Vilhelm II av Oranien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Vilhelm II av Oranien (Maleri av Anthonis van Dyck 1641)

Vilhelm II av Oranien (født 27. mai 1626, død 6. november 1650) var stattholder i Nederland fra 14. mars 1647 til sin død.

Vilhelm var sønn av stattholderen Fredrik Henrik av Oranien. Vilhelm I av Oranien var blitt etterfulgt i stillingen som stattholder og militær kommandant av sin sønn Moritz av Nassau, som i sin tur ble etterfulgt av sin bror Fredrik Henrik. Vilhelm IIs forfedre styrte sammen med Staten-Generaal, en forsamling av representanter for hver og en av de sju nederlandske provinsene men oftest dominert av den største og rikeste provinsen, Holland.

2. mai 1641 giftet Vilhelm seg med Mary Henrietta Stuart, eldste datter av Karl I av England og Henrietta Maria, i Chapel Royal i Whitehall Palace i London.

I 1648 motsatte han seg godkjenningen av freden i Westfalen, til tross for at denne erkjente Nederlands selvstendighet. Vilhelm førte i hemmelighet egne forhandlinger med Frankrike om å utvide sitt territorium under en sentralisert regjering. Dessuten arbeidet han for at hans svoger Karl II av England skulle gjeninnsettes på den engelske tronen.

I 1650 ble Vilhelm II innblandet i en bitter krangel med provinsen Holland og de mektige kjøpmennene i Amsterdam, som Andries Bicker og Cornelis de Graeff, om troppereduksjoner etter freden i Westfalen. Vilhelm var imot å skjære ned på hæren ettersom det ville redusere makten hans. Dette førte til at Vilhelm satte mange medlemmer av provinsforsamlingen (blant annet Jacob de Witt) i fengsel i borgen Loevestein. Dessuten sendte han sin fetter Willem Frederik av Nassau-Dietz med en hær på 10 000 mann med formål å innta Amsterdam. Dette ble forhindret av dårlig vær.[1]

Etter å ha tjent som stattholder i Holland, Zeeland, Utrecht, Guelders og Overijssel i bare tre år, døde han av kopper i 1650. Sønnen Vilhelm ble født en uke etter hans død. Dette ble starten på den Første Stattholderløse Perioden for provinsene Holland, Zeeland, Utrecht, Guelders og Overijssel. Sønnen etterfulgte ham i 1672 som stattholder, og ble i 1689 også konge av England.

Vilhelm II ligger gravlagt i Nieuwe Kerk i Delft.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Russel Shorto, The Island at the Centre of the World ISBN 0-552-99982-2