Eurovision Song Contest 2010

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Eurovision Song Contest 2010
Datoer
Semifinale 1: 25. mai 2010
Semifinale 2: 27. mai 2010
Finale: 29. mai 2010
Vertskap
Sted: Norges flagg Telenor Arena, Fornebu, Norge
Programledere: Erik Solbakken
Haddy Njie
Nadia Hasnaoui
Regi: Ole Jørgen Grønlund
Kim Strømstad
Produsent: Jon Ola Sand
Konkurransesjef: Svante Stockselius
Slagord: Share the Moment («Del øyeblikket»)
Kringkaster: Norsk rikskringkasting (NRK)
Deltakelse
Deltakere: 39 (25 i finalen)
Vinner: Tysklands flagg Tyskland
«Satellite»
Lena Meyer-Landrut
Tilbake: Georgias flagg Georgia
Trakk seg: Tsjekkias flagg Tsjekkia
Ungarns flagg Ungarn
Montenegros flagg Montenegro
Andorras flagg Andorra
Eurovision Song Contest
◄ 2009        2011 ►

Eurovision Song Contest 2010 var den 55. utgaven av Eurovision Song ContestEBUs årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemsland. Konkurransen ble arrangert av NRK, etter at Alexander Rybak hadde vunnet finalen året før med «Fairytale». Dette var tredje gang Norge var vertskap for konkurransen; første gang var i Grieghallen i Bergen i 1986 og andre gang i Oslo Spektrum i 1996. Konkurransen besto av tre sendinger: en semifinale tirsdag 25. mai, en semifinale torsdag 27. mai og finalen lørdag 29. mai 2010. Alle sendingene ble sendt direkte fra Telenor ArenaFornebu med Erik Solbakken, Haddy N'jie og Nadia Hasnaoui som programletdere.

Total deltok 39 land, en liten nedgang fra årene før. Georgia var tilbake etter ett års fravær, mens Andorra, Montenegro, Tsjekkia og Ungarn trakk seg – hovedsakelig på grunn av den internasjonale finanskrisen. Av deltakerne deltok 25 land i finalen, og vinneren ble Tyskland og Lena Meyer-Landrut med «Satellite». Dette var Tysklands andre seier, 28 år etter at Nicole vant med «Ein bißchen Frieden» i 1982. Dette var også landets første seier etter gjenforeningen i 1990. Tyrkia endte på andreplass, mens Romania ble nummer tre. Danmark og Aserbajdsjan utgjorde resten av topp fem. Sverige ble slått ut av semifinalen for første og hittil eneste gang. Forrige gang Sverige var fraværende i en Eurovision-finale, var i 1976. Som vertsland var Norge direktekvalifisert til finalen. Det norske bidraget var «My Heart Is Yours» og ble fremført av Didrik Solli-Tangen. Den norske sangen fikk 35 poeng og ble nummer 20 av 25.

I tillegg til Tysklands seier skapte scenestormeren Jimmy Jump stor oppstandelse da han løp opp på scenen under Spanias fremføring i finalen. Forstyrrelsen gjorde at Spania fikk opptre på nytt. Pausenummeret i finalen fikk mye ros fra presse og seere. NRK ønsket at europeiske tv-seere skulle dele ett og samme øyeblikk og hadde reist rundt i Europa for å spille inn flash mob-er i ulike europeiske byer. Videoene ble vist samtidig som gruppen Madcon opptrådte i Telenor Arena med sangen «Glow». Publikum i Oslo danset med under fremføringen, og «Glow» gikk inn på singellister over hele Europa etter finalen.

Den pågående finanskrisen fikk flere konsekvenser for arrangementet. Flere land trakk seg fra konkurransen, mens arrangøren NRK ble tvunget til å selge rettighetene til Fotball-VM til TV 2 og Viasat for å finansiere produksjonen.

De tre sendingene ble fulgt av 108 millioner seere, ned fra konkurransen året før, men på nivå med 2007 og 2008.

Arrangement[rediger | rediger kilde]

Telenor Arena, 28. mai 2010

Etter at Norge vant finalen i 2009, fikk NRK og Norge ansvaret for å arrangere konkurransen i 2010. Daværende statsråd i kulturdepartementet, Trond Giske, og kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas samtykket om et budsjett på rundt 150 millioner kroner, rundt 130 millioner kroner mindre enn Moskvas budsjett fra 2009, men 50 millioner mer enn da Finland arrangerte konkurransen i 2007.[1] Dette estimatet ble senere justert til 211 millioner kroner.[2]

NRK slo tidlig slått at de ville benytte en allerede eksisterende arena, og at det ikke ville bli bygget noe nytt i forbindelse med arrangementet. Den europeiske kringkastingsunionen ga NRK og kulturministeren beskjed om at det stilles strenge krav til arena, noe som gjorde Tromsø, Bergen, Trondheim og Stavanger uaktuelle som arrangørbyer, selv om disse byene viste interesse for å arrangere konkurransen. Dermed sto valget mellom Telenor Arena i Bærum og Oslo Spektrum i Oslo. 3. juli 2009 ble det avgjort at konkurransen skulle arrangeres på Telenor Arena.[3] NRK valgte «Share the Moment» (del øyeblikket) som slagord for konkurransen.[4]

Finalen ble arrangert 29. mai, med semifinaler 25. og 27. mai. Opprinnelig dato for finalen var 22. mai med semifinaler 18. og 20. mai,[5] men dette ble endret, siden finaledagen kolliderte med finalen i Mesterligaen i fotball.[6]

Til sammen deltok 39 land i konkurransen: Georgia kom tilbake etter ett års pause, mens Andorra, Tsjekkia, Ungarn og Montenegro trakk seg fra konkurransen.[7][8][9][10] Litauen kunngjorde først at de ikke kom til å delta, men endte til slutt opp med å delta likevel.[7] Bakgrunnen for at flere land trakk seg, var økonomiske vansker hos flere kringkastere i forbindelse med finanskrisen.

Som året før ble resultatet i finalen avgjort av 50 prosent telefonstemmer og 50 prosent fagjuryer. Dette året ble systemet også innført for semifinalene. I 2008 og 2009 valgte tv-seerne ni bidrag og juryene ett bidrag fra hver semifinale.

Programledere[rediger | rediger kilde]

Nadia Hasnaoui, Erik Solbakken og Haddy Njie, programlederene for Eurovision Song Contest 2010.

Norske medier startet tidlig å spekulere i mulige kandidater til programlederjobbene. Jon Almaas og Fredrik Skavlan fra henholdsvis Nytt på nytt og Skavlan var blant dem som ble nevnt hyppigst, mens duoen Thomas Numme og Harald Rønneberg vant en avstemning hvor Dagbladet spurte hvilke kjendiser man helst ville ha som programledere. Dorthe Skappel, som kom på andreplass i avisens kåring, viste interesse for å bli programleder.[11]

På en pressekonferanse 10. mars 2010 offentliggjorde NRK at Eurovision Song Contest 2010 skulle ledes av Erik Solbakken, Haddy Njie og Nadia Hasnaoui.[12] Dette var andre gang i konkurransens historie det var flere enn to programledere; første gang var i 1999.

Orkester[rediger | rediger kilde]

En gruppe på nettsamfunnet Facebook som hadde som mål at det skulle bli brukt orkester i Eurovision Song Contest 2010, oppnådde nærmere 5000 medlemmer.[13] Jan Fredrik Heyerdahl fra Kringkastingsorkestret uttalte at orkesteret var interessert i å bidra i konkurransen, gitt at EBU og NRK samtykket.[13][14]

Det ble brukt orkester i konkurransen fra starten i 1956 til og med 1998. Siden Eurovision Song Contest 1999 har man som følge av den tekniske utviklingen innen musikkindustrien valgt å bruke forhåndsinnspilte lydspor («singback») i stedet. Debatten om orkesterets fremtid i konkurransen har versert siden, men EBU ytret ikke noe ønske om å endre på den nåværende ordningen.[13]

Fordeling av semifinaleplasser[rediger | rediger kilde]

Søndag 7. februar 2010 ble det avholdt en trekning som avgjorde hvilke land som skulle delta i hver av de to semifinalene. Deltakerlandene ble fordelt i fem forskjellige grupper basert på stemmemønstrene fra tidligere konkurranser. Det ble også bestemt i hvilken halvdel av semifinalen de respektive landene kom til å fremføre – dette for at delegasjonene skulle vite når øvelsene startet. Det ble også avgjort i hvilke semifinaler Norge, Storbritannia, Frankrike, Spania og Tyskland (som alle var forhåndskvalifiserte til finalen) skulle være med og stemme.[15][16] Den endelige rekkefølgen for fremførelsene ble trukket 23. mars 2010. Her ble det også bestemt i hvilken rekkefølge landene skulle presentere sine stemmer i finalen.

Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5

Sendingene[rediger | rediger kilde]

Semifinalene gikk av stabelen tirsdag og torsdag fra klokken 21 til 23 sentraleuropeisk sommertid. De tre programlederne Erik Solbakken, Haddy Njie og Nadia Hasnaoui åpnet og avsluttet sendingene i fellesskap, men hadde forskjellige oppgaver underveis. Mens Solbakken og N'jie sto for kontakten med deltakerne, hadde Hasnaoui ansvaret for offentliggjøringen av finalistene i hver semifinale.

Hver semifinale hadde 17 deltakere, og 10 av dem kvalifiserte seg til finalen. Resultatet ble avgjort av 50 prosent telefonstemmer og 50 prosent jurystemmer fra hvert land. For første gang kunne seerne stemme fra programmets start, tidligere åpnet telefonavstemningen først etter at alle hadde opptrådt.

Pauseinnslaget i den første semifinalen var en film om menneskelige lyder, mens den andre semifinalens pauseinnslag handlet om hvordan en gutt kom seg til konsertarenaen, hvor han deltok i en oppvisning i breakdance.

Finalen[rediger | rediger kilde]

Spanias Daniel Diges opplevde at landsmannen Jaume Marquet, bedre kjent som Jimmy Jump, tok seg inn på scenen under hans opptreden i finalen. Her fra prøvene før finalen.

25 land stilte i finalen lørdag 29. mai. 20 av dem hadde kvalifisert seg gjennom semifinalene, mens de fem siste var vertslandet Norge og de fire store landene: Storbritannia, Tyskland, Frankrike og Spania.

Finalen åpnet med en film som viste en tidsreise gjennom konkurransens historie fra starten i Lugano i 1956 og frem til Alexander Rybaks seier i Moskva i 2009. Deretter ble det vist små filmer med seere fra hvert finaleland som ønsket sitt land lykke til. Filmene ble vist på en stor, hvit duk som var hengt rundt scenen. Med ett falt duken ned, og frem kom Alexander Rybak, Frikar og flere andre musikere og fremførte fjorårets vinnerlåt, «Fairytale».

Deretter kom programlederne på scenen og ønsket velkommen til finalen. Hvert land ble introdusert med oversiktsbilder av publikum i Telenor Arena. Tilsynelatende flygende over publikum «svevde» et kart over det respektive landet samt en postkort-film som viste lokale fans som jublet for landet sitt.

Sendingen forløp uten problemer inntil Spania gikk på scenen som nummer to. Midt uti fremføringen til spanske Daniel Diges stormet plutselig den kjente scenestormeren Jaume Marquet, bedre kjent som Jimmy Jump, opp på scenen og blandet seg inn i opptredenen. Diges fortsatte å synge, tilsynelatende uanfektet av inntrengeren. Sikkerhetspersonell fikk til slutt jaget den spanske scenestormeren av scenen, og han ble pågrepet og fikk et forelegg på 15 000 kroner for hendelsen.[17] EBU lot Spania få opptre på nytt etter at alle finalistene hadde opptrådt, og Spania endte til slutt som nummer 15 av 25.[18]

Didrik Solli-Tangen under prøvene før finalen.

Norges bidrag[rediger | rediger kilde]

Som vertsland var Norge direktekvalifisert for finalen og gikk på scenen som nummer tre, like etter Jimmy Jumps scenestorming. Norges bidrag var balladen «My Heart Is Yours», skrevet av Hanne Sørvaag og svenske Fredrik Kempe. Sangen ble sunget av Didrik Solli-Tangen som vant en klar seier i den norske finalen i februar.

Utdypende artikkel: Melodi Grand Prix 2010

Tross et lite favorittstempel lyktes ikke det norske bidraget å hevde seg i konkurransen. «My Heart Is Yours» fikk 35 poeng og ble nummer 20 av 25. Med på scenen hadde Solli-Tangen koristene Håkon Sigernes, Jorunn Hauge, Karianne Kjærnes, May Kristin Kaspersen og Øyvind Boye Løvold.[19]

Olav Viksmo-Slettan kommenterte sendingene for NRK1, mens Hanne Hoftun kommenterte på NRK P1. Anne Rimmen leste de norske stemmene i finalen.

Kritikerrost pausenummer[rediger | rediger kilde]

I finalen besto pauseinnslaget blant annet av forhåndsinnspilte klipp av dansende flash mob-er fra forskjellige steder i Europa samt direkteoverføring fra Reeperbahn i Hamburg.[20] Forhåndsinnspilte klipp fra tv-stuer i alle deltakerland var også med.[21]

Den norske rapduoen Madcon fremførte også låten «Glow» direkte fra Telenor Arena. Underveis i fremføringen danset publikum i salen med, og NRK viste flere forhåndsinnspilte flash mob-er fra rundt om i Europa. Meningen var at hele Europa skulle «share the moment» – som også var konkurransens slagord.[22] Det norske pauseinnslaget fikk mye ros fra presse og tv-seere over hele Europa, og etter finalen gikk «Glow» inn på singellister i en rekke land.[23][24][25]

Utdypende artikkel: Glow (Madcon)

Avstemning[rediger | rediger kilde]

Madcon sang «Glow» i pausen før avstemningen.

Den europeiske kringkastingsunionen (EBU) videreførte ordningen med både jury- og telefonstemmer som ble introdusert i finalen i Eurovision Song Contest 2009. I 2010 ble dette systemet også tatt i bruk i semifinalene. Hvert land hadde en nasjonal fagjury som ga poeng i valørene 12, 10 og 8–1 til sine favorittbidrag. Den norske fagjuryen besto av: Elisabet Davidsen (prosjektleder i P2), Arne Martin Vistnes (journalist i Radio Norge), Vivi Stenberg (vaktsjef i P3), Svein-Helge Høgberg (musiker, kjent fra Dizzie Tunes) og Anne-Karine Strøm (journalist og tidligere Melodi Grand Prix-vinner).[26] De tre førstnevnte satt også i den norske juryen i 2009. Fire av de fem jurymedlemmene satt også i juryen i 2011.[27]

Juryens stemmer ble kombinert med resultatet fra telefonavstemningen ved at de ti bidragene som mottok flest telefonstemmer, også fikk poeng i valørene 12, 10 og 8–1. De ti bidragene som til sammen hadde fått flest stemmer da jury- og telefonstemmene ble lagt sammen, mottok poeng fra landet. Ved eventuell stemmelikhet skulle telefonstemmene veie tyngst.

Dette året kunne publikum stemme fra før første land hadde fremført til cirka 15 minutter etter at siste bidrag var fremført. Tidligere kunne seerne bare stemme i cirka 15 minutter etter at siste land hadde opptrådt.[28]

Nadia Hasnaoui sto for avstemningen og repeterte poengene på fransk og engelsk. I begynnelsen av avstemningen lå flere land i ledelsen, blant annet Danmark og Belgia – som vant konkurransen da Norge arrangerte finalen i Bergen i 1986. Etter hvert klatret Tyskland oppover listen og tok ledelsen. Til slutt vant Tyskland en klar seier foran Tyrkia og Romania på andre- og tredjeplass. Danmark ble nummer fire og Aserbajdsjan nummer fem. Norge ble nummer 20.

Overoppsynsmann for avstemningen var Svante Stockselius fra EBU.

Annet[rediger | rediger kilde]

Til sammen 69 millioner seere fulgte finalen fra Oslo, hvorav 2 millioner var norske. Medregnet semifinalene var det totale seertallet 108 millioner.[29] Dette var en kraftig tilbakegang fra fjoråret, da rundt 124 millioner fulgte de tre sendingene.[30]

De tre sendingene ble produsert av Jon Ola Sand og regissert av Ole Jørgen Grønlund og Kim Strømstad. I Gullruten 2011 fikk Grønlund fagprisen for beste regi i kategorien flerkamera for sendingen. I tillegg var Strømstad nominert i samme kategori mens Kirsten Weltzin, Al Gurdon, Audun Stjern, Bonsak Schieldrop og Trond Olav Erga var nominert i klassen beste scenografi/lysdesign.[31]

Deltakere[rediger | rediger kilde]

Semifinale 1[rediger | rediger kilde]

Den første semifinalen ble arrangert tirsdag 25. mai 2010. 17 land deltok, og de ti beste kvalifiserte seg for finalen. De forhåndskvalifiserte landene Frankrike, Spania og Tyskland kunne stemme i denne semifinalen. Land markert med rosa bakgrunn, kvalifiserte seg i til finalen.

Startnr. Land Artist Tittel Norsk oversettelse Språk Plass Poeng
01 Moldovas flagg Moldova SunStroke Project og Olia Tira «Run Away» Løp av gårde Engelsk 10 52
02 Russlands flagg Russland Pjotr Nalitsj og venner «Lost and Forgotten» Tapt og glemt Engelsk 7 74
03 Estlands flagg Estland Malcolm Lincoln og Manpower 4 «Siren» Sirene Engelsk 14 39
04 Slovakias flagg Slovakia Kristina «Horehronie» – (region i Slovakia) Slovakisk 16 24
05 Finlands flagg Finland Kuunkuiskaajat «Työlki ellää» En kan leve ved å jobbe også Finsk 11 49
06 Latvias flagg Latvia Aisha «What For?» Hva for? Engelsk 17 11
07 Serbias flagg Serbia Milan Stanković «Ovo je Balkan» Dette er Balkan Serbisk 5 79
08 Bosnia-Hercegovinas flagg Bosnia-Hercegovina Vukašin Brajić «Thunder and Lightning» Torden og lyn Engelsk 8 59
09 Polens flagg Polen Marcin Mroziński «Legenda» Legenden Engelsk, polsk 13 44
10 Belgias flagg Belgia Tom Dice «Me and My Guitar» Meg og gitaren min Engelsk 1 167
11 Maltas flagg Malta Thea Garrett «My Dream» Min drøm Engelsk 12 45
12 Albanias flagg Albania Juliana Pasha «It's All About You» Alt handler om deg Engelsk 6 76
13 Hellas’ flagg Hellas Jórgos Alkaíos og venner «OPA!» Heia! Gresk 2 133
14 Portugals flagg Portugal Filipa Azevedo «Há dias assim» Det er dager som disse Portugisisk 4 89
15 Nord-Makedonias flagg Nord-Makedonia Gjoko Taneski, Billy Zver og Pejtsjin «Jas ja imam silata» Jeg har styrken Makedonsk 15 37
16 Belarus’ flagg Belarus 3+2 «Butterflies» Sommerfugler Engelsk 9 59
17 Islands flagg Island Hera Björk «Je ne sais quoi» Jeg vet ikke hva Engelsk 3 123

Semifinale 2[rediger | rediger kilde]

Den andre semifinalen ble arrangert torsdag 27. mai 2010. 17 land deltok, og de ti beste kvalifiserte seg for finalen. De forhåndskvalifiserte landene Norge og Storbritannia kunne stemme i denne semifinalen. Land markert med rosa bakgrunn, kvalifiserte seg i til finalen.

Startnr. Land Artist Tittel Norsk oversettelse Språk Plass Poeng
01 Litauens flagg Litauen InCulto «Eastern European Funk» Østeuropeisk funk Engelsk 12 44
02 Armenias flagg Armenia Eva Rivas «Apricot Stone» Aprikosstein Engelsk 6 83
03 Israels flagg Israel Harel Skaat «Milim» Ord Hebraisk 8 71
04 Danmarks flagg Danmark Chanée og N'evergreen «In a Moment Like This» I et øyeblikk som dette Engelsk 5 101
05 Sveits’ flagg Sveits Michael von der Heide «Il pleut de l'or» Det regner gull Fransk 17 2
06 Sveriges flagg Sverige Anna Bergendahl «This Is My Life» Dette er mitt liv Engelsk 11 62
07 Aserbajdsjans flagg Aserbajdsjan Safura «Drip Drop» Engelsk 2 113
08 Ukrainas flagg Ukraina Aljosja «Sweet People» Hyggelige mennesker Engelsk 7 77
09 Nederlands flagg Nederland Sieneke «Ik ben verliefd (Sha-la-lie)» Jeg er forelsket (Sha-la-lie) Nederlandsk 14 29
10 Romanias flagg Romania Paula Seling og Ovi «Playing with Fire» Leker med ilden Engelsk 4 104
11 Slovenias flagg Slovenia Ansambel Roka Žlindre og Kalamari «Narodnozabavni rock» Folk-rock Slovensk 16 6
12 Irlands flagg Irland Niamh Kavanagh «It’s for You» Det er for deg Engelsk 9 67
13 Bulgarias flagg Bulgaria Miro «Angel si ti» Du er en engel Bulgarsk 15 19
14 Kypros’ flagg Kypros Jon Lilygreen og The Islanders «Life Looks Better in Spring» Livet virker bedre om våren Engelsk 10 67
15 Kroatias flagg Kroatia Feminnem «Lako je sve» Alt er enkelt Kroatisk 13 33
16 Georgias flagg Georgia Sopo Nizjaradze «Shine» Skinn Engelsk 3 106
17 Tyrkias flagg Tyrkia maNga «We Could Be the Same» Vi kan bli det samme Engelsk 1 118

Finale[rediger | rediger kilde]

Finalen ble arrangert lørdag 29. mai 2010. 25 land deltok: «de fire store» (FrankrikeStorbritanniaSpania og Tyskland), vertslandet Norge og totalt 20 land fra de to semifinalene. Under er det offisielle resultatet[32] med vinner markert med gult og plassering i finalen i neste siste kolonne.

Startnr. Land Artist Sang Norsk oversettelse Språk Plass Poeng
01 Aserbajdsjans flagg Aserbajdsjan Safura «Drip Drop» Engelsk 5 145
02 Spanias flagg Spania Daniel Diges «Algo pequeñito» Noe bitte lite Spansk 15 68
03 Norges flagg Norge Didrik Solli-Tangen «My Heart Is Yours» Hjertet mitt er ditt Engelsk 20 35
04 Moldovas flagg Moldova SunStroke Project og Olia Tira «Run Away» Løp av gårde Engelsk 22 27
05 Kypros’ flagg Kypros Jon Lilygreen og The Islanders «Life Looks Better in Spring» Livet virker bedre om våren Engelsk 21 27
06 Bosnia-Hercegovinas flagg Bosnia-Hercegovina Vukašin Brajić «Thunder and Lightning» Torden og lyn Engelsk 17 51
07 Belgias flagg Belgia Tom Dice «Me and My Guitar» Meg og gitaren min Engelsk 6 143
08 Serbias flagg Serbia Milan Stanković «Ovo je Balkan» Dette er Balkan Serbisk 13 72
09 Belarus’ flagg Belarus 3+2 «Butterflies» Sommerfugler Engelsk 24 18
10 Irlands flagg Irland Niamh Kavanagh «It’s for You» Det er for deg Engelsk 23 25
11 Hellas’ flagg Hellas Jórgos Alkaíos og venner «OPA!» Heia! Gresk 8 140
12 Storbritannias flagg Storbritannia Josh Dubovie «That Sounds Good to Me» Det høres bra ut for meg Engelsk 25 10
13 Georgias flagg Georgia Sopo Nizjaradze «Shine» Skinn Engelsk 9 136
14 Tyrkias flagg Tyrkia maNga «We Could Be the Same» Vi kan bli det samme Engelsk 2 170
15 Albanias flagg Albania Juliana Pasha «It's All About You» Alt handler om deg Engelsk 16 62
16 Islands flagg Island Hera Björk «Je ne sais quoi» Jeg vet ikke hva Engelsk 19 41
17 Ukrainas flagg Ukraina Aljosja «Sweet People» Hyggelige mennesker Engelsk 10 108
18 Frankrikes flagg Frankrike Jessy Matador «Allez Ola Olé» Kom igjen, heia, heia! Fransk 12 82
19 Romanias flagg Romania Paula Seling og Ovi «Playing with Fire» Leker med ilden Engelsk 3 162
20 Russlands flagg Russland Pjotr Nalitsj og venner «Lost and Forgotten» Tapt og glemt Engelsk 11 90
21 Armenias flagg Armenia Eva Rivas «Apricot Stone» Aprikosstein Engelsk 7 141
22 Tysklands flagg Tyskland Lena Meyer-Landrut «Satellite» Satellitt Engelsk 1 246
23 Portugals flagg Portugal Filipa Azevedo «Há dias assim» Det er dager som disse Portugisisk 18 43
24 Israels flagg Israel Harel Skaat «Milim» Ord Hebraisk 14 71
25 Danmarks flagg Danmark Chanée og N'evergreen «In a Moment Like This» I et øyeblikk som dette Engelsk 4 149

Tilbakevendende artister[rediger | rediger kilde]

Artist Land Deltok i Merknader
Niamh Kavanagh Irlands flagg Irland 1993 Vinner

Poengtavler[rediger | rediger kilde]

Semifinale 1[rediger | rediger kilde]

I den første semifinalen brukte ett land kun jury, siden det ikke kom inn nok telefonstemmer etter det EBU krever. Det er ikke kjent hvilket land dette dreier seg om.[33] EBU offentliggjorde de samlede jury- og seerstemmene i juni 2010. Det detaljerte resultatet for hvert enkelt land ble ikke offentliggjort.[34]

Semifinale 1
Plass Seerne Poeng Juryene Poeng
1 Hellas’ flagg Hellas 151 Belgias flagg Belgia 165
2 Islands flagg Island 149 Portugals flagg Portugal 107
3 Belgias flagg Belgia 146 Hellas’ flagg Hellas 99
4 Russlands flagg Russland 92 Albanias flagg Albania 96
5 Serbias flagg Serbia 92 Bosnia-Hercegovinas flagg Bosnia-Hercegovina 86
6 Finlands flagg Finland 69 Islands flagg Island 85
7 Albanias flagg Albania 68 Maltas flagg Malta 66
8 Belarus’ flagg Belarus 63 Serbias flagg Serbia 65
9 Portugals flagg Portugal 58 Estlands flagg Estland 64
10 Moldovas flagg Moldova 54 Nord-Makedonias flagg Nord-Makedonia 62
11 Bosnia-Hercegovinas flagg Bosnia-Hercegovina 42 Polens flagg Polen 58
12 Maltas flagg Malta 40 Belarus’ flagg Belarus 47
13 Polens flagg Polen 38 Moldovas flagg Moldova 42
14 Slovakias flagg Slovakia 34 Russlands flagg Russland 41
15 Nord-Makedonias flagg Nord-Makedonia 30 Finlands flagg Finland 37
16 Estlands flagg Estland 22 Slovakias flagg Slovakia 25
17 Latvias flagg Latvia 12 Latvias flagg Latvia 15
Deltakerland Poenggivende land Sum Plass
Moldovas flagg Russlands flagg Estlands flagg Slovakias flagg Finlands flagg Latvias flagg Serbias flagg Bosnia-Hercegovinas flagg Polens flagg Belgias flagg Maltas flagg Albanias flagg Hellas’ flagg Portugals flagg Nord-Makedonias flagg Belarus’ flagg Islands flagg Frankrikes flagg Tysklands flagg Spanias flagg
Moldovas flagg Moldova 5         1     2 7   4 8 7 10   3   5 52 10
Russlands flagg Russland 12 12   3 10 4 2 8 5 1   3 1   12     1 74 7
Estlands flagg Estland       12 12   1 5     1 1 4   1 2     39 14
Slovakias flagg Slovakia       2   6 5   1       5     5     24 16
Finlands flagg Finland   3 10 2 6     1 7 2         7 6   3 2 49 11
Latvias flagg Latvia     6   5                           11 17
Serbias flagg Serbia 3 4 1 6   3 12   3   3 7 2 10   3 12 4 6 79 5
Bosnia-Hercegovinas flagg Bosnia-Hercegovina 1 2   5     12 6   3 7 5   8 4   6   59 8
Polens flagg Polen 2 6       4     6   6       3   7 7 3 44 13
Belgias flagg Belgia 6 10 8 10 10 8 7 4 12 12 4 10 12 4 8 12 10 12 8 167 1
Maltas flagg Malta     3 12 1 1   6     2 2 3 6 2 4   2 1 45 12
Albanias flagg Albania         4   2 7 4 8 6 12   12   10 2 5 4 76 6
Hellas’ flagg Hellas 7 7 2 8 8   10 8 7 10 8 10 10 3 5 8 4 8 10 133 2
Portugals flagg Portugal 5   5 4 6 7 5 3 2 4 4 5   2   7 8 10 12 89 4
Nord-Makedonias flagg Nord-Makedonia 4 1   1     8 10       12       1     37 15
Belarus’ flagg Belarus 8 12 4 3   5     3   5   6 7 5   1   59 9
Islands flagg Island 10 8 7 7 7 2 3   10 12 10 8 8 6 1 6 5 6 7 123 3

12 poeng i semifinale 1[rediger | rediger kilde]

Under er en oversikt over 12-poeng avgitt i semfinale 1:

Antall Deltakerland 12 poeng fra:
 5 Belgias flagg Belgia Island, Malta, Polen, Portugal, Tyskland
 3 Russlands flagg Russland Estland, Belarus, Moldova
2 Albanias flagg Albania Hellas, Nord-Makedonia
Estlands flagg Estland Finland, Latvia
Serbias flagg Serbia Bosnia-Hercegovina, Frankrike
1 Belarus’ flagg Belarus Russland
Bosnia-Hercegovinas flagg Bosnia-Hercegovina Serbia
Islands flagg Island Belgia
Nord-Makedonias flagg Nord-Makedonia Albania
Maltas flagg Malta Slovakia
Portugals flagg Portugal Spania

Semifinale 2[rediger | rediger kilde]

EBU offentliggjorde de samlede jury- og seerstemmene i juni 2010. Det detaljerte resultatet for hvert enkelt land ble ikke offentliggjort.[34]

Semifinale 2
Plass Seerne Poeng Juryene Poeng
1 Aserbajdsjans flagg Aserbajdsjan 126 Georgias flagg Georgia 117
2 Tyrkias flagg Tyrkia 119 Tyrkias flagg Tyrkia 93
3 Romanias flagg Romania 113 Aserbajdsjans flagg Aserbajdsjan 89
4 Danmarks flagg Danmark 106 Israels flagg Israel 88
5 Georgias flagg Georgia 102 Armenias flagg Armenia 84
6 Armenias flagg Armenia 90 Irlands flagg Irland 84
7 Ukrainas flagg Ukraina 77 Danmarks flagg Danmark 83
8 Litauens flagg Litauen 65 Romanias flagg Romania 80
9 Sveriges flagg Sverige 64 Kypros’ flagg Kypros 79
10 Kypros’ flagg Kypros 53 Ukrainas flagg Ukraina 78
11 Nederlands flagg Nederland 49 Sveriges flagg Sverige 76
12 Israels flagg Israel 46 Kroatias flagg Kroatia 54
13 Irlands flagg Irland 43 Litauens flagg Litauen 27
14 Kroatias flagg Kroatia 22 Nederlands flagg Nederland 26
15 Bulgarias flagg Bulgaria 15 Bulgarias flagg Bulgaria 25
16 Slovenias flagg Slovenia 11 Sveits’ flagg Sveits 14
17 Sveits’ flagg Sveits 1 Slovenias flagg Slovenia 5
Deltakerland Poenggivende land Sum Plass
Litauens flagg Armenias flagg Israels flagg Danmarks flagg Sveits’ flagg Sveriges flagg Aserbajdsjans flagg Ukrainas flagg Nederlands flagg Romanias flagg Slovenias flagg Irlands flagg Bulgarias flagg Kypros’ flagg Kroatias flagg Georgias flagg Tyrkias flagg Norges flagg Storbritannias flagg
Litauens flagg Litauen 2   1   4   2       12   2 1 8   5 7 44 12
Armenias flagg Armenia 1 12   3 5   8 10 10     8 12   10 4   83 6
Israels flagg Israel   8     8 7 6 12 3 5   1 4   5   7 5 71 8
Danmarks flagg Danmark 5 5 7 5 12 6 5 4 12 10 4 2 3 4 3 6 8 101 5
Sveits’ flagg Sveits                             2     2 17
Sveriges flagg Sverige 3 3   12 10 2   6 1   5   1 2   2 12 3 62 11
Aserbajdsjans flagg Aserbajdsjan 2   5 5 6 3 12 1 8 8 10 7 10 10 12 12 2 113 2
Ukrainas flagg Ukraina 10 10 2 3     8 2 5 1 2 6 6 6 7 3 4 2 77 7
Nederlands flagg Nederland     4 4 2 1       6 3       1 5 3 29 14
Romanias flagg Romania 6 4 8 8 4 7 5 3 3 4 6 4 8   4 8 10 12 104 4
Slovenias flagg Slovenia     1                     5       6 16
Irlands flagg Irland 7 1 3 6 12   4   8 4 2     3   1 6 10 67 9
Bulgarias flagg Bulgaria               1         5     7   6 19 15
Kypros’ flagg Kypros 4 6 10 7   6 3 4   6     5 12       4 67 10
Kroatias flagg Kroatia   7   2 7   1       12 1 3         33 13
Georgias flagg Georgia 12 12 6   1 2 10 7 5 2 7 7 10 7 7 10   1 106 3
Tyrkias flagg Tyrkia 8     10 8 10 12 10 7 7 3 8 12   8 6 1 8 118 1

12 poeng i semifinale 2[rediger | rediger kilde]

Under er en oversikt over 12-poeng avgitt i semfinale 2:

Antall Deltakerland 12 poeng fra:
 3 Aserbajdsjans flagg Aserbajdsjan Georgia, Tyrkia, Ukraina
2 Armenias flagg Armenia Israel, Kypros
Danmarks flagg Danmark Romania, Sverige
Georgias flagg Georgia Armenia, Litauen
Sveriges flagg Sverige Danmark, Norge
Tyrkias flagg Tyrkia Aserbajdsjan, Bulgaria
1 Kroatias flagg Kroatia Slovenia
Kypros’ flagg Kypros Kroatia
Irlands flagg Irland Sveits
Israels flagg Israel Nederland
Litauens flagg Litauen Irland
Romanias flagg Romania Storbritannia

Finalen[rediger | rediger kilde]

EBU offentliggjorde de samlede jury- og seerstemmene i juni 2010. I motsetning til i 2009 ble ikke det detaljerte resultatet for hvert enkelt land offentliggjort.[34] Poenggivende land er organisert i samme rekkefølge som landene stemte i under finalen.

Finalen
Plass Seerne Poeng Juryene Poeng
1 Tysklands flagg Tyskland 243 Tysklands flagg Tyskland 187
2 Tyrkias flagg Tyrkia 177 Belgias flagg Belgia 185
3 Danmarks flagg Danmark 174 Romanias flagg Romania 167
4 Armenias flagg Armenia 166 Georgias flagg Georgia 160
5 Aserbajdsjans flagg Aserbajdsjan 161 Israels flagg Israel 134
6 Romanias flagg Romania 155 Ukrainas flagg Ukraina 129
7 Hellas’ flagg Hellas 152 Danmarks flagg Danmark 121
8 Frankrikes flagg Frankrike 151 Tyrkias flagg Tyrkia 119
9 Georgias flagg Georgia 127 Aserbajdsjans flagg Aserbajdsjan 116
10 Serbias flagg Serbia 110 Armenias flagg Armenia 116
11 Russlands flagg Russland 107 Hellas’ flagg Hellas 110
12 Spanias flagg Spania 106 Albanias flagg Albania 97
13 Ukrainas flagg Ukraina 94 Portugals flagg Portugal 69
14 Belgias flagg Belgia 76 Bosnia-Hercegovinas flagg Bosnia-Hercegovina 65
15 Islands flagg Island 40 Russlands flagg Russland 63
16 Bosnia-Hercegovinas flagg Bosnia-Hercegovina 35 Irlands flagg Irland 62
17 Albanias flagg Albania 35 Norges flagg Norge 61
18 Moldovas flagg Moldova 28 Kypros’ flagg Kypros 57
19 Israels flagg Israel 27 Islands flagg Island 57
20 Portugals flagg Portugal 24 Spanias flagg Spania 43
21 Norges flagg Norge 18 Serbias flagg Serbia 37
22 Belarus’ flagg Belarus 18 Frankrikes flagg Frankrike 34
23 Kypros’ flagg Kypros 16 Moldovas flagg Moldova 33
24 Irlands flagg Irland 15 Belarus’ flagg Belarus 22
25 Storbritannias flagg Storbritannia 7 Storbritannias flagg Storbritannia 18
Deltakerland Poenggivende land[35] Sum
Aserbajdsjans flagg Aserbajdsjan   3       12   8 7       8     1 4 2   7   12 12 2 12 7 10   6 2 5     7 3 7 8   145
Spanias flagg Spania 2       7         4 5   4 12               2 4 5       8     1     1   4 2   7 68
Norges flagg Norge   2                   7   3       5     3       3                       6 4 2 35
Moldovas flagg Moldova 10                         6 6                           4               1   27
Kypros’ flagg Kypros             4                 12   1     2 4           1                   3 27
Bosnia-Hercegovinas flagg Bosnia-Hercegovina       12 6 8 10       4               5                               6       51
Belgias flagg Belgia 4 10 12 5       10   6   3 5 5   6 10 10 7   10   1 4 10 3   7   7     6         2 143
Serbias flagg Serbia     5   3   8   12   8               10               1     10     1   7     7 72
Belarus’ flagg Belarus                         2                 1                           3 12   18
Irlands flagg Irland     2       1     1   2                                   6   7   6         25
Hellas’ flagg Hellas 7   8 10 12 3   1 6 7       8     8   4 5 5 5     7   12       12 12 3     2     3 140
Storbritannias flagg Storbritannia   4     1                   2                                           3   10
Georgias flagg Georgia   5       5 7 4 4   1 8 10   8 5 2     1   6 7     1 5 12 7 1 4     5 5 5   6 12 136
Tyrkias flagg Tyrkia 8 1 10 3 8   12   10 3 2 6     12     6 12 3   10 8     2   4 3 3 6 10 8   10   5 5 170
Albanias flagg Albania 1   1     7 5 2 5             10 7                         8 3 1     12       62
Islands flagg Island     4             5   4       3   3             6 6     2   8               41
Ukrainas flagg Ukraina 5     7   1   3         7   10       2     7   7     6 6 10     5 7 2   8 7   8 108
Frankrikes flagg Frankrike   6 3 4     3   3 8 3 1   7   8 6 7   2         2 4 3         2   3 1       6 82
Romanias flagg Romania   7   6 5 2   6 2   7   3 10 7 4 5 8   10 1   2 3 5 10 8 2 1 4   8 5 8   12   10 1 162
Russlands flagg Russland           4           10   2 3           6   10 8       5 12         10   10     10 90
Armenias flagg Armenia 6   7 1   6   5         12     7     6 8 4 8 6 1     7   5   7   12 12 4 6 10 1 141
Tysklands flagg Tyskland 3 8   8 10 10 6 7 8 12 10 12 6 1 1 2 3 12 3 12 12 3 5 12 4 12 4 10   12 10 4 4   8     12 246
Portugals flagg Portugal     6 2                         1 4 8 6       6 1         5                 4 43
Israels flagg Israel         4       1 10 6       5       1   8   3     5 2   8     3 10     1 4   71
Danmarks flagg Danmark 12 12     2   2 12   2 12 5 1 4 4   12     4 7     10 8 8   3     2 6 2 4 2     8 5 149

12 poeng i finalen[rediger | rediger kilde]

Under er en oversikt over 12-poeng avgitt i finalen:

Antall Deltakerland 12 poeng fra:
9 Tysklands flagg Tyskland Danmark, Estland, Finland, Latvia, Norge, Slovakia, Spania, Sveits, Sverige
5 Danmarks flagg Danmark Island, Irland, Polen, Romania, Slovenia
4 Aserbajdsjans flagg Aserbajdsjan Bulgaria, Malta, Tyrkia, Ukraina
Hellas’ flagg Hellas Albania, Belgia, Kypros, Storbritannia
3 Armenias flagg Armenia Israel, Nederland, Russland
Tyrkias flagg Tyrkia Aserbajdsjan, Frankrike, Kroatia
2 Georgias flagg Georgia Armenia, Litauen
1 Albanias flagg Albania Nord-Makedonia
Belarus’ flagg Belarus Georgia
Belgias flagg Belgia Tyskland
Bosnia-Hercegovinas flagg Bosnia-Hercegovina Serbia
Kypros’ flagg Kypros Hellas
Romanias flagg Romania Moldova
Russlands flagg Russland Belarus
Serbias flagg Serbia Bosnia-Hercegovina
Spanias flagg Spania Portugal

Kommentatorer og poengopplesere[rediger | rediger kilde]

Landene som kringkastet finalen, hadde kommentatorer som formidlet informasjon og hendelser direkte til seerne hjemme. Under er en alfabetisk oversikt over kommentatorer, dirigenter og poengopplesere under Eurovision Song Contest 2010:[36]

Land Kringkaster Kommentatorer Poengopplesere
Albanias flagg Albania RTSH Leon Menkshi (TVSH) Leon Menkshi
Armenias flagg Armenia ARMTV Hratsjuhi Utmazjan og Khoren Levonjan (1TV) Nazeni Hovhannisjan
Aserbajdsjans flagg Aserbajdsjan İctimai Televiziya Hüsniyyə Məhərrəmova (İTV) Tamilla Shirinova
Belarus’ flagg Belarus BTRC Dzianis Kurjan (Belarus 1) Katsjarina Litvinava
Belgias flagg Belgia VRT og RTBF André Vermeulen og Bart Peeters (Één),
Jean-Pierre Hautier og Jean-Louis Lahaye (La Une)
Katja Retsin
Bosnia-Hercegovinas flagg Bosnia-Hercegovina BHRT Dejan Kukrić (BHT1) Ivana Vidmar
Bulgarias flagg Bulgaria BNT Elena Rosberg og Georgi Kusjvaliev (BNT 1) Desislava Dobreva
Danmarks flagg Danmark DR Nikolaj Molbech (DR1) Bryan Rice
Estlands flagg Estland ERR Marko Reikop og Sven Lõhmus (ETV) Rolf Roosalu
Finlands flagg Finland Yle Jaana Pelkonen og Asko Murtomäki (TV2),
Tobias Larsson (Yle Fem)
Johanna Pirttilahti
Frankrikes flagg Frankrike France Télévisions Semifinalene: Peggy Olmi og Yann Renoard (France 4),
Finalen: Cyril Hanouna og Stéphane Bern (France 3)
Audrey Chauveau
Georgias flagg Georgia GPB Sopo Altunisjvili (GPB TV1) Mariam Vashadse
Hellas’ flagg Hellas ERT Rika Vagiani (NET) Aléxis Kostálas
Irlands flagg Irland RTÉ Marty Whelan (RTÉ One) Derek Mooney
Islands flagg Island RÚV Sigmar Guðmundsson (Sjónvarpið) Yohanna
Israels flagg Israel IBA Ingen kommentator (Kanal 1) Ofer Nachshon
Kroatias flagg Kroatia HRT Duško Čurlić (HRT1) Mila Horvat
Kypros’ flagg Kypros RIK Melina Karageorgiou (RIK 1) Khristína Metaxá
Latvias flagg Latvia LTV Kārlis Streips (LTV1) Kārlis Būmeisters
Litauens flagg Litauen LRT Darius Užkuraitis (LRT) Giedrius Masalskis
Maltas flagg Malta PBS Valerie Vella (TVM) Chiara Siracusa
Moldovas flagg Moldova TRM Marcel Spătari (M1) Tanya Cerga
Nederlands flagg Nederland TROS Cornald Maas og Daniël Dekker (Nederland 1) Yolanthe Cabau van Kasbergen
Nord-Makedonias flagg Nord-Makedonia MRT Karolina Petkovska (MRT1) Maja Daniels
Norges flagg Norge NRK Olav Viksmo-Slettan (NRK1), Hanne Hoftun (P1) Anne Rimmen
Polens flagg Polen TVP Artur Orzech (TVP1) Aleksandra Rosiak
Portugals flagg Portugal RTP Sérgio Mateus (RTP1) Ana Galvão
Romanias flagg Romania TVR Leonard Miron og Gianina Corondan (TVR1) Malvina Cservenschi
Russlands flagg Russland VGTRK Olga Sjelest og Dmitrij Gubernijev (Rossija 1 Oksana Fedorova
Serbias flagg Serbia RTS Semifinale 2: Dragan Ilić (RTS 1),
Semfinale 1 og finalen: Duška Vučinić-Lučić (RTS 1)
Maja Nikolić
Slovakias flagg Slovakia STV Roman Bomboš (Dvojka) Ľubomír Bajaník
Slovenias flagg Slovenia RTVSLO Andrej Hofer (SLO1) Andrea F
Spanias flagg Spania TVE Semfinale 1 og finalen: José Luis Uribarri (La 1, La 2 og TVE Internacional) Ainhoa Arbizu
Storbritannias flagg Storbritannia BBC Semifinalene: Paddy O'Connell og Sarah Cawood (BBC Three),
Finalen: Graham Norton (BBC One) og Ken Bruce (BBC Radio 2)
Scott Mills
Sveits’ flagg Sveits SF, TSR og RSI Tysk: Sven Epiney (SF zwei),
Fransk: Jean-Marc Richard og Nicolas Tanner (TSR 2),
Italiensk: Sandy Altermatt (RSI La 1)
Christa Rigozzi
Sveriges flagg Sverige SVT Christine Meltzer og Edward af Sillén (SVT1) Eric Saade 
Tyrkias flagg Tyrkia TRT Bülend Özveren (TRT 1) Meltem Ersan Yazgan
Tysklands flagg Tyskland ARD Peter Urban (Das Erste, alle sendinger),
Tim Frühling og Thomas Mohr (NDR 2, bare finalen)
Hape Kerkeling
Ukrainas flagg Ukraina NTU Timur Mirosjnytsjenko (Første nasjonale tv-kanal) Iryna Zjuravska

Kommentatorer for ikke-deltakende land[rediger | rediger kilde]

Land Kringkaster Kommentatorer
Australias flagg Australia SBS Julia Zemiro og Sam Pang, sendt i opptak (SBS ONE)
Montenegros flagg Montenegro RTCG Dražen Bauković og Tamara Ivanković (TVCG2)
Ungarns flagg Ungarn Duna TV Zsolt Jeszenszky (Duna)

Andre utmerkelser[rediger | rediger kilde]

I tillegg til det offisielle vinnertrofeet, ble det delt ut flere priser og utmerkelser i forbindelse med konkurransen. Blant dem var den offisielle Marcel Bezençon Awards og den fan-baserte Barbara Dex Award. I tillegg holdt de internasjonale Grand Prix-klubbene, OGAE, en avstemning over sine favorittlåter i forkant av konkurransen.

Marcel Bezençon Awards[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Marcel Bezençon Awards

Marcel Bezençon Awards ble først delt ut under Eurovision Song Contest 2002 og er en utmerkelse til de beste sangene i finalen. Prisen ble innstiftet av Christer Björkman og Richard Herrey. Utmerkelsen er oppkalt etter konkurransens skaper, Marcel Bezençon, og deles ut i tre kategorier: presseprisen, artistprisen og låtkskriverprisen. Prisene ble offentliggjort like etter finalen.[37][38]

Kategori Land Sang Artist Låtskrivere
Artistprisen Israels flagg Israel «Milim» Harel Skaat Tomer Adaddi, Noam Horev
Låtskriverprisen
Presseprisen

OGAE[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: OGAE

Organisation Générale des Amateurs de l'Eurovision (forkortet OGAE), stiftet i 1984, er et internasjonalt nettverk av over 40 Grand Prix-klubber.[39][40] Hvert år i forkant av konkurransen holder de ulike klubbene avstemning over det aktuelle årets bidrag. Hver klubb sender deretter inn sin topp ti-liste med poeng 1–8, 10 og 12 til OGAE. Under er den endelige topp fem-listen:

Land Artist Sang Poeng[41]
Danmarks flagg Danmark Chanée & N’evergreen «In a Moment Like This» 220
Israels flagg Israel Harel Skaat «Milim» 177
Tysklands flagg Tyskland Lena Meyer-Landrut «Satellite» 172
Norges flagg Norge Didrik Solli-Tangen «My Heart Is Yours» 146
Islands flagg Island Hera Björk «Je ne sais quoi» 130

Barbara Dex Award[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Barbara Dex Award

Barbara Dex Award er en uoffisiell og humoristisk fan-pris som deles ut av det belgiske nettstedet songfestival.be. Utmerkelsen tildeles den verst kledde artisten, ut fra stemmene til fans og besøkende på siden. Prisen er oppkalt etter den belgiske artisten Barbara Dex, som i et egensydd plagg kom på sisteplass i 1993.[42] Under er vinneren som ble stemt frem av fansen i 2010:

Land Artist Sang
Serbias flagg Serbia Milan Stanković «Ovo je Balkan»

Bildegalleri[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Pris: 150 millioner». kampanje.com. 18. mai 2009. Besøkt 16. juni 2022. 
  2. ^ «Eurovision song contest feels the pinch». Reuters (engelsk). 27. mai 2010. Besøkt 16. juni 2022. 
  3. ^ Eriksen, Elise. «Grand Prix til Fornebu» (norsk). ABC Startsiden. Besøkt 3. mars 2009. 
  4. ^ «MGP-logoen inspirert av Youtube-helter». NRK. 4. desember 2009. Besøkt 6. desember 2009. 
  5. ^ «EBU press conference: Two legends attend». Eurovision.tv (engelsk). 13. mai 2009. Besøkt 16. juni 2022. 
  6. ^ «Eurovision Song Contest final: Oslo the 29th of May 2010». EuroVisionary (engelsk). 27. mai 2009. Besøkt 16. juni 2022. 
  7. ^ a b «Exclusive: 39 countries to be represented in Oslo». Eurovision.tv. 31. desember 2009. Besøkt 24. januar 2010. 
  8. ^ «Definitely, no Andorra in Oslo». Esctoday.com. 12. desember 2009. Arkivert fra originalen 14. desember 2009. Besøkt 24. januar 2010. 
  9. ^ «Hungary withdraws from Eurovision Song Contest». Esctoday.com. 22. oktober 2009. Arkivert fra originalen 24. oktober 2009. Besøkt 24. januar 2010. 
  10. ^ Victor Hondal (17. november 2009). «Montenegro withdraws from Eurovision 2010». Esctoday.com. Besøkt 24. januar 2010. 
  11. ^ Kristensen, Eivind. «- Hun eller han må se bra ut». Besøkt 23. mai 2009. 
  12. ^ Hege Bakken Riise og Magne Hansen (10. mars 2010). «– Det har vært mye fnising». NRK. Besøkt 10. mars 2010. 
  13. ^ a b c «Fans campaign for return for Eurovision orchestra». Esctoday.com. 3. august 2009. Arkivert fra originalen 5. august 2009. Besøkt 24. januar 2010. 
  14. ^ Calleja Bayliss, Marc (3. august 2009). «The Orchestra to return to the Eurovision Song Contest ?». Oikotimes. Arkivert fra originalen 7. august 2009. Besøkt 3. august 2009.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 7. august 2009. Besøkt 17. april 2010. 
  15. ^ Bakker, Sietse (4. februar 2010). «Today: Watch the Semi-Final Allocation Draw!». EBU. Besøkt 4. februar 2010. 
  16. ^ Grillhofer, Florian (4. februar 2010). «Eurovision 2010: Semi final allocation draw on Sunday». ESCToday. Arkivert fra originalen 6. februar 2010. Besøkt 4. februar 2010. 
  17. ^ Ravndal og Ighanian, Dennis og Catherine Gonsholt (2. juni 2010). «– Jimmy Jump er en trussel mot kongefamilien». VG Nett. 
  18. ^ Ighanian, Catherine Gonsholt (29. mai 2010). «Mann brøt seg inn på MGP-scenen». VG Nett. 
  19. ^ Saleem, Namra (6. mai 2010). «- Vi drømte om å få kore med Didrik». NRK. Besøkt 16. juni 2022. 
  20. ^ Sietse Bakker (26. mars 2010). «Eurovision flash mob mania to hit Oslo and Düsseldorf». Eurovision.tv (engelsk). Besøkt 16. juni 2022. 
  21. ^ «Bak øyeblikket - en historie om Eurovision Song Contest 2010». NRK TV. Arkivert fra originalen 8. juni 2010. Besøkt 5. juni 2010. 
  22. ^ «Element». Elementmusicworld.com. Arkivert fra originalen . Besøkt 30. mai 2010. 
  23. ^ «Madcon’s Glow poised to set European charts alight?». EuroVisionary (engelsk). 8. juni 2010. Besøkt 17. september 2017. 
  24. ^ Samdal, Morten (1. juni 2010). «Danseinnslaget hylles». VG Nett (norsk). Besøkt 17. september 2017. 
  25. ^ «norwegiancharts.com - Madcon - Glow». norwegiancharts.com. Besøkt 16. juni 2022. 
  26. ^ NRK (28. mai 2010). «Her er årets fagjury». NRK. Besøkt 6. januar 2018. 
  27. ^ NRK (26. mai 2011). «Folket ville ha Stella i finalen». NRK. Besøkt 6. januar 2018. 
  28. ^ Sietse Bakker (26. oktober 2009). «Oslo 2010: Televoting during entire shows». Eurovision.tv (engelsk). Besøkt 16. juni 2022. 
  29. ^ «Eurovision 2010 ratings follow trend of 2007, 2008». Eurovision.tv (engelsk). 8. juli 2010. Besøkt 16. juni 2022. 
  30. ^ «EBU releases total viewing figures for the Eurovision Song Contest 2010». eurovisionary.com. 21. juni 2012. Besøkt 19. september 2017. 
  31. ^ sier, Cato Årnes. «Tre nominasjoner til GULLRUTENS fagpris! – Skofteland Film». Besøkt 16. juni 2022. 
  32. ^ «Eurovision Song Contest Oslo 2010». eurovision.tv. 2017. Arkivert fra originalen 20. september 2017. Besøkt 19. september 2017. 
  33. ^ «How close was a country from qualifying last night?». Eurovision.tv (engelsk). 26. mai 2010. Besøkt 16. juni 2022. 
  34. ^ a b c Sietse Bakker (28. juni 2010). «EBU reveals split voting outcome, surprising results». Eurovision.tv (engelsk). Besøkt 16. juni 2022. 
  35. ^ «Scoreboard: Eurovision Song Contest 2010 Final». Eurovision.tv. Besøkt 22. mai 2011. 
  36. ^ «Eurovision Song Contest 2009 – full cast». imdb.com. Besøkt 28. september 2017. 
  37. ^ «Marcel Bezençon Award – an introduction». Poplight.se. Arkivert fra originalen 17. oktober 2013. Besøkt 15. juli 2012.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 17. oktober 2013. Besøkt 24. juni 2022. 
  38. ^ «Israeli grand slam in the Marcel Bezençon Awards». Eurovision.tv. 31. mai 2010. Besøkt 24. juni 2022. 
  39. ^ OGAE (15. juni 2012). «Eurovision Fanclub Network». ogae.net. OGAE. Besøkt 15. juni 2012. 
  40. ^ «Klubi-info: Mikä ihmeen OGAE?» (finsk). OGAE Finland. 5. juni 2012. Arkivert fra originalen . Besøkt 17. juni 2012.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 27. januar 2012. Besøkt 24. juni 2022. 
  41. ^ «🇪🇺 Rediscovering 14 years of OGAE voting results: We analyse and reminisce». ESCXtra.com (engelsk). 20. april 2021. Besøkt 24. juni 2022. 
  42. ^ «Eurovision's worst dressed: Who should win the Barbara Dex Award 2017? | wiwibloggs». wiwibloggs (engelsk). 15. mai 2017. Besøkt 20. mai 2018. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]