Josep Borrell Fontelles

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Josep Borrell Fontelles
FødtJosep Borrell i Fontelles
24. apr. 1947[1][2]Rediger på Wikidata (76 år)
La Pobla de Segur
BeskjeftigelsePolitiker, samfunnsøkonom, fagforeningsperson, ingeniør Rediger på Wikidata
Embete
  • Europaparlamentets president (2004–2007)
  • medlem av Spanias deputertkammer (3rd legislature of Spain, 1986–1989)
  • medlem av Spanias deputertkammer (4th legislature of Spain, 1989–1993)
  • medlem av Spanias deputertkammer (5th legislature of Spain, 1993–1996)
  • medlem av Spanias deputertkammer (6th legislature of Spain, 1996–2000)
  • medlem av Spanias deputertkammer (Sjuende valgperiode i Spania, 2000–2004)
  • Majadahonda municipal councillor (1979–1983)
  • Minister of Infrastructure and Transport of Spain (1991–1993)
  • Minister of Infrastructure, Transport and Environment of Spain (1993–1996)
  • Minister for Foreign Affairs, European Union and Cooperation (2018–2019)
  • diputado provincial de Madrid (1979–1983)
  • medlem av Europaparlamentet (Sjette europaparlament, 2004–2009)
  • chairman of the joint commission for the European Union (1999–2004)
  • Unionens høye representant for utenriks- og sikkerhetspolitikk (2019–)
  • visepresident i Europakommisjonen (2019–)
  • European Commissioner for A Stronger Europe in the World (2019–) Rediger på Wikidata
Akademisk gradDoktorgrad[3]
Utdannet vedDet tekniske universitetet i Madrid (19641969) (studieretning: luftfartsingeniør)[4]
Universidad Complutense de Madrid (1976) (akademisk grad: doktorgrad)[4]
Stanford University (19741975) (akademisk grad: mastergrad)[4]
Institut français du pétrole (19711972) (akademisk grad: mastergrad)[4]
Universidad Complutense de Madrid (19671972) (akademisk grad: Bachelor in Economics)[4]
EktefelleCristina Narbona (2018–)
Carolina Mayeur (–)
BarnJoan Borrell Mayeur
PartiPartido Socialista Obrero Español (1975–)[5][6]
NasjonalitetSpania
Argentina (2019–)[7]
Medlem avFundación Alternativas[8]
Consejo de Administración de Abengoa (20092016)[9][10]
Utmerkelser
8 oppføringer
Storkorset av Isabella den katolskes orden (2000)[11]
Storkors av Den sivile fortjenstorden (2007)[12]
Storkorset av Karl IIIs orden (1996)[13]
Den konstitusjonelle fortjenstordens medalje (2011)[14]
Dronning Jelenas stororden (2006)[15]
Storkors av Solordenen (2019)[15]
Storoffiser av av Alaouite-ordenen (1996)[15]
1. klasse av Ordenen for fortjenester (2022)[16]
Våpenskjold
Josep Borrell Fontellesʼ våpenskjold

Josep Borrell Fontelles (født 24. april 1947) er en spansk politiker (PSOE). Han er fra 1. desember 2019 Den europeiske unions høye representant for utenriks- og sikkerhetspolitikk.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Josep Borrell Fontelles' foreldre var Joan Borrell (far) og Luisa Fontelles Doll (mor).[17][18]. Han ble født inn i en bakerfamilie i en landsby i de katalanske Pyreneene, og kombinerte skolegangen med å arbeide i bakeriet. I sin ungdom arbeidet han som bygningsarbeider i Düsseldorf, landbruksarbeider i Danmark, oppvaskarbeider i London og drueplukker i Frankrike.[19][20]

Borrell studerte luftfartsteknikk ved Universidad Politécnica de Madrid og tok doktorgrad ved Universidad Complutense de Madrid i økonomi. Han tok ogsta mastergradsstudier ved Stanford University i Palo Alto i California og Institut français du pétrole i Paris.[21]

I 2019 ble han i tillegg til sitt spanske statsborgerskap dessuten argentinsk borger, og begrunnet det med at han ved dette ville hedre minnet om sin far, som vokste opp i Mendoza i Argentina.[22]

Akademiker[rediger | rediger kilde]

Fra 1972 til 1982 underviste han i matematikk ved Universidad Politécnica de Madrids fakultet for luftfartsingeniørutdanning.[21] I 1982 ble han assisterende professor i forretningsmatematikk ved Universitetet i Valladolid.[23] Fra 1975 til 1982 arbeidet han også for Cepsa som ingeniør for systemer og informasjon; dette kombinerte han med sin undervisningsvirksomhet og med lokalpolitisk engasjement.[24][25][26][27]

Politiker[rediger | rediger kilde]

Fra 1979 til 1982 var han som regjeringsmedlem for Comunidad de Madrid ansvarlig for Madridregionens offentlige finanser.

I 1982 ble han generalsekretær for hushold og offentlige utgifter i det spanske finansministerium, og i 1984 ble han statssekretær for finanser.

I perioden 1991–1996 var ganger Spanias minister for offentlige arbeider, transport og miljø.

Borrell var medlem av Europaparlamentet i den sosialistiske gruppen. Han ble valgt til president for Europaparlamentet den 20. juli 2004, og etterfulgte da Pat Cox. Det skjedde etter en avtale mellom sosialister og konservative om å dele presidentposten i valgperioden 2004–2009.[trenger referanse] I den siste halvdel av perioden, fra januar 2007, overtok den tyske konservative politikeren Hans-Gert Pöttering presidentvervet.

I juni 2018 ble han utenriksminister i regjeringen ledet av statsminister Pedro Sánchez.[28]

I det katalanske spørsmål har han i likhet med PSOE og de fleste innen PSC tatt tydelig standpunkt mot den katalanske selvstendighetsbevegelsen.[29]

Han ble i juni 2019 av Det europeiske råd nominert og senere valgt som Den europeiske unionens høye representant for utenriks- og sikkerhetspolitikk. Den formelle utnevnelse i vervet krever godkjennelse av den valgte presidenten for Europakommisjonen.[30][31]

I februar 2021 ba 81 for det meste østeuropeiske medlemmer av Europaparlamentet om Borrells avgang som EUs utenrikspolitiske sjef i et brev til kommisjonspresident Ursula von der Leyen. Han lot seg fremparadere av den russiske utenriksministeren Sergej Lavrov under et besøk i Moskva som ble gjennomført mot noen medlemslands ønsker og som disse mente forårsaket betydelig skade på EUs omdømme og embetets verdighet.[32][33][34]

Etter Det russiske angrepet på Ukraina reiste Borrell med tog til Kiev med EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen, Slovakias statsminister Eduard Heger og andre EU-parlamentarikere i begynnelsen av april 2022 for samtaler med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj.[35] Han var den første europeiske politiker som da snakket om at denne krigen måtte «avgjøres på slagmarken».[36][37] I debatten i august 2022 om EU-innreisebegrensninger for russiske borgere utløst av krav fra Zelenskyj og Estlands statsminister Kaja Kallas, uttalte Borrell seg mot et fullstendig forbud mot russeres innreise i EU og kalte denne ideen «ikke et godt forslag». Han advarte mot å kutte kontakten med den russiske sivilbefolkningen på grunn av krigen.[38]

Akademisk karrière[rediger | rediger kilde]

  • Ingeniør i flyteknikk fra Universidad Politécnica de Madrid.
  • Doktorgrad i økonomi fra Universidad Complutense i Madrid.
  • Kandidat i energiøkonomi fra Institut français du Pétrole i Paris.
  • Kandidat i anvendt matematikk fra University of Stanford, California, USA.
  • Professor i økonomisk analyse ved Fakultetet for økonomisk vitenskap ved Universidad Complutense i Madrid

Politiske poster[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, oppført som Josep Borrell Fontelles, Munzinger IBA 00000022574, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. mars 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d e www.europarl.europa.eu, besøkt 3. oktober 2019[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «Un 55% de caras nuevas en la ejecutiva del PSOE», publisert i El País, utgitt 23. juni 1997, besøkt 17. desember 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «Borrell, tercer presidente español del PE», publisert i ABC (spansk avis), utgitt 20. juli 2004, besøkt 17. desember 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ «Borrell adquiere la doble nacionalidad argentina y española», publisert i El País, utgitt 17. juli 2019[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ web.archive.org, besøkt 6. juni 2017[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ informeanual.abengoa.com, besøkt 3. oktober 2019[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.abengoa.com, besøkt 3. oktober 2019[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ «Real Decreto 38/2000, de 14 de enero, por el que se concede la Gran Cruz de la Orden de Isabel la Católica a don Josep Borrell Fontelles», hefte 13, side(r) 1960, publisert i Boletín Oficial del Estado, utgitt 15. januar 2000[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ «Real Decreto 603/2007, de 4 de mayo, por el que se concede la Gran Cruz de la Orden del Mérito Civil a don Josep Borrell Fontelles», hefte 108, side(r) 19456, publisert i Boletín Oficial del Estado, BOE ID BOE-A-2007-9242, utgitt 5. mai 2007[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ «Real Decreto 994/1996, de 10 de mayo, por el que se concede la Gran Cruz de la Real y Muy Distinguida Orden de Carlos III a don José Borrell Fontelles», hefte 115, side(r) 16601, publisert i Boletín Oficial del Estado, utgitt 11. mai 1996[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ publisert i Boletín Oficial del Estado, BOE ID BOE-A-2011-8197, www.boe.es, utgitt 10. mai 2011, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ a b c side(r) 16, www.europarl.europa.eu, besøkt 3. oktober 2019[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ www.president.gov.ua[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ Iglesias, Leyre (16. september 2018). «El pueblo que quiere borrar a Borrell». El Mundo. 
  18. ^ «Luisa Fontelles Doll». ABC. Madrid: 29. 13. september 1986. 
  19. ^ «The President of the European Parliament». www.europarl.europa.eu. Arkivert fra originalen 13. oktober 2018. Besøkt 11. desember 2018. 
  20. ^ Voice, European (14. juli 2004). «Parliament’s head boy». POLITICO. Besøkt 18. juli 2019. 
  21. ^ a b «Biography». www.exteriores.gob.es. Arkivert fra originalen 17. mars 2018. Besøkt 17. juli 2019. 
  22. ^ Alberola, Miquel (17. juli 2019). «Borrell adquiere la doble nacionalidad argentina y española». El País. 
  23. ^ «BOE.es – Documento BOE-A-1982-15530». www.boe.es. Besøkt 17. juli 2019. 
  24. ^ «Biografía de José Borrell». El Mundo. 14. mai 1999. 
  25. ^ Ramos Melero, Rodolfo (2002). «El camino de España hacia la Unión Europea (1975–2001)» (PDF). TST: Transportes, Servicios y Telecomunicaciones (2): 238. 
  26. ^ «Josep Borrell». Nueva Economía Fórum. Arkivert fra originalen 27. juni 2021. Besøkt 8. oktober 2023. 
  27. ^ «Josep Borrell: un europeísta de largo recorrido». ABC. 2. juli 2019. 
  28. ^ Díez, Anabel (5. juni 2018). «Josep Borrell será ministro de Exteriores del Gobierno de Sánchez». El País (spansk). Besøkt 6. juni 2018. 
  29. ^ Macià, Maria (4. juni 2018). «Josep Borrell, nou ministre d'Exteriors». ElNacional.cat. Besøkt 21. juni 2018. 
  30. ^ «European Council appoints new EU leaders - Consilium». www.consilium.europa.eu. Besøkt 18. juli 2019. 
  31. ^ «Council adopts new list of Commissioner candidates». www.consilium.europa.eu (engelsk). Besøkt 27. november 2019. 
  32. ^ „Erniedrigende“ Moskau-Reise: EU-Parlamentarier drängen Außenbeauftragten Borrell zum Rücktritt. I: Der Spiegel, 9. februar 2021, lest 4. september 2023.
  33. ^ Eric Bonse: EU-Chefdiplomat unter Druck. I: Die Tageszeitung, 9. februar 2021, lest 4. september 2023.
  34. ^ Carsten Volkery: Peinlichkeiten in Serie – Kritiker empfehlen Josep Borrell „weniger laut“ zu denken. I: Handelsblatt, 19. oktober 2022, lest 4. september 2023.
  35. ^ Von der Leyen in Kiew - Deutliches Zeichen der Unterstützung. I: Tagesschau.de, 8. april 2022, lest 12. april 2022.
  36. ^ Borrell: Kriege werden auf dem Schlachtfeld entschieden. I: EU-Info Deutschland, 11. april 2022, lest 25. juni 2022.
  37. ^ Eric Bonse: Sieg auf dem Schlachtfeld? I: Die Tageszeitung, 16. spril 2022, lest 25. juni 2022.
  38. ^ Lea-Katharina Krause: EU-Außenbeauftragter Borrell gegen Einreiseverbot für russische Staatsbürger. I: Die Zeit, 28. august 2022.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]