Wilhelm von Humboldt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Wilhelm von Humboldt
FødtFriedrich Wilhelm Christian Karl Ferdinand von Humboldt
22. juni 1767[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Potsdam[5][6]
Kabinetthaus[7]
Død8. apr. 1835[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (67 år)
Berlin
BeskjeftigelseLingvist, diplomat, antropolog, lærer, politiker, filosof, skribent, historiker, oversetter Rediger på Wikidata
Embete
  • Tysklands ambassadør til Storbritannia Rediger på Wikidata
Utdannet vedAlma Mater Viadrina
Georg-August-Universität Göttingen
EktefelleCaroline von Humboldt
FarAlexander Georg von Humboldt
MorMarie-Elisabeth von Humboldt
SøskenAlexander von Humboldt
BarnGabriele von Bülow
Adelheid von Hedemann
Caroline von Humboldt
Theodor von Humboldt
NasjonalitetKongeriket Preussen
GravlagtSchloss Tegel
Medlem av
11 oppføringer
Det prøyssiske vitenskapsakademiet
Akademie gemeinnütziger Wissenschaften
Deutsches Archäologisches Institut
Bayerische Akademie der Wissenschaften
Vitenskapsakademiet i St. Petersburg
Det ungarske vitenskapsakademiet
American Academy of Arts and Sciences
Det russiske vitenskapsakademi
American Antiquarian Society
Académie des inscriptions et belles-lettres (18251835) (foreign member of Académie des Inscriptions et Belles-Lettres)[8]
Société nationale des Antiquaires de France
UtmerkelserDen sorte ørns orden
Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow
Dannebrogordenen

Karl Wilhelm von Humboldt (født 22. juni 1767 i Potsdam, død 8. april 1835 i Berlin) var en liberal prøyssisk politiker, embedsmann, diplomat, filosof, grunnlegger av Humboldt-Universität zu Berlin, som ble forbilde for senere europeiske universiteter, venn av Johann Wolfgang von Goethe og Friedrich Schiller, og særlig husket som en fremtredende tysk lingvist, som introduserte kunnskap om det baskiske språket til europeiske intellektuelle. Hans yngre bror Alexander von Humboldt var en kjent naturvitenskapsmann.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Wilhelm von Humboldts far Alexander Georg stammet fra Pommern og var en prøyssisk offiser som for sin innsats under syvårskrigen ble utnevnt til kammerherre for kronprinsen. Han giftet seg i 1766 med enken Marie Elizabeth von Holwede, født Colomb, datter av en velstående hugenottisk familie.

Filosof[rediger | rediger kilde]

Wilhelm von Humboldt var allerede en anerkjent tenker da han i 1792 utgav boken Ideen zu einem Versuch, die Grenzen der Wirksamkeit des Staats zu bestimmen, et forsvar for frihetsbegrepene i den europeiske opplysningstid, som på mange måter var forut for sin tid og andre liberalistiske tenkere som John Stuart Mill.[trenger referanse] Han beskrev utviklingen av liberalismen og frihetens rolle i den enkeltes personlige utvikling og dennes streben etter det perfekte. Friedrich Hayek beskrev Humboldt som den største tyske liberale filosof.[trenger referanse]

Som prøyssisk undervisningsminister stod han for et system av Technische Hochschulen (tekniske høyskoler) og gymnasier, som gjorde Preussen og det etterfølgende tyske keiserrike til i en periode den sterkeste kontinentaleuropeiske makt og leder innenfor vitenskap.[trenger referanse]

Diplomat[rediger | rediger kilde]

I perioden 1802 til 1819 arbeidet Humboldt som prøyssisk diplomat. Først i Roma fra 1802 til 1812 og så i Wien fra 1812. I Praha i 1813 var han en avgjørende aktør i å få Østerrike til at alliere seg med Preussen og Russland mot Napoleons Frankrike.[trenger referanse] I 1815 var han i Paris medunderskriver av fredsavtalen mellom Preussen og det beseirede Sachsen, og en aktiv deltager i håndteringen av det postnapoleonske Tyskland. I 1818 deltok han i Aachenkongressen, som avgjorde Frankrikes skjebne etter Napoleon. Imidlertid fikk Preussens tiltagende reaksjonære regjeringer Humboldt til å innstille sitt politiske liv i 1818 for deretter utelukkende å vie seg litteratur og vitenskap.[trenger referanse]

Lingvist[rediger | rediger kilde]

Statue av Wilhelm von Humboldt, utenfor Humboldtuniversitetet, Unter den Linden, Berlin

Wilhelm von Humboldt var en fremragende lingvist som oversatte Pindar og Aischylos fra oldgresk til tysk og gjorde pionerarbeid med studier av baskisk.[trenger referanse]

Hans arbeid i filologi med baskisk har hatt den lengste levetid av hans videnskapelige arbeide.[trenger referanse] Et besøk i Baskerland avstedkom i 1821 boken Prüfung der Untersuchungen über die Urbewohner Hispaniens vermittelst der vaskischen Sprache (Undersøkelse av tidlige beboere av Spania ved hjelp av baskisk), hvori han prøvde å vise ved en sammenligning av geografiske stedsnavn at et folk som hadde brukt et språk i slekt med baskisk en gang hadde bebodd hele Spania, det sørligere Frankrike og de baleariske øyer.[trenger referanse] Dette folk identifiserte han med iberere nevnt i klassisk litteratur, og videre beskrev han dem som ha vært allierte med berberne fra Nord-Afrika. Von Humbolds konklusjoner er siden blitt delvis overskygget og tilbakevist av moderne språkforskning og arkeologi, men var et pionerarbeid for sin tid.[trenger referanse]

Von Humboldt rakk ikke å ferdigstille sitt ambisiøse prosjekt med en undersøkelse av språket kawa talt på Java, men en introduksjon ble posthumt publisert i 1836 som Über die Verschiedenheit des menschlichen Sprachbaus und seinen Einfluss auf die geistige Entwicklung des Menschengeschlechts (Språkets forskjellighet og innflytelse på menneskets intellektuelle utvikling).

Von Humboldt tilskrives æren som den første lingvist som betraktet menneskets språk som et regelbasert system i stedet for som bare en samling av ord og fraser med forskjellige meninger.[trenger referanse] Denne ide er en av grunnsteinene i Noam Chomskys språkteori, og Chomsky selv gjør hyppig bruk av Humbolds arbeider og sitater.[trenger referanse] Humboldt er tilskrevet æren for å være den første til å postulere en lingvistisk relativitetshypotese (bedre kjent som Sapir-Whorf-hypotesen), nesten et århundre før Edward Sapir og Benjamin Whorf.[trenger referanse]

Verker[rediger | rediger kilde]

  • 1787-1790. Sokrates und Platon über die Gottheit
  • 1792. Ideen zu einem Versuch, die Grenzen der Wirksamkeit des Staates zu bestimmen
  • 1794. Über den Geschlechtsunterschied
  • 1795. Über männliche und weibliche Form
  • 1797. Plan einer vergleichenden Anthropologie
  • 1797.Das achtzehnte Jahrhundert
  • 1799.Ästhetische Versuche I. – Über Goethe's Hermann und Dorothea
  • 1806. Latium und Hellas
  • 1807-1808. Geschichte des Verfalls und Untergangs der griechischen Freistaaten
  • 1816. Pindars "Olympische Oden". Græskoversættelse
  • 1816. Aischylos' "Agamemnon". Græskoversættelse
  • 1820. Über das vergleichende Sprachstudium in Beziehung auf die verschiedenen Epochen der Sprachentwicklung
  • 1821. Über die Aufgabe des Geschichtsschreibers
  • 1821. Prüfung der Untersuchungen über die Urbewohner Hispaniens vermittelst der vaskischen Sprache
  • 1822. Über die Entstehung der grammatischen Formen und ihren Einfluss auf die Ideenentwicklung
  • 1824. Über die Buchstabenschrift und ihren Zusammenhang mit dem Sprachbau
  • 1826. Bhagavad-Gitá
  • 1827. Über den Dualis
  • 1828. Über die Sprache der Südseeinseln
  • 1830. Über Schiller und den Gang seiner Geistesentwicklung
  • 1830. Rezension von Goethes Zweitem römischem Aufenthalt
  • 1836. Über die Verschiedenheit des menschlichen Sprachbaus und seinen Einfluss auf die geistige Entwicklung des Menschengeschlechts

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Wilhelm, baron von Humboldt, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Wilhelm-baron-von-Humboldt, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, oppført som Wilhelm von HUMBOLDT, CTHS person-ID 121662, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Гумбольдт Вильгельм, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ BLDAM object ID 09155015[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ aibl.fr, besøkt 3. april 2023[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]