Dante Alighieri

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Dante Alighieri
Dante Alighieri
Født mai/juni 1265
Firenze
Død 14. september 1321
Ravenna
Yrke Forfatter, poet, språkteoretiker, statsmann
Nasjonalitet Italia
Periode Middelalderen
Påvirket av Vergil

Dante Alighieri (født mai/juni 1265 i Firenze, død 14. september 1321 i Ravenna) var en italiensk forfatter og poet, mest kjent for Den guddommelige komedie (La Divina Commedia), et av verdenslitteraturens høydepunkter.

Dante Alighieri er kjent som den opprinnelige inspirasjonskilden for Auguste Rodin når han lagde sin berømte skulptur Tenkeren.[1]

Liv[rediger | rediger kilde]

Dante Alighieri ble født i bydelen San Pier Maggiore i Firenze i 1265. Fødselsdatoen er noe usikker, men han forteller selv i sitt forfatterskap at han ble født i tvillingenes tegn. Han ble døpt Durante etter sin morfar, Durante degli Abati, Dante var et kallenavn han selv antok. Dantes mor, Berta eller Bella degli Abati, døde da han var knapt ti år.[2] Hans far, Alighiero di Bellincione Alighieri, giftet seg etterhvert på nytt og fikk fire barn med sin nye kone Lapa Cialuffi.

Da han var ni år traff han sin muse, den åtte år gamle Bice Portinari, som han kalte ”Beatrice”, den salige. I attenårsalderen traff han henne ofte, og hun ble hans bilde på kjærligheten. Den kjærligheten han følte for henne skulle alltid forbli åndelig, av typen som Thomas av Aquino kalte amor amicitiae, kjærlighet for kjærlighetens egen skyld, enkel og vennskapelig. Etter at han noen år senere viste interesse for en annen kvinne ignorerte Beatrice ham, og han lovet da at han skulle dikte til hennes ære, på en måte som ingen annen hadde skrevet om en kvinne tidligere. Beatrice ble giftet bort med en bankfunksjonær ved navn Simone dei Bardi, og hun døde i 1290. I 1293 oppfylte han sitt løfte og skrev Vita Nuova, ofte kalt hans ungdomsverk.

I tolvårsalderen ble Dante forlovet med Gemma Donati, og han skulle senere gifte seg med henne. De fikk sannsynligvis tre sønner og to døtre.[2] To sønner, Jacopo og Pietro, skulle senere oppnå en viss berømmelse for sine kommentarer til farens verk. Dante fikk dessuten minst én datter, Antonia, som ble nonne i Ravenna og som da antok navnet søster Beatrice.

Dante skulle se på Firenze som «hjem» resten av livet, og byen spilte en stor rolle i hans senere forfatterskap. Det var også her han studerte grammatikk, retorikk, skolastisk logikk og teologi. Han lærte seg å skrive bra, og han studerte og leste flittig det som var av anerkjent litteratur på den tiden. I 1283 debuterte han som dikter med en sonette, som han sendte rundt til de kjente dikterne i Firenze, da han var 18 år gammel. Sonetten skulle senere bli det første diktet i diktsamlingen Vita Nuova, som betyr nytt liv. Dette verket var det første av Dantes større verker. De første tekstene hans var i stor grad kjærlighetsdikt, bl.a. skrev han et hyllingsdikt til "de 60 vakreste kvinnene i Paris". Denne perioden av Dantes diktning varte fram til han ble mer opptatt av politikk enn diktning.

På Dantes tid var Firenze preget av den politiske striden mellom guelfere og ghibelliner. Dante selv var guelfer, og i 1289 ble han kavalerist og deltok i slaget ved Campaldino 11. juni samt i felttoget mot Pisa. Guelferne var splittet i to grupper, hvite og svarte. Dante sympatiserte med de hvite guelferne, som stilte spørsmålstegn ved pavedømmet, og som støttet Firenzes selvstendighet. I 1301 ble Dante sendt til paven for å diskutere om det fremtidige bystyret, men paven støttet de svarte guelferne og ga Dante en bot og en toårig utvising fra Firenze.

Men Dante verken betalte eller stakk av. Året etter ble derfor dommen omgjort til stikk av, eller bli brent på bålet. Dommen gjaldt også Dantes sønner fra fylte 14 år. Mens Dante var politiker, brukte han også mye tid på å lese og studere videre. Dette skulle få stor betydning for hans intellektuelle og moralske utvikling. Han ble eldre, og vendte blikket mot de større og viktigere ting i livet enn jenter. Beklageligvis ble Dante i sitt senere liv svaksynt.

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Første side av en tidlig utgave av Den guddommelige komedie.

De første årene i eksil arbeidet Dante hardt sammen andre guelfere som hadde lidt samme skjebne. Han skrev brev i øst og vest, men lite hjalp det. Til slutt stakk han av for å flakke rundt. Riktignok fikk han etter en tid tilbud om å komme tilbake, men han avslo fordi han mente det ville være ydmykende. Så dødsdommen varte videre, den skulle nå stå ved makt uansett hvor han og hans sønner ble pågrepet. Denne perioden ble den mest produktive i Dantes liv. Han brukte nå mye av det han hadde lest til å skrive selv og filosofere videre. Hans første store verker fra denne perioden er språkavhandlingene Convivio og De vulgari eloquentina (130408). I det første forsvarer han bruken av italiensk, eller folkespråket, som litterært språk framfor latin. Det andre verket er en avhandling om det italienske språk, skrevet på latin. Dante skrev italiensk på sin egen dialekt, og det sies at det var med ham Toscana-dialekten ble etablert som standard italiensk skriftspråk.

I perioden 131013 skrev han Monarchia, et latinsk verk som forsvarer monarkiet. Monarkiet var visstnok gitt direkte til romerne fra Gud, mente han. Dante var generelt veldig glad i de gamle romerne, han mente også at han selv stammet fra dem, skjønt det ble aldri bevist. Han favoriserte monarkiet framfor pavedømmet. Dante mente at paven syndet mot både religionen og naturretten når han blandet seg i kriger med sine krav om verdslig makt. Flere paver får gjennomgå kraftig i Komedien.

I 1320 skrev Dante to ekloger, hvorav et naturvitenskapelig verk.0

Dantes gravkammer i Ravenna, reist i 1870.

Det mest kjente verket hans er Den guddommelige komedien, der han skildrer sin egen reise gjennom Helvete, Skjærsilden og Paradiset. Dante brukte antakelig svært mange år på å skrive det, for det inneholder omtrent alt som er av datidens vitenskap, religion og filosofi, i tillegg til den kompliserte måten det er skrevet på. Komedien ble lovprist da den kom ut, og det ble ofte arrangert offentlige høytlesninger av den.

Dante døde i 1321 i Ravenna, Italia. Han ble mer populær etter sin død, mye takket være Komedien. Firenze forsøkte å få utlevert Dantes levninger, men Ravenna har til dags dato nektet å gi dem fra seg.

Symbolikk[rediger | rediger kilde]

En skikkelse som går igjen i flere av kjærlighetsdiktene og også i Vita Nuova, og som senere skulle gjøre seg bemerket med en av de viktigste rollene i Den guddommelige komedien, er kvinnen Beatrice. Hun figurerer også i det samtidige verket Dekameronen, og blir skildret som noe mer enn en vanlig kvinne: Beatrice er symbolet på det opphøyde, hun er hellig og umåtelig vakker. I Den guddommelige komedien blir hun tolket som symbolet på tro og kjærlighet, eller det rette.

Det som er litt pussig med denne kvinnen, er at hun ifølge flere kilder faktisk eksisterte. Hun het Beatrice Portinari, og Dante traff henne ifølge myten to ganger i løpet av sitt liv. Den første gangen var hun åtte år, og Dante var ni. Visstnok ble han hodestups forelsket. Beklageligvis for Dante ble det tre år senere inngått en avtale om at han skulle giftes med ei annen jente, som han etter hvert ble gift med og de fikk flere barn. Ni år etter deres første møte, traff Dante Beatrice igjen. Det sies at hun så på ham og hilste, og dette var altså nok til å holde Dantes kjærlighet varm. Dessverre døde Beatrice i 1290, knapt 25 år gammel. Dante uttalte at han ville fortsette å kunne synge om henne som ennå ingen har sunget om noen kvinne.

Verk[rediger | rediger kilde]

  • Vita nuova (Nytt liv), ca. 1295
  • Convivio (Gjestebudet), 1304-07
  • De vulgari eloquentia (Om å dikte på folkespråket), ca. 1305
  • De Monarchia libri tres (Tre bøker om monarkiet)
  • La Divina commedia (Den guddommelige komedien), 1307-21
  • Eclogae, 1319-20
  • Quaestio de situ et forma aquae et terrae (Undersøkelse om jordas og vannets stilling og form), 1320

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Joseph Phelan (2001). Who is Rodin's Thinker? Artcyclopedia
  2. ^ a b Aardal, Jorunn (2. juli 2009). Dante Alighieri – italiensk forfatter. Store norske leksikon, snl.no. Besøkt 25. oktober 2010.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Dante Alighieri – bilder, video eller lyd