Giorgio Napolitano

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Giorgio Napolitano
Giorgio Napolitano
Giorgio Napolitano
Født 6. august 1925 (88 år)
President for Italias deputertkammer
1992–1994
Italias innenriksminister
1996–1998
Regjering Prodi
Italias president
2006–2013,[1] 2013–
Forgjenger Carlo Azeglio Ciampi
Senator for livstid
2005-2006 (tiltrådte som president)

Giorgio Napolitano (født 29. juni 1925 i Napoli i Campania i Italia) er en italiensk politiker (Democratici di Sinistra) og Italias president. Han ble valgt til president første gang den 10. mai 2006 og tiltrådte embedet 15. mai. Napolitano ble 20. april 2013 i en alder av 87 år, gjenvalgt som Italias president av det samlete parlament.[2][3][4]

Liv[rediger | rediger kilde]

Universitetet[rediger | rediger kilde]

Giorgio Napolitano begynte i 1942 å studere ved universitetet i Napoli og ble medlem av universitets fascistgruppe, Gruppo Universitario Fascista. Der ble han kjent med flere andre studenter som var kritiske til fasciststyret. Senere grunnla han en kommunistisk partisangruppe som kjempet mot fascistene. Han ble ferdig utdannet jurist i 1947.

Politisk utvikling og karriere[rediger | rediger kilde]

Napolitano ble i 1945 medlem av Italias kommunistparti (Partito Comunista Italiano, PCI) og innvalgt i parlamentet i 1953. I 1956 ble han medlem av partiets nasjonalkomité og ble leder for kommisjonen for Sør-Italia.

Oppstanden i Ungarn i 1956 ble slått ned av de sovjetiske okkupantene, og det italienske kommunistpartiet kalte ungarerne for «kontrarevolusjonære», «undergravere» og andre skjellsord. Napolitani støttet partiets linje. Senere har han tatt avstand fra og beklaget denne holdningen.

Partiets håndtering av den ungarske oppstanden førte til at det ble splittet i 1956, da den største fagbevegelsen tok avstand fra kommunistpartiets linje og støttet oppstanden. Mange hevdet at Italias vei til sosialisme måtte baseres på demokrati. Deres synspunkter ble støttet av Giorgio Amendola.

Napolitano stod nær Amendola, og ble etterhvert en av partiets mest innflytelsesrike politikere og ledende representant for den moderat-sosialdemokratiske fløyen i partiet, de såkalte Miglioristi. Napolitano gikk aktivt inn for endringen partiets navn til Democratici di Sinistra (venstredemokratene). I sitt eget parti ble han av og til kritisert for å være for USA-vennlig.

Fra 1992 til 1994 var Napolitano president for det italienske deputertkammeret og fra 1996 til 1998 innenriksminister. Han var medlem av Europaparlamentet fra 1999 til 2004. I oktober 2005 ble han utnevnt til senator på livstid av president Carlo Azeglio Ciampi, sammen med Sergio Pininfarina.

Den 7. mai 2006 foreslo Romano Prodi ham som kompromisskandidat for det italienske presidentvervet. Han ble valgt i den fjerde avstemningen den 10. mai. I april 2013 ble han, som den første president i Italias historie, gjenvalgt for en ny 7-årsperiode.[5] Napolitano ble valgt i åttende valgomgang.[6]

Familie[rediger | rediger kilde]

Giorgio Napolitano er gift med Clio Maria Bittoni, og har to sønner.

Referanser[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Oscar Luigi Scalfaro 
President for Italias deputertkammer
Etterfølger:
 Irene Pivetti 
Forgjenger:
 Giovanni Rinaldo Coronas 
Italias innenriksminister
Etterfølger:
 Rosa Russo Jervolino 
Forgjenger:
 Carlo Azeglio Ciampi 
Italias president
(2006–)
Etterfølger: