Richard von Weizsäcker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Richard von Weizsäcker
Richard von Weizsäcker
Født 15. april 1920
Død 31. januar 2015 (94 år)
Yrke jurist
Parti CDU
Tysklands president
19841994
Forgjenger Karl Carstens
Etterfølger Roman Herzog

Richard Freiherr (baron) von Weizsäcker (født 15. april 1920 i Stuttgart, død 31. januar 2015 i Berlin[1]) var en tysk politiker (CDU). Han var regjerende borgermester i Berlin fra 1981 til 1984 og fra 1984 til 1994 Tysklands sjette forbundspresident.

Richard von Weizsäcker ble i 1986 tildelt storkors av St. Olavs Orden.

Familie og bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Weizsäcker ble født i Stuttgart som sønn av diplomaten baron Ernst von Weizsäcker. Han var bror av fysikeren og filosofen Carl Friedrich von Weizsäcker. Hans oldefar ble adlet, og hans farfar, som var statsminister i kongeriket Württemberg, ble opphøyet i friherrestanden. Richard von Weizsäcker ble i 1953 gift med Marianne, født von Kretschmann. Mariannes mor Asta var en adoptivdatter av bankieren Fritz von Waldthausen, av den berømte bankier- og industrifamilien. Richard og Marianne fikk fire barn: Robert Karl von Weizsäcker (f. 1954), professor i sosialøkonomi, Andreas von Weizsäcker (f. 1956), kunstprofessor, Beatrice von Weizsäcker (f. 1958), jurist, og Fritz von Weizsäcker (f. 1960), lege og medisinprofessor.

Han bodde flere år i Storbritannia og Danmark mens faren var stasjonert ved ambassadene der, og familien flyttet deretter til Berlin. Da han var 17 år gammel tok han artium ved Bismarck-Gymnasium i Berlin-Wilmersdorf og flyttet til Oxford for å studere filosofi og historie; senere studerte han i Grenoble i Frankrike. Etter utbruddet av annen verdenskrig tjenestegjorde han i hæren, til slutt som kaptein av reserven. Sammen med broren Heinrich var han blant de første som krysset grensen til Polen 1. september 1939, broren ble drept dagen etter og Richard begravde ham med sine egne hender. Han ble tildelt jernkorset av første klasse for innsatsen på østfronten.[2] Han ble såret da han deltok i forsvaret av Øst-Preussen i 1945 og ble transportert hjem til Stuttgart. Deretter fortsatte han sitt historiestudium i Göttingen, og studerte senere jus. Han tok den første juridiske statseksamen i 1950 og den andre i 1953. I 1955 ble han dr. juris.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Faren Ernst von Weizsäcker tjenestegjorde i utenriksdepartementet under Hitlers regime, og var medlem av NSDAP og SS. Richard var forsvarer for faren i under Ministerieprosessen.

Mellom 1950 og 1953 arbeidet han i forlagshuset Mannesmann, senere i bankhuset Waldthausen. Fra 1962 til 1966 var han ansatt i kjemi- og farmasiselskapet Boehringer.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Weizsäcker sluttet seg til det konservative partiet CDU i 1954 og ble medlem av det tyske parlamentet i 1969. I 1981 ble han regjerende borgermester (regjeringssjef) i delstaten Berlin.

Han ble valgt til Tysklands president av Forbundsforsamlingen i 1984, og etterfulgte da Karl Carstens. Han ble valgt uten Helmut Kohls støtte fordi Weizsäcker tilhørte det mindretallet i CDU som ville videreføre Willy Brandts Ostpolitik. Weizsäcker mente at Vest-Tyskland offentlig skulle anerkjenne de kommunistiske statene i øst, til og med DDR, og han ville akseptere den polsk-tyske grensa ved Oder-Neisse og dermed gi avkall på tidligere tyske områder lenger øst. Han var kjent som en stor taler og retoriker. Weizsäcker er blant annet kjent for den stor talen i Forbundsdagens plenumssal 8. mai 1985 på 40 årsdagen for slutten på andre verdenskrig. «Den 8. mai var en frigjøringsdag fra det menneskeforaktende systemet til det nasjonalsosialistiske voldsregimet» sa han blant annet.[3] Han avsluttet talen slik:[4]

Sitat Hitler hat stets damit gearbeitet, Vorurteile, Feindschaften und Haß zu schüren.

Die Bitte an die jungen Menschen lautet:
Lassen Sie sich nicht hineintreiben in Feindschaft und Haß
gegen andere Menschen,
gegen Russen oder Amerikaner,
gegen Juden oder gegen Türken,
gegen Alternative oder gegen Konservative,
gegen Schwarz oder gegen Weiß.
Lernen Sie, miteinander zu leben, nicht gegeneinander.
Lassen Sie auch uns als demokratisch gewählte Politiker dies immer wieder beherzigen und ein Beispiel geben.
Ehren wir die Freiheit.
Arbeiten wir für den Frieden.
Halten wir uns an das Recht.
Dienen wir unseren inneren Maßstäben der Gerechtigkeit.

Schauen wir am heutigen 8. Mai, so gut wir es können, der Wahrheit ins Auge.
Sitat
– Richard von Weizsäcker (8. mai 1985)

Engelsk oversettelse

Sitat Hitler's constant approach was to stir up prejudices, enmity and hatred.

What is asked of young people today is this:
do not let yourselves be forced into enmity and hatred
of other people,
of Russians or Americans, Jews or Turks,
of alternatives or conservatives, blacks or whites.
Learn to live together, not in opposition to each other.
As democratically elected politicians, we, too, should heed this time and again and set a good example.
Let us honour freedom.
Let us work for peace.
Let us respect the rule of law.
Let us be true to our own conception of justice.

On this 8th of May, let us face up as well as we can to the truth.
Sitat

Han var stadig involvert i politikk og veldedighet. Han ble utnevnt av den rødgrønne regjeringen til formann for en kommisjon som skal modernisere den tyske hæren.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Richard von Weizsäcker ist tot», Frankfurter Allgemeine Zeitung, 31. januar 2015. Lest 31. januar 2015.
  2. ^ Dag og Tid, 6. februar 2015.
  3. ^ Dag og Tid, 6. februar 2015.
  4. ^ http://www.bundespraesident.de/SharedDocs/Reden/DE/Richard-von-Weizsaecker/Reden/1985/05/19850508_Rede.html

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Richard von Weizsäcker – bilder, video eller lyd


Forgjenger:
 Hans-Jochen Vogel 
Berlins regjerende borgermester
Etterfølger:
 Eberhard Diepgen