Johan Willem Beyen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Johan Willem Beyen
Johan Willem Beyen i 1952
Født2. mai 1897[1][2][3]Rediger på Wikidata
Utrecht
Død29. apr. 1976[1][2][3]Rediger på Wikidata (78 år)
Haag
BeskjeftigelseBankier, diplomat, politiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Nederlands utenriksminister (1952–1956)
  • ambassador of the Netherlands to France (1958–1963)
  • ambassadør Rediger på Wikidata
Akademisk gradPh.d.
Utdannet vedUniversitetet i Utrecht
Partipartiløs
NasjonalitetKongeriket Nederlandene
Medlem avMont Pelerin Society
UtmerkelserStorkors av Republikken Italias fortjenstorden
Storoffiser av Oranje-Nassau-ordenen

Johan Willem Beyen (1897–1976) var en nederlandsk bankmann og utenriksminister. I 1954 gav han navn til Beyen-planen, som gikk ut på å etablere en tollunion mellom «de seks» (Frankrike, Tyskland, Italia og Benelux-landene). Dette forslaget gav støtet til etableringen av Det europeiske økonomiske fellesskap og Roma-traktaten i 1957. Det akademiske året 1981-82 ved Collège d'Europe var oppkalt etter ham.

EU regner ham som en av sine grunnleggere.[4]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Johan Willem Beyen ble født den 2. mai 1897 inn i en velstående familie og tilbrakte en bekymringsløs barndom i Utrecht. Han fikk en internasjonal utdannelse med vekt på litteratur og musikk, og i jus.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Etter avsluttede jus-studier i Utrecht i 1918, begynte han i finansdepartementet. Derfra hadde han forskjellige stillinger i næringslivet til han i 1924 blant annet var leder av Unilever.[5]

Under andre verdenskrig oppholdt Beyen seg i London, og spilte en viktig rolle under Bretton-Woods-konferansen. Han representerte Nederland i Verdensbanken og fra 1948 hadde han den samme rolle i IMF.[4]

Beyen er blant de mindre kjente av pionerene bak EU. De som kjente ham, fant i Beyer en mann med stor sjarme og evne til å knytte kontakter i sosiale sammenhenger. Hans interesser var internasjonalt rettet.[4]

Beyen-planen tok utgangspunkt i at det økonomiske samarbeidet skulle omfatte hele økonomien, ikke bare kull og stål. Beyen tok utgangspunkt i Benelux-avtalen fra 1944. Paul-Henri Spaak satte Beyens plan sammen med en fransk plan for atomenergifellesskap. Under Messina-konferansen i 1955 ga Beyen uttrykk for at en europeisk politisk enhet ikke kunne oppnås uten et felles marked, med et visst felles ansvar for den økonomiske og sosiale politikk og overnasjonal overhøyhet. Dette vant gjenklang under konferansen. De seks deltakende landene vedtok deretter i 1957 Roma-traktaten.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Johan W. Beyen, Munzinger IBA 00000004968, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Biografisch Portaal, «Johan Willem Beijen», Biografisch Portaal number 47306764[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d Anonymous (16. juni 2016). «Grundlæggerne af EU - Europæiske Union - European Commission». Europæiske Union (engelsk). Arkivert fra originalen 25. desember 2018. Besøkt 6. juni 2018. 
  5. ^ Europäische Kommission: Johan Willem Beyen – Ein Plan für einen gemeinsamen Markt Arkivert 18. april 2017 hos Wayback Machine. EUs internettside