Eurovision Song Contest 1974
| Eurovision Song Contest 1974 | |
|---|---|
| Dato: | 6. april 1974 |
| Sted: | Brighton, Storbritannia |
| Programleder: | Katie Boyle |
| Kringkasting: | |
| Deltagere: | 17 |
| Vinner: | |
| Deltagelse | |
| Debuterte: | |
| Trakk seg: | |
Eurovision Song Contest 1974 var den 19. Eurovision Song Contest. Den ble arrangert av BBC i Brighton i Storbritannia den 6. april 1974 etter at Luxembourg nektet å arrangere konkurransen for andre år på rad. Luxembourg vant både i 1972 og 1973. Konkurransen ble vunnet av svenske ABBA og deres «Waterloo». Dette var Sveriges første seier i Eurovision Song Contest. ABBA ble et av de mest suksessrike bandene igjennom tidene, og er sammen med Celine Dion de eneste vinnerene av konkurransen som kan sies å ha blitt internasjonale superstjerner. «Waterloo» ble i forbindelse med Eurovision Song Contests femtiårsjubileum i 2005 kåret til det beste bidraget i konkurransens historie.
Frankrike hadde tenkt å delta i konkurransen med sangen «La vie à vingt-cinq ans» av Dani, men ettersom Frankrikes president, Georges Pompidou, døde en uke før finalen gikk av stabelen og ble gravlagt samme dag som konkurransen, så man det som upassende å delta. Den britisk/australske sangeren og skuespilleren Olivia Newton-John sang «Long Live Love» for Storbritannia og ble nummer fire. Newton-John mislikte sangen og skal ha foretrukket flere av de andre sangene fra den britiske finalen.[1]
Avstemningen ble organisert slik at hvert land hadde ti jurymedlemmer, der hvert jurymedlem ga ett poeng til den sangen de likte best. Sverige vant konkurransen etter å ha mottatt 24 poeng, hvilket tilsvarer bare 15 prosent av stemmene. Italia ble nr 2 med «Si», og Nederland nr 3 med «I See a Star».
Anne Karine Strøm sang «The First Day Of Love» for Norge og kom på en delt 14.- og sisteplass sammen med Portugal, Sveits og Tyskland.
Hellas deltok i konkurransen for første gang dette året. Malta hadde valgt Enzo Guzman og sangen «Peace in the World» som sitt bidrag, men landet valgte av ukjente grunner ikke å delta i konkurransen.[2]
Referanser [rediger]
- ^ O'Connor, John Kennedy. The Eurovision Song Contest - The Official History. Carlton Books, UK. 2007 ISBN 978-1-84442-994-3
- ^ No, No, Never!!! - Songs That Did Not Make It To Eurovision. eurovisionsongs.net. Besøkt 23. juli 2009.
|
|||||