Europa-colleget

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Europa-colleget i gamlebyen i Brugge i Belgia

Europa-colleget (Collège d'Europe eller College of Europe) er et uavhengig universitetsinstitutt for europeiske studier på høyere nivå (mastergradsnivå), med sete i gamlebyen i Brugge i Belgia. Det ble grunnlagt i 1949 av politiske størrelser som Salvador de Madariaga, Winston Churchill, Paul-Henri Spaak og Alcide De Gasperi i etterkant av Haag-kongressen, for å «fremme en ånd av solidaritet og gjensidig forståelse mellom alle nasjonene i Vest-Europa og for å gi en eliteutdannelse til personer som står for disse idealer»[1] og «for å utdanne en elite av unge ledere for Europa».[2][3] De forestilte seg et lærested hvor Europas fremtidige ledere, noen av dem fra land som kort før hadde vært i krig med hverandre, kunne leve og studere sammen. Haag-kongressen førte også til opprettelsen av Europabevegelsen. En gruppe belgiske intellektuelle under ledelse av kapusinermunken og filosofen Karel Verleye fikk colleget lagt til den belgiske middelalderbyen Brugge, og Europa-føderalisten Hendrik Brugmans ble collegets første rektor. Europa-colleget er ofte blitt beskrevet som Den europeiske unions diplomatskole.

Studenter blir vanligvis tatt opp i samarbeid med utenriksdepartementene i deres hjemland og det er sterk konkurranse om studieplassene. Det finnes tradisjonelt tre studieretninger, spesialisering i økonomi, jus eller offentlig politikk og administrasjon. Arbeidsspråk er engelsk og fransk, og studenter må derfor være flytende i begge. Hvert år tas studenter fra rundt 50 land opp ved colleget. Antall studenter har økt med årene, fra 22 i 1949 til rundt 400 i dag. For å bli tatt opp må man ha en universitetsgrad på bachelornivå eller høyere. Studiet varer ett år, og studentene ved Europa-colleget i Brugge får en av følgende grader:

  • Master of Arts in European Political and Administrative Studies/Diplôme d’études approfondies en politique et administration Européennes
  • Master of Arts in European Economic Studies/Diplôme d’études approfondies en économie Européenne
  • Master in European Law (LL.M.)/Diplôme d’études approfondies en droit Européen
  • Master of Arts in European Union International Relations and Diplomacy/Diplôme d’études approfondies en relations internationales et diplomatiques de l'Union européenne

Europa-colleget etablerte på begynnelsen av 1990-tallet dessuten en avdeling i Natolin i Polen, som tilbyr studier i problemer knyttet til EUs nye medlemsland i Øst-Europa. Dette studiet fører frem til graden Master of Arts in European Interdisciplinary Studies/Diplôme d’études Européennes interdisciplinaires approfondies.

Europa-colleget hadde historisk nesten ingen fast ansatte fulltidslærere, men baserte seg hovedsakelig på at fremtredende akademikere, toppbyråkrater og politikere underviste noen dager eller uker i året. Etterhvert har colleget fått en kjerne av fulltidsansatte professorer og forelesere, men fortsatt benytter colleget seg i stor grad av gjesteforelesere. Ettersom colleget i mange årtier bare hadde rundt 100 studenter eller mindre i året var Europa-colleget en ganske liten og oversiktlig institusjon.

I tradisjonen etter franske eliteskoler som ENA delte man ikke ut grader i egentlig forstand før begynnelsen av 1990-tallet, da man begynte å tildele mastergrader som ledd i internasjonal standardisering. Den tidligere graden ble kalt Certificat på fransk og var en eksamen av høyere grad på samme måte som dagens mastergrad. Studieprogrammene var de samme som for de tre gradene i økonomi, jus og offentlig politikk og administrasjon som deles ut i Brugge.

Colleget, som er organisert som en privat stiftelse, blir finansiert hovedsakelig av EU og den belgiske regjeringen. Den polske avdelingen finansieres av Polen. Colleget mottar også støtte fra andre regjeringer, bla. Tyskland og Frankrike, og fra det private næringsliv.

The Times skriver at «Europa-colleget, i den belgiske middelalderbyen Brugge, er for den europeiske politiske eliten hva Harvard Business School er for amerikansk næringsliv»: «a hothouse where the ambitious and talented go to make contacts».[4]

Alumni[rediger | rediger kilde]

Nick Clegg, visestatsminister i Storbritannia, studerte på Europa-colleget 1991–1992.
Helle Thorning-Schmidt, leder for de danske sosialdemokratene, studerte på Europa-colleget 1992–1993
Valerie Plame, CIA-agent, studerte på Europa-colleget 1990–1991
Ursula Plassnik, utenriksminister i Østerrike
Manuel Marín, president for Europakommisjonen

Mange tidligere studenter, kalt anciens, har blitt diplomater og fremtredende politikere, enten som regjeringsmedlemmer eller medlemmer av sine hjemlands parlamenter eller Europaparlamentet. Per 1992 hadde totalt 78 nordmenn studert ved colleget siden 1949.[5] En liste over alle anciens fra 1949 til 1999 finnes i boken The College of Europe. Fifty Years of Service to Europe, redigert av av Dieter Mahncke, Léonce Bekemans og Robert Picht.

Noen av de tidligere studentene er:

Promosjoner[rediger | rediger kilde]

Hvert akademiske år kalles en «promosjon». Hver promosjon er oppkalt etter en stor europeer. Europa-colleget deler denne tradisjonen med franske ENA, som ble grunnlagt fire år før Europa-colleget.

Det akademiske året åpnes av en invitert taler, som regel en fremtredende politiker. Blant dem finner man David Miliband, Jean-Claude Juncker, Javier Solana, José Manuel Barroso, Valéry Giscard d'Estaing, kong Juan Carlos I av Spania, Margaret Thatcher og François Mitterrand.[6]

List of promotions
Year Name of promotion Students Speaker at opening ceremony
2011-2012 Marie Curie 435 Giorgio Napolitano (Brugge) & José Manuel Barroso (Natolin)
2010-2011 Albert Einstein 434 Angela Merkel (Brugge) & Štefan Füle (Natolin)
2009-2010 Charles Darwin 402 Jerzy Buzek (Brugge) & Toomas Hendrik Ilves (Natolin)
2008-2009 Marcus Aurelius 376 Yves Leterme (Brugge) & Hans-Gert Pöttering (Natolin)
2007-2008 Anna Politkovskaja & Hrant Dink 415 David Miliband (Brugge) & Carl Bildt (Natolin)
2006-2007 Nikolaus Kopernikus 418 Jean-Claude Juncker (Brugge) & Aljaksandar Milinkevitsj (Natolin)
2005-2006 Ludwig van Beethoven 385 Javier Solana (Brugge) & Viktor Jusjtsjenko (Natolin)
2004-2005 Montesquieu 404 José Manuel Barroso (Brugge) & Josep Borrell Fontelles (Natolin)
2003-2004 John Locke 391 Joschka Fischer (Brugge) & Danuta Hübner (Natolin)
2002-2003 Bertha von Suttner 370 Valéry Giscard d'Estaing (Brugge) & Erhard Busek (Natolin)
2001-2002 Simon Stevin 365 Aleksander Kwasniewski (Brugge) & Guy Verhofstadt (Natolin)
2000-2001 Aristoteles 375 Georgios Papandreou (Brugge) & Jan Kulakowski (Natolin)
1999-2000 Wilhelm & Alexander von Humboldt 374 Jacques Delors (Brugge) & Jean-Luc Dehaene (Natolin)
1998-1999 Leonardo da Vinci 337 Jean-Luc Dehaene (Brugge) & Philippe, hertug av Brabant (Natolin)
1997-1998 Hendrik Brugmans 326 Antonio Guterres (Brugge) & Ursula Stenzel (Natolin)
1996-1997 Alexis de Tocqueville 319 Wim Kok (Brugge) & Aleksander Kwasniewski (Natolin)
1995-1996 Walter Hallstein 306 Klaus Hänsch (Brugge) & Jacques Santer (Natolin)
1994-1995 Ramon Llull 296 Juan Carlos I av Spania (Brugge) & Andrzej Olechowski (Natolin)
1993-1994 Stefan Zweig 263 Thomas Klestil
1992-1993 Karl IV 264 Jacques Santer
1991-1992 Wolfgang Amadeus Mozart 212 Flavio Cotti
1990-1991 Hans & Sophie Scholl 145 Richard von Weizsäcker
1989-1990 Denis de Rougemont 200 Jacques Delors
1988-1989 Christopher Dawson 204 Margaret Thatcher
1987-1988 Altiero Spinelli 178 François Mitterrand
1986-1987 William Penn 177 Ruud Lubbers
1985-1986 Christofer Columbus 158 Felipe González
1984-1985 Madame de Staël 123 Altiero Spinelli
1983-1984 Jean Rey 133 Garret FitzGerald
1982-1983 Joseph Bech 122 Gaston Thorn
1981-1982 Johan Willem Beyen 123 Bruno Kreisky
1980-1981 Jean Monnet 131 Simone Veil
1979-1980 Salvador de Madariaga 140 Dries van Agt
1978-1979 Paul-Henri Spaak 130 Guy Spitaels
1977-1978 Karl Renner 128 Mário Soares
1976-1977 Peter Paul Rubens 120 Leo Tindemans
1975-1976 Adam Jerzy Czartoryski 101 Edgar Faure
1974-1975 Aristide Briand 111 Herman De Croo
1973-1974 Giuseppe Mazzini 92 Karl Otto Pöhl
1972-1973 Richard N. Coudenhove-Kalergi 59 George Brown, baron George-Brown
1971-1972 Dante Alighieri 58 Altiero Spinelli
1970-1971 Winston Churchill 57 Jean Rey
1969-1970 Vilhelm II av Oranien 49 Prins Albert av Belgia
1968-1969 Konrad Adenauer 47 Robert van Schendel
1967-1968 Comenius 54 Alfons de Vreese
1966-1967 George C. Marshall 56 Jean Rey
1965-1966 Thomas More 52
1964-1965 Robert Schuman 45 Salvador de Madariaga
1963-1964 Thomas Paine 48
1962-1963 August Vermeylen 46 Pierre Harmel
1961-1962 Gottfried Wilhelm Leibniz 37 Hugo Geiger
1960-1961 Saint-Simon 38
1959-1960 Sully 43
1958-1959 Fridtjof Nansen 40
1957-1958 Henrik Sjøfareren 40
1956-1957 Raoul Dautry 36
1955-1956 Vergil 33
1954-1955 Alcide De Gasperi 36
1953-1954 Erasmus 39
1952-1953 Tomáš Masaryk 40
1951-1952 Juan Vives 30
1950-1951 Antoine de Saint-Exupéry 35
1949 Préparatoire (ikke noe navn) 22 J. van Hoestenberghe & Salvador de Madariaga

Rektorer[rediger | rediger kilde]

Siden 1992 har det også vært en viserektor for campusen i Natolin. Den første viserektoren var polakken Jacek Saryusz-Wolski. Siden 2004 har tyskeren Robert Picht vært viserektor for Natolin.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ "The role of the College of Europe", Journal de Bruges et de la Province, 7 October 1950
  2. ^ Henri Brugmans, «Training executives for Europe»
  3. ^ De skolas för Europas toppjobb. Besøkt 24. november 2007. «På elitskolan College of Europe läser och lever unga elever från 64 länder tillsammans. Sju av dem är svenskar. För dem som klarar den ettåriga masterutbildningen väntar en karriär inom EU:s institutioner eller toppjobb på banker, advokatbyråer och konsultföretag»
  4. ^ http://www.timesonline.co.uk/tol/news/politics/article7107214.ece
  5. ^ Dag Fonbæk, Line Møller, «Vårt nye Europa: Her kan du bli en euro-broiler», VG, 06.02.1992, s. 12-13
  6. ^ http://www.coleurop.be/template.asp?pagename=histopening

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Karel Verleye, De stichting van het Europacollege te Brugge, Stichting Ryckevelde, 1989.
  • Dieter Mahncke, Léonce Bekemans, Robert Picht, The College of Europe. Fifty Years of Service to Europe, College of Europe, Bruges, 1999. ISBN 9080498319. Med fortegnelse over alle studenter i perioden 1949–1999.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]