Erik Solbakken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Erik Solbakken
Født17. nov. 1984Rediger på Wikidata (39 år)
Hemsedal (Buskerud)
BeskjeftigelseSkuespiller, TV-programleder, journalist, arrangementvert Rediger på Wikidata
EktefelleEllen Solbakken
NasjonalitetNorge
UtmerkelserGullruten for beste programleder (2014) (for: Karl Johan)[1]

Erik Solbakken (født 17. november 1984 i Hemsedal) er en norsk programleder i TV 2. Han arbeidet i NRK fra 2004 til 2017.

Fra desember 2007 var han sentral i den nye barnekanalen til NRK, NRK Super, og medvirket i barneprogrammene Barne-TV, Julemorgen, Liga og Superkviss. Høsten 2009 ble han programleder for programmet Utfordringen og Krem NasjonalNRK Super.

I 2010 ledet han den internasjonale sangkonkurransen Eurovision Song Contest 2010 i Telenor Arena sammen med Nadia Hasnaoui og Haddy Njie. I 2011 ledet han Idrettsgallaen, igjen sammen med N'jie. Solbakken ble våren 2011 knyttet til underholdningsavdelingen i NRK og ble en del av gullrekka med programmet Popstokk. Fra 2012 til 2015 var han sammen med Hasse Hope programleder for NRKs humortalkshow Karl Johan. For programmet vant han Gullruten 2014 i klassen beste mannlige programleder. I 2013 var han programleder i Melodi Grand Prix i Oslo spektrum. Samme år forlot Solbakken NRK og startet produksjonsselskapet Norsk fjernsyn AS, som senere ble kjøpt opp av danske Monday Media. Han fortsatte som programleder på NRK gjennom selskapet. I mai 2017 gikk han over til TV 2.

TV-programmer[rediger | rediger kilde]

TV-programmer Solbakken har vært programleder for:

  • 2007: BarneTV, Julemorgen, Liga og Superkviss (NRK Super)
  • 2009-2010: Krem Nasjonal (NRK)
  • 2010: Eurovision Song Contest (NRK)
  • 2011: Idrettsgallaen (NRK)
  • 2011: Popstokk (NRK)
  • 2012-2015: Karl Johan (NRK)
  • 2013-2014: Melodi Grand Prix (NRK)
  • 2020: Lystløgner (TV 2)
  • 2021: Norges nye megahit (TV 2)
  • 2021: Lego Masters (TV 2)

Annet[rediger | rediger kilde]

Solbakken var også stemmen til Tintin i den norske utgaven av Steven Spielbergs filmversjon, og er medvirkende i boken Sånn ca. alt om sex og kjærlighet. Han har også hatt en podcast med Mads Hansen, som heter «Topp 3».[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ gullruten.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «‎Topp 3 med Mads og Erik on Apple Podcasts». Apple Podcasts (engelsk). Besøkt 15. juni 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Utmerkelser og prestasjoner
Forgjenger:
 Russlands flagg Russland
Alsou og Ivan Urgant (finalen)
Natalja Vodjanova og Andrej Malakhov (semifinalene) 
Programleder for Eurovision Song Contest
Etterfølger:
 Tysklands flagg Tyskland
Anke Engelke, Judith Rakers og Stefan Raab