Hopp til innhold

Helligtrekongersdag

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
De tre zoroastristiske prestene, ofte kalt de hellige tre konger. Mosaikk fra 500-tallet i basilikaen Sant' Apollinare Nuovo i Ravenna i Italia. Øverst står navnene deres skrevet: Balthasar, Melchior og Kaspar.

Helligtrekongersdag, eller trettendedagen, er en kirkelig festdag som feires 6. januar. Dette er den tolvte dagen etter juledagen 25. desember (første juledag), og på folkemunne kalles dagen stadig trettende dag jul. Dagen ble feiret til minne om Jesu dåp og de tre vise menn.

Inntil festdagsreduksjonen i 1771 var trettendedagen en offentlig helligdag i Norge. Mange steder ble dagen markert også etter at den ikke lenger var helligdag.

På eldre svensk snakket man om såvel tolftedag og trettondag jul. I Storbritannia kalles dagen Twelfthday eller Epiphany. Også på norsk brukes navnet epifani, som betyr åpenbaring, særlig innen Den katolske kirke og Den ortodokse kirke. I Tyskland kalles dagene mellom juledagen og trettende-dagen for die Zwölften. I Finland kalles dagen Loppiainen og er fortsatt helligdag.

Bakgrunn og tradisjoner

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunnen for dagen er beretningen i Matteus evangelium kapittel 2, vers 1 – 2, i Bibelen, hvor det står:

«Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tiden Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem og spurte: «Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi har sett hans stjerne gå opp, og vi er kommet for å hylle ham.»[1]

I den opprinnelige, greskspråklige teksten som beskriver dette, betegnes disse personene som mágoi (gres: μάγοι, flertall av μάγος mágos), noe som i samtiden blant annet var en betegnelse for Perserrikets zoroastriske prester, som hadde innsikt i astrologi og drømmetydning. Evangelisten forteller verken at «de vise» var hellige, tre eller konger, og disse detaljene er kommet til i tradisjonen. Denne tradisjonen ble heller ikke brutt med tradisjonen i den danske og norske kirke på 1500-tallet.[klargjør]

Det eldste navnet var epifania eller epifaniadagen («åpenbarelsesdagen»), og den ble en kirkelig høytidsdag i løpet av 300-tallet. I likhet med den eldre østerlandske kirken feirer den greske kirken fortsatt denne dagen til minne om Jesu dåp. Selv innen den vesterlandske kirken feires opprinnelig dagen som Jesu dåpsdag (derav navnet Balneatio), men med dette knyttet kirken også til minnet om hans åpenbarelse («epifani») for den hedenske verden. Denne åpenbarelsen representeres av de tre vise mennene, derav det eldre navnet helligtrekongersdag. I middelalderen ble dagen i vest knyttet utelukkende til åpenbarelsen, noe den fortsatt er innen den romersk-katolske og lutherske kirken. Dagen betraktes i disse kirkene som misjonssøndag.

Forklaringen på at tradisjonen ble bevart i Danmark, er antagelig at man siden middelalderen hadde gjort pilegrimsreiser til det ikke alt for fjerne Köln i Tyskland, hvor de antatte tre kongers relikvier ble oppbevart og tilbedt.

I Norge ble helligtrekonger ofte omtalt som «den gamle juledagen», hvor man spiste julemat og hadde trearmede lysestaker på bordet («helligtrekongers lys»). Man drakk også en skål for et godt år. Fulgte man den gamle folkelige overtro, skulle man om aftenen holde seg innendørs, for da begynte «den ville jakt», hvor overnaturlige vesener jaget over himmelen eller jorden. Det man drømte om natten, ville også skje i virkeligheten. Trettendedagen var også en viktig merkedag for været. Ble været fint og klart, lovet det godt for grøden. Været denne dag ville vare i 13 dager. Nå begynte den kaldeste del av vinteren. Dagen var også kjent som «avfaredag», fordi julefeiringen nå var omme, og gjestene tok hjem.[2]

I Setesdal kaltes helligtrekonger også «tolvtiddagsrusen», da folk drakk, danset og slåss ett helt døgn, og foreldrene fryktet for å få sønnene hjem på en båre. Under feiringen i 1824 gikk det så vilt for seg at en hel gårdsplass var fylt med blod. Flere ble trampet ned under tumultene, og en dreng svevde mellom liv og død. Etter denne episode inntraff en stor religiøs vekkelse.[3]

primstaven er dagen merket med tre kroner eller kors.

Etter at dagen opphørte å være helligdag, ble den mange steder videreført som en prikkedag, en «halv-helligdag» da tjenestefolket skulle ha fri og minst mulig skulle gjøres.[4]

I Danmark

[rediger | rediger kilde]
De hellige tre konger på katedralen i Strasbourg.

I Danmark markeres helligtrekonger ofte ved tenning av et helligtrekongerslys, som enten er et tredelt lys eller tre lys i en tredelt stake. I mange familier fjernes julepynten først til helligtrekonger, som avslutter de tolv juledager.

På øyene Agersø og Omø feires helligtrekongersaften med en visittur med masker kalt helligtrekongersløb.[5]

På den vestlige del av Ærø feires dagene omkring helligtrekonger med en spesiell tradisjon. Utkledd fra topp til tå går man rundt på besøk fra hus til hus. Under besøket blir historier fortalt med forvrengt stemme, med utgangspunkt i det lokale liv. Man får servert kirsebærvin, som man må drikke gjennom sugerør for ikke å ta masken av og avsløre identiteten.[6] Utover Ærø kler man seg også ut på Als.[7]

I Rønne er der helligtrekongersaftenopptog med en glasstjerne forrest, båret av den viseste av de tre, kalt «stjernebæreren».[8]

I Sverige og svensktalende Finland

[rediger | rediger kilde]

I den svenske kirke og den svensktalende del av den evangelisk-lutherske kirke i Finland brukes ikke betegnelsen helligtrekongersdag. Her tales om «trettondedag jul» eller bare «trettondedagen», som i Sverige og Finland fortsatt inngår blant de alminnelige helligdager. I sitt skuespill kaller William Shakespeare natten «Twelfth Night».

Trettondedag jul er den siste store helligdagen i den kirkelige feiring av julen. Det definitive sluttpunkt settes i Sverige og i det svenskspråklige Finland på tjugondedag jul, det vil si trettondedagens såkalte oktavdag en uke senere.

I spansk tradisjon heter dagen El dia de los Reyes magos, de tre vise menns dag, og dagen feires 6. januar. Den 5. januar setter barna ut sine gamle sko på vinduskarmen. Når de våkner om morgenen dagen er skoene erstattet av julegaver.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Nettbibelen». Bibelselskapet. Besøkt 17. desember 2020. 
  2. ^ «13. dag jul». Aktiv i Oslo. Besøkt 17. desember 2020. 
  3. ^ Valerie Kubens: "Slik ble Sørlandet KrF-land" Arkivert 16. august 2016 hos Wayback Machine. (Død lenke)
  4. ^ Hallvard M. Hoftun (1981). Suldal kultursoge. Gamle Suldal. Suldal kommune. s. 226-227. 
  5. ^ «De faste Arrangementer». agersoe.nu. Arkivert fra originalen 3. november 2017. Besøkt 8. desember 2019. 
  6. ^ Helligtrekonger med masker og massagepiger | Ærø | Fyens.dk
  7. ^ «På Als fejres helligtrekonger stadig». kristeligt-dagblad.dk. 7. januar 2019. Besøkt 8. desember 2019. 
  8. ^ «Julen blev båret ud med pragt og stjernemesse». dr.dk. 6. januar 2015. Besøkt 8. desember 2019. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]