Hendrik Brugmans

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Hendrik Brugmans (født 13. september 1906 i Amsterdam, død 12. mars 1997 i Brugge) var en nederlandsk akademiker, regnet som en av de tidlige intellektuelle lederne i Europabevegelsen, medgrunnlegger og første president for Unionen av europeiske føderalister, og den første rektoren for Europa-colleget fra 1950 til 1972.

Han var sønn av historikeren Hajo Brugmans, og studerte fransk litteraturhistorie ved Universiteit van Amsterdam og Sorbonne. Han fikk Karlsprisen i 1951 og det akademiske året 1997-1998 ved Europa-colleget var oppkalt etter ham.