Finnefondet
Finnefondet var et sentralt instrument i statens fornorskingspolitikk mellom 1852 og 1921.[1] Fondet var de første årene en bevilgning over statsbudsjettet for å finansiere en rekke tiltak innen skolevesenet i Finnmark og Troms til assimilering av samer: "at bibringe Lapperne undervisning i det Norske Sprog".[2] Budsjettposten ble av Stortinget kalt beskrevet som «Til foranstaltninger til udbredelse af kjendskab til det Norske sprog blandt lapper og kvæner».[3]
Fondets midler ble i begynnelsen brukt til belønning av lærere som viste effektivitet i å lære samiske og kvenske barn norsk. Mot slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet ble bevilgningene trappet betydelig opp og fordoblet opp mot første verdenskrig. Årsaken var et ønske om å effektivisere fornorskingsarbeidet gjennom opprettelse av statlige skoleinternater for samiske og kvenske barn. I 1921 ble navnet på Finnefondet endret til det litt mindre kontroversielle "Særbidrag til folkeskolene i Finmark landdistrikter" etter en gradvis voksende motstanden[3] mot den norske assimileringspolitikken, blant i form av det første samiske landsmøtet 6. februar 1917.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Larsson, Bjørg (1989). Finnefondet - et fornorskingsinstrument. Tromsø: Universitetet i Tromsø.
- ^ Bjørklund, Ivar (1985). Fjordfolket i Kvænangen. Universitetsforlaget. s. 262. ISBN 9788200073208.
- ^ a b Zachariassen, Ketil (2012). Samiske nasjonale strategar : samepolitikk og nasjonsbygging 1900-1940 : Isak Saba, Anders Larsen og Per Fokstad. Kárášjohka: ČálliidLágádusa. ISBN 978-82-8263-117-4.
| Historie |  | |
|---|---|---|
| Historiske temaer | ||
| Samfunn | ||
| Samisk kultur | ||
| Politikk | ||
| Delgrupper | ||