Lars Levi Læstadius

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
For oldebarnet, teatermannen, se Lars-Levi Læstadius.
Lars Levi Læstadius (1800-1861). Portrettet er fra 1830-tallet og sannsynligvis det eneste som finnes av ham.

Lars Levi Læstadius (født 10. januar 1800 i Jäkkvik, død 21. februar 1861) var en svensk prest og botaniker[1], som mest av alt er kjent for å ha startet den kristne bevegelsen læstadianismen.

Liv og arbeid[rediger | rediger kilde]

Oppvekst og studier[rediger | rediger kilde]

«Læstadius preker for samene» (Le Pasteur Læstadius instruisant les Lapons) fra 1840 er malt av François-Auguste Biard (1799–1882). Biard deltok i La Recherche-ekspedisjonen 1838-1840 og besøkte blant annet Svalbard, Hammerfest og Læstadius i Karesuando. Maleriet bygger på skisser fra reisen og ble stilt ut i Parissalongen 1841.
Altertavle i Jukkasjärvi kirke, malt av Bror Hjorth (1894-1968). Venstre halvdel viser Læstadius som holder skjennepreken for angrende syndere, deriblant en som knuser en brennevinskagge og en annen som leverer tilbake en stjålen rein. Fjella symboliserer Lappland. Høyre halvdel viser Læstadius som kneler foran samekvinnen Maria som inspirerte hans forkynnelse. Til høyre for ham er Johan Raattamaa avbildet. Altertavle i Jukkasjärvi kirke, malt av Bror Hjorth (1894-1968). Venstre halvdel viser Læstadius som holder skjennepreken for angrende syndere, deriblant en som knuser en brennevinskagge og en annen som leverer tilbake en stjålen rein. Fjella symboliserer Lappland. Høyre halvdel viser Læstadius som kneler foran samekvinnen Maria som inspirerte hans forkynnelse. Til høyre for ham er Johan Raattamaa avbildet.
Altertavle i Jukkasjärvi kirke, malt av Bror Hjorth (1894-1968). Venstre halvdel viser Læstadius som holder skjennepreken for angrende syndere, deriblant en som knuser en brennevinskagge og en annen som leverer tilbake en stjålen rein. Fjella symboliserer Lappland. Høyre halvdel viser Læstadius som kneler foran samekvinnen Maria som inspirerte hans forkynnelse. Til høyre for ham er Johan Raattamaa avbildet.

Læstadius ble født i Jäkkvik som ligger rundt 7,5 mil fra norskegrensen ved Saltfjellet, senere flyttet de til Arjeplog. Lars' far, Carl, var av gammel presteætt, flere av forfedrene hadde vært prester ulike steder i Sverige. Carl hadde flere jobber, blant annet som bergverksmann i en sølvgruve, blureiser og drev en del med jakt.

Familien var meget fattig og faren misbrukte alkohol, noe som påvirket familien mye. Da Lars var 8 år flyttet han og den 2 år yngre broren, Petrus, til den eldre halvbroren, Karl Erik, som nettopp var blitt prest i Kvikkjokk, 10 mil lengre nord. Her holdt de til i åtte år, de gikk på skole og gjorde mye praktisk arbeid som fiske, høying og vedhugst. Det er her interessen for blomster kommer frem i Læstadius.

Etter en gymnasutdannelse i Härnösand, nord for Sundsvall, var universitetet i Uppsala veien. Før han kunne starte der, måtte han skaffe penger til studiene. Dette gjorde han ved å gå på ski fra hus til hus i omkring 500 mil for å be om støtte til studiene. Og med hjelp fra halvbroren Karl Erik, klarte Læstadius å starte på botanikk-studiene i Uppsala. Han begynte året etter på teologi-studiet for å kunne tjene mer penger gjennom arbeid. Han var en fremragende student, og hans interesse for botanikk gjorde at han fikk stilling som assistent ved det botaniske fakultet mens han studerte teologi. I 1838 var han med på den franske La Recherche-ekspedisjonen til Svalbard og Finnmark.

Nyåret 1844 visiterte han Åsele kirke. Der traff han lappepia-Maria, som skulle vise seg å bli en milepæl i hans liv og virke. I 1827 giftet han seg med Brita Katarina (Kajsa) Alstadius. Paret fikk 15 barn hvorav 3 døde som barn. Læstadius ble ordinert som prest i 1825 av biskopen i Härnösand, Erik Abraham Almquist. Hans første prestegjeld var Arjeplog, hvorav han ble misjonær for regionen Pite. Fra 1826 til 1849 var Læstadius prest i Karesuando prestegjeld. Fra 1849 frem til sin død i 1861 tjenestegjorde han som prest i Pajala.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Gustaf Dahlbäck, Den gamla och nya människan i Lars Levi Læstadius teologi, 1949
  • Lilly Anne Østtveit Elgvin, Lars Levi Læstadius' spiritualitet, 2010.
  • Olle Franzén, Naturalhistorikern Lars Levi Læstadius,1973
  • Seppo Lohi, Sydämen kristillisyys Lars Levi Læstadius ja læstadiolainen herätyksen alkuvaiheet, 2000.
  • Hannu Juntunen, Lars Levi Læstadiuksen käsitys kirkosta, 1982
  • Kristina Nilsson, Den himmelske föräldern. En studie av kvinnans betydelse för Lars Levi Læstadius teologi och förkunnelse, 1988.
  • Henning Thulin, Lars Levi Læstadius och hans förkunnelse, 1949
  • Gunnar Wikmark, Lars Levi Læstadius’ väg till den nya födelsen, 1980

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]