Frenologi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
«Kjenn deg selv». Popularisert frenologikart på engelsk fra 1848
Kjend dig selv! Frenologi. Norsk frenologisk plansje
Illustrasjon og definisjon av «Phrenology» fra den amerikanske ordboka Webster’s Dictionary omkring 1900.

Frenologi (av gresk phren, «sinn» eller «forstand», og logia, «lære») er en foreldet lære om hvordan «sjelsegenskaper er plassert forskjellige steder i menneskehjernen og påvirker hjernens fysiske struktur, og hvordan dette kan avleses i den ytre formen på hodeskallen. Læren ble først presentert av den østerrikske legen Franz Joseph Gall (1758–1828) i 1796, men siden videreutviklet blant annet av nevøen Johann Spurzheim (1776–1832).

Frenologi kan også kalles kranioskopi eller kraniologi, et videre begrep som også kan omfatte den mer nøytrale læren om kraniets bygning. Frenologi ble betraktet som en protovitenskap, men karakteriseres i dag vanligvis som pseudovitenskap.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Ifølge frenologien hadde hver peronlighetsegenskap eller mentale funksjon en egen lapp, kalt et «organ», på overflaten av hjernen. Frenologene trodde at disse lappene kunne være mer eller mindre velutviklet ettersom hvor sterk egenskapen var eller hvor mye den ble stimulert. Bulene på hjernen kunne ofte, men ikke alltid, vises i den ytre formen på hodeskallen. Ujevnheter i skallen kunne studeres gjennom spesielle undersøkelser og dermed si noe om personens sinnsliv, intelligens og karakteregenskaper. Franz Joseph Gall opererte opprinnelig med 27 evner, og tilsvarende «organer», i hjernen. Andre la flere til og delte hjernen inn i 43 felt.

Begreper som kortskaller og langskaller, og praksisen med skallemålinger, tilhører ikke frenologien, men den fysiske antropologien, som tidligere blant annet var viktig for bedømmelsen av menneskeraser.

Frenologi i Norge er kjent bare mellom cirka 1910 og 1927. Teorien hadde da en viss oppblomstring, tross allmenn vitenskapelig skepsis. Den eneste norske frenologen het Hans Andreas Tandberg, men enkelte frenologer fra Sverige og Danmark besøkte Norge på denne tida.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

StubbDenne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.