential concepts (5 utg.). Boston. McGraw-Hill. ISBN 9780071102261. 
  • Chang, Raymond; Goldsby, Kenneth A. (2014). General chemistry : the essential concepts (7 utg.). New York. McGraw-Hill. ISBN 9781259060427.