Simone Veil

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Simone Veil

Simone Veil (født 13. juli 1927) er en fransk jurist og politiker. Hun var helseminister under president Valéry Giscard d'Estaing og President for Europaparlamentet. Simone Veil overlevde konsentrasjonsleiren i Auschwitz-Birkenau hvor flere av hennes familie omkom. Hun er ærespresident av Fondation pour la Mémoire de la Shoah. Hun ble i november 2008 valgt til medlem av Académie française, hvor hun etterfulgte Pierre Messmer på sete nr. 13.

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Veil ble født Simone Annie Jacob, datter av en jødisk arkitekt i Nice, Alpes-Maritimes. I mars 1944 ble hennes familie deportert. Simone, moren og en søster kom først til Auschwitz-Birkenau, så til Bergen-Belsen, hvor hennes mor døde kort før leiren ble frigjort 15. april 1945. Hennes far og bror døde også i fangenskap. Hennes andre søster, som hadde blitt arrestert som medlem av Resistance, overlevde tiden som fange i Ravensbrück. Da 60-års markeringen for frigjøringen av Auschwitz-Birkenau ble markert i 2005, talte Simone Veil.

Veil fikk baccalauréat i 1943 og begynte deretter å studere jus og statsvitenskap før hun ble deportert. Under studiene møtte hun sin framtidige ektemann Antoine Veil. Paret giftet seg 26. oktober 1946 og har tre sønner.

Polisitk karriere[rediger | rediger kilde]

Fra 1974 til 1979 var hun helseminister i regjeringen til premierministrene Jacques Chirac og Raymond Barre. Hun fikk da gjennomført to store lover:

  • Å gjøre tilgang til prevensjon enklere (4. desember 1974) – salg av P-piller hadde blitt lovlig i 1967.
  • Legalisering av abort (17. januar 1975), hennes hardeste politiske kamp, og den hun er mest kjent for. I juni 2007, i et intervju på France 2, innrømmet hun at vitenskapen beviser at livet oppstår ved unnfangelsen: «Det er mer og mer klart vitenskapelig at vi fra unnfangelsen har med et levende vesen å gjøre.»[1]

Ved valget til Europaparlamentet i 1979 ble Veil valgt inn, og allerede i hennes første sesjon der, ble hun valgt til president, en oppgave hun hadde til 1982. Hun var den første kvinne som var president i det valgte Europaparlamentet siden starten i 1952. Hun ble gjenvalgt i 1983 og ble leder av liberaldemokratenes gruppe til 1989. Hun tok ikke gjenvalg i 1993,.[2] da hun returnerte til en stilling som sosialminister i Édouard Balladurs regjering og hadde den i to år. I 1998 ble hun utnevnt til medlem av Frankrikes konstitusjonelle råd.

Heder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ [1]June 14, 2007 "Il est de plus en plus évident scientifiquement que, dès la conception, il s'agit d'un être vivant."
  2. ^ MEP profile: Simone VEIL