Garret FitzGerald

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Garret FitzGerald

Garret FitzGerald (irsk: Gearóid Mac Gearailt; født 9. februar 1926 i Dublin, død 19. mai 2011 samme sted) var Taoiseach og politiker fra Irland. Taoiseach er det irske ordet for landets regjeringssjef.

Barndom og utdannelse[rediger | rediger kilde]

Garret FitzGerald ble født inn i en politisk aktiv familie. Hans far var den Londonfødte Desmond FitzGerald, som var utenriksminister ved sin sønns fødsel. Han hadde vært aktiv i Sinn Féin under Den irske uavhengighetskrig og stifter av en av forløperne til Fine Gael, partiet som støttet Den anglo-irske traktat i 1921 som la grunnen til Den irske fristaten. FitzGerald beskrev sine politiske visjoner til å være opprettelsen av et inkluderende Irland, både for protestantene i Nord-Irland og katolikkene i sør.

FitzGerald ble blant annet utdannet ved jesuittenes Belvedere College og University College Dublin (UCD), hvor han ble ferdig uteksaminert med en BA-grad i 1946. Senere kom han tilbake igjen for å fullføre sin doktorgrad, som han ble tildelt i 1968. Han ble særlig interessert i politikk under den spanske borgerkrigen og den andre verdenskrigen.

Etter endt universitetsutdanning fikk han i 1947 jobb i Aer Lingus, som er det statlige flyselskapet i Irland. Der fikk han ansvaret for den strategiske økonomiske planleggingen av flytransport.

I løpet av denne tiden skrev han mange avisartikler og han ble oppmuntret til å skrive om emner som nasjonalregnskap og økonomi av redaktøren i The Irish Times. Han forble i jobben i Aer Lingus frem til 1959. Etter at han gjennomførte en studie av økonomien i irsk industri ble han foreleser i økonomi ved UCD.

Politisk virke[rediger | rediger kilde]

FitzGerald ble valgt til Seanad Éireann i 1965 og ble deretter i 1969 valgt til Dáil Éireann som representant (TD) for partiet Fine Gael. Han var Irlands utenriksminister mellom 1973 og 1977. FitzGerald var partileder i Fine Gael mellom 1977 og 1987.

Han satt som regjeringssjef for Irland i to perioder. Først fra juli 1981 til februar 1982, og deretter fra desember 1982 til mars 1987. Periodene ble bare avbrutt av Charles J. Haugheys ni måneder og tre dager i regjeringsposisjon mellom mars og desember 1982.