Hans-Gert Pöttering

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hans-Gert Pöttering

Hans-Gert Pöttering (født 15. september 1945 i Bersenbrück, Niedersachsen i Tyskland) er en tysk konservativ politiker (CDU), som fra januar 2007 har vært Europaparlamentets president.

Utdannelse og yrke[rediger | rediger kilde]

Pöttering studerte jus, statsvitenskap og historie ved Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität i Bonn, ved Institut des Hautes Études Internationales i Genève og ved Columbia University i New York. Han tok sin første juridiske statseksamen i 1973, ble dr. phil. i statsvitenskap/historie i 1974 med en avhandling om den tyske regjeringens forsvarspolitikk mellom 1955 og 1963 med et særlig blikk på USAs militærstrategi, og tok sin andre juridiske statseksamen i 1976. Fra 1976 til 1979 var han vitenskapelig medarbeider ved universitetet i Osnabrück. Han ble utnevnt til honorarprofessor ved dette universitetet i 1995.

Politisk karriere[rediger | rediger kilde]

Han ble innvalgt i Europaparlamentet i 1979, og er en av bare 14 parlamentarikere som har sittet sammenhengende i parlamentet siden det første valget.

Fra 1984 til 1994 var han formann for sikkerhets- og forsvarskomitéen, og fra 1994 til 1996 ledet han EPP og EPP-EDs arbeidsgruppe som forberedte konferansen som vedtok EPPs holdning til Amsterdam-traktaten.

Mellom 1994 og 1999 var han nestleder for den konservative fraksjonen, og mellom 1999 og 2007 var han EPP-EDs fraksjonsleder.

Han ble innvalgt som toppkandidat for CDU i Europavalget i 2004. Pöttering er medlem av sentralstyret i CDU.

President for Europaparlamentet[rediger | rediger kilde]

Etter Europavalget i 2004 avtalte Det Europeiske Sosialdemokratiske Partiet og EPP-ED å dele vervet som parlamentspresident, slik at den spanske sosialisten Josep Borrell Fontelles var president i første halvdel av valgperioden og EPP-ED fikk vervet i andre halvdel.

Den 16. januar 2007 ble Pöttering valgt til president med 450 av 689 gyldige stemmer. Hans motkandidater var den italienske grønne politikeren Monica Frassoni, den danske euroskeptikeren Jens-Peter Bonde og den franske kommunisten Francis Wurtz.

Politisk plattform[rediger | rediger kilde]

Hans-Gert Pöttering regnes som en ivrig europeisk føderalist, og som en alliert av Angela Merkel.

Ved sin tiltredelse som president for det europeiske parlamentet gikk han inn for en mer intensiv kulturell dialog særlig med den islamske og arabiske verden. Dessuten fremholdt han at USAs fangeleir på Guantanamobasen ikke var forenlig med «vår europeiske rettsordning».

Pöttering har videre gjort kjent at gjenopplivningen av Traktaten om en forfatning for Europa vil være et hovedanliggende for ham i tiden fremover.

På det sosiale område gjelder han som en sterk motstander av «homo-ekteskap», eutanasi, embryoforskning og omdefinering av den biologiske familie. Han mener også at Europa må bygge på kristne verdier og ha en referanse til dette i forfatningstraktaten.

Foran utvidelsen av EU med en rekke mellom- og østeuropeiske stater hadde Pöttering stemt imot og istedet gått inn for en fordypning av EU.

Privatliv[rediger | rediger kilde]

Han bor i Bad Iburg ved Osnabrück, er katolikk og har to sønner.

Publikasjoner[rediger | rediger kilde]

  • Adenauers Sicherheitspolitik 1955 – 1963. Ein Beitrag zum deutsch-amerikanischen Verhältnis, Droste Verlag 1975, ISBN 3-7700-0412-4
  • Europas Vereinigte Staaten, Edition Interfrom 2000, ISBN 3-7201-5237-5, med Ludger Kühnhardt
  • Weltpartner Europäische Union, Edition Interfrom 2001, ISBN 3-7201-5252-9, med Ludger Kühnhardt
  • Kontinent Europa. Kern, Übergänge, Grenzen, Edition Interfrom 2002, ISBN 3-7201-5276-6, med Ludger Kühnhardt
  • Von der Vision zur Wirklichkeit. Auf dem Weg zur Einigung Europas, Bouvier 2004, ISBN 3-416-03053-2

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Hans-Gert Pöttering – bilder, video eller lyd


Forgjenger:
 Josep Borrell Fontelles 
President for Europaparlamentet
Etterfølger:
 nåværende president 
Forgjenger:
 Wilfried Martens 
Fraksjonsleder for EPP-ED
Etterfølger:
 Joseph Daul