Paul-Henri Spaak

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Paul-Henri Spaak

Paul-Henri Charles Spaak (født 25. januar 1899 i Schaerbeek, død 31. juli 1972 i Braine-l'Alleud) var en belgisk politiker og regnes som en av grunnleggerne i europeisk integrasjon. Han var både utenriks- og statsminister i Belgia ved flere anledninger før og etter andre verdenskrig. Under krigen var han utenriksminister i den belgiske eksilregjeringen i London. Ved opprettelsen av «De forente nasjoner» (FN) ble han utnevnt til den første presidenten for generalforsamlingen. Han var også president for Europarådets Rådgivende Forsamling, han fratrådte dette vervet under sesjonen i 1951.

Priser og utmerkelser (utvalg)[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Hastings Lionel Ismay 
NATOs generalsekretær
Etterfølger:
 Dirk Stikker